Holden-utvalget (covid-19)

Samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak (covid-19) er et norsk ekspertutvalg ledet av Steinar Holden, oppnevnt for å gi Norges regjering samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak under covid-19-pandemien.

Ekspertgruppen var ikke et offentlig utvalg, og "Holden-ekspertutvalget (covid-19)" må ikke forveksles med "Holdenutvalget", de offentlige utredningene om lønnsdannelsen og makroøkonomi ledet av Holden. Selv om rapportene fra ekspertgruppen på folkemunne har blitt kalt for Holden-utvalget, er det riktigere å omtale dem som "rapporter fra Holden-gruppen"

Rapporter fra Holden-gruppen

Utvalget har underveis hatt ulike medlemmer, se oversikt lenger ned.

Oppdragsgiver for Holden-I til Holden-III var Helsedirektoratet, og rapportene er publisert på helsedirektoratets hjemmesider.

Oppdragsgiver for Holden-IV var Helse- og omsorgsdepartementet, og rapportene er publisert på departementets hjemmesider.

Totalt har følgende rapport blitt levert:

• Holden-I (covid-19). 7. april 2020
• Holden-II (covid-19). 27. april 2020
• Holden-utvalget (covid-19) Forlenget juleferie 2020. 20. november 2020
• Holden-III (covid-19) del 1. 15. februar 2021
• Holden-III (covid-19) del 2. 15. mars 2021
• Holden-IV (covid-19) del 1. 25. januar 2022
• Holden-IV (covid-19) Innspill 10. februar 2022
• Holden-IV (covid-19) Hovedrapport 6. april 2022

Formål

Finansministeren og helse- og omsorgsministeren har gjennom koronapandemien gitt ulike mandat til en uavhengig ekspertgruppe for å utarbeide samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak. Utvalgets rapporter ble offentlige etter regjeringens beslutning. Analysene skulle kunne inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for videre tiltak., og utvalget skulle bistå Helsedirektoratet med løpende økonomifaglige vurderinger. Vurderingene ble basert på oppdaterte tall og beregninger fra Folkehelseinstituttet om smittespredning og effekter av iverksatte tiltak.

Kunnskapsinnhenting

Nedstengingen 12. mars 2020 skjedde raskt, og det ble ikke gjort noen analyser av de samfunnsmessige kostnadene av tiltakene. Det fantes lite kunnskap om effekten av ulike tiltak. Etter nedstengingen tok Finansdepartementet initiativ til å analysere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ulike tiltak.

Helsedirektoratet, som har ansvar for å vurdere forholdsmessighet i henhold til smittevernloven, gjennomførte ingen vurderinger av konsekvenser, verken samfunnskonsekvensene eller byrden av tiltakene, i tiden før Holdenutvalgets første rapport 7. april 2020.

Skoler og barnehager

Holden-utvalget konkluderte i april med at stengte skoler og barnehager var det tiltaket som hadde høyest samfunnsøkonomisk kostnad. Utvalget pekte også på at stengingen hadde negative sosiale konsekvenser, og at tapt læring kunne få store konsekvenser for barn og unge livet ut.

Strategi

Tidlig i pandemien stod myndighetene i prinsippet overfor tre hovedalternativer i håndteringen av pandemien:

1. En mulighet var en Brems-strategi, der spredningen av pandemien blir dempet slik at helsevesenet ikke blir overbelastet, men der man likevel tillater at smitten går gjennom befolkningen.
2. En annen mulighet var en Slå-ned- (eller Kontrollstrategi), der målet er å slå ned pandemien og deretter holde den nede på et lavt nivå.
3. Den tredje muligheten var en Eliminer-strategi, der målet er fjerne smitten gjennom meget strenge smitteverntiltak.

I rapporten fra mai 2020 ga utvalget en tydeligere anbefaling om en «hold nede»-strategi. Utvalget påpekte at «bremsscenarioet har vesentlig større økonomiske skadevirkninger fra selve epidemien, i form av atferdsendringer og sykefravær som begrenser etterspørsel og produksjon.» I rapporten ble det gjennomført beregninger med ulike forutsetninger om muligheter for og kostnader ved å holde smittenivået under kontroll. En slå-ned-strategi ville være best dersom smittenivået kunne holdes nede med relativt lave kostnader. Slå-ned-strategien kunne også være å foretrekke selv om det skulle være mer kostbart og krevende, og isolert sett dyrere enn en stabil brems-strategi. Årsaken var at en brems-strategi også kunne vise seg krevende, og i så fall bli mer kostbar enn selv et ustabilt hold-nede-scenario. Konklusjonen ble at det minst kostbare samlet sett var å sikte på en fortsatt slå-ned-strategi.

I rapporten fra mars 2021 belyste utvalget at vaksinering av befolkningen vil etter hvert endre denne valgsituasjonen. I en befolkning som innen en forutsigbar og relativt kort tidsperiode oppnår stor grad av immunitet gjennom vaksinering, vil konsekvensene av å miste kontrollen med smitteutviklingen stadig bli mindre dramatisk. Dette innebærer at behovet for kraftig innstramming i en ustabil brems-strategi blir stadig mindre. Samtidig som dette skjer, vil det optimale tiltaksnivået bli stadig lavere. På et punkt vil det være hensiktsmessig å skifte fra en Slå-ned eller kontroll-strategi, til en strategi der man gradvis åpner opp samfunnet.

Holden-I (covid-19)

Første utvalg ble opprettet 25. mars 2020. Utvalget leverte første leveranse 7. april 2020 (13 dager etter opprettelse).

Mandat Holden-I (covid-19) del I

Det nedsettes en ekspertgruppe som skal vurdere samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak. Slike vurderinger skal gjennomføres ved endringer av eksisterende tiltak og beslutninger om nye tiltak. Det skal utredes hvordan de negative økonomiske konsekvensene av gjeldende smitteverntiltak kan reduseres ved bedre målretting av tiltakene.

Oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Analysene skal kunne inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for videre tiltak.

Målet med tiltakene som er iverksatt er at den som er smittet, ikke smitter andre. Strategi, tiltaksnivå og innretning er i hovedsak fastsatt frem til og med 13. april. En ny beslutning skal tas 8. april. Frem til dette tidspunktet er det avgjørende å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for endring av tiltak slik at negative virkninger kan reduseres samtidig som eksisterende tiltak kan forbedres og eventuelt nye tiltak utvikles. Tiltak skal vurderes med tanke på om det er mulig å justere dem slik at de fortsatt gir god effekt, men samtidig tilpasses slik at de negative konsekvensene av tiltakene blir minst mulige. Dersom det er tiltak som vurderes som særlig skadelige for økonomien bør det vurderes om de kan erstattes av andre tiltak.

Gruppen skal primært beregne de realøkonomiske virkningene av tiltakene. Ekspertgruppen skal gjøre samfunnsøkonomiske beregninger som grunnlag for å velge og dimensjonere ulike tiltak for å redusere smittespredning og få fram de avveininger som bør gjøres. Et viktig formål er å få fram alternativer som kan minimere negative samfunnsvirkninger. Beregningene må belyse og vurdere hvordan usikkerhet bør håndteres og hvordan data kan hentes inn for å gjøre avveiningene sikrere.

Betydningen av alternative/supplerende tiltak til smittevern skal også vurderes, herunder økt kapasitet i helsevesenet og beskyttelse/isolasjon av grupper som er særlig sårbare ved smitte. Gruppen skal også kunne komme med forslag til optimering av tiltaksmiks innenfor aktuelle hovedvalg basert på samfunnsøkonomiske avveininger.

Vurderingene baseres på oppdaterte tall og beregninger fra FHI om smittespredning og effekter av iverksatte tiltak. FHI vil levere best mulig kunnskapsgrunnlag for hvordan de ulike tiltakene virker på smittespredning.

Gruppen skal kunne bistå Helsedirektoratet med løpende økonomifaglige vurderinger. Gruppens leveranser vil måtte innpasses tidsmessig til de planlagte beslutningsprosessene i regjeringen. Første rapport skal leveres innen 6. april og tilpasses tidsmessig behov for beslutninger om endringer av tiltak. Det må også påventes at det vil bli behov for tilpasning av tiltak etter dette. Videre leveranser fra gruppen må avklares ut fra behov. Gruppens rapporter blir offentlige så snart regjeringen har tatt beslutninger om smitteverntiltak.

Holden-II (covid-19)

Andre utvalg mottok mandatet den 22. april 2020, og leverte rapporten 27. mai 2020.

Mandat Holden-II (covid-19)

"Mandatet til gruppen viser til at videre leveranser etter den første rapporten skal avklares ut fra behov. Vi ønsker også fremover å bruke ekspertgruppen til støtte i arbeidet med et godt beslutningsgrunnlag for fremtidige tiltak og strategivalg.

Vi er bedt om å gjøre vurderinger av smitteverntiltak i Norge og har behov for støtte i beregninger til disse. Vi har i første omgang behov for vurderinger fra dere mot slutten av mai. Det vil etter all sannsynlighet også bli behov for vurderinger inn mot slutten av juni.

Som allerede gitt i mandatet, bes ekspertgruppen om å bidra med samfunnsøkonomiske vurderinger av aktuelle justeringer av tiltak og ved beslutninger om ev. nye tiltak inn mot disse tidspunktene. Det kan også bli behov for vurdering av enkeltsaker med kortere frist.

Vi ser for oss to typer leveranser fra ekspertgruppen i tiden frem til sommeren.

For det første bes gruppen bidra med vurderinger av strategi for å håndtere situasjonen over noe lengre tid. Det forventes å komme mer kunnskap om sykdommens immuniserende effekt og sannsynlighet for vaksine i de neste ukene. Som en del av dette vil det være ønskelig med en oppdatering av tidligere beregninger med nye tall, med en vurdering av usikkerhet og risiko. Det bes om at gruppens analyse av scenarioer for norsk økonomi og smitteutvikling oppdateres i lys av utviklingen i smitten, smitteverntiltak, økonomien og økonomiske tiltak.

For det andre er det behov for samfunnsøkonomiske vurderinger av endring av smittevernstiltak. Det omfatter også mulige modeller for differensiering av tiltak etter geografi eller risikogrupper og justeringer for å beskytte grupper som er særlig sårbare for konsekvensene av tiltakene. Som grunnlag for arbeidet vil Helsedirektoratet snarlig gi gruppen oversikt over de mest aktuelle justeringene, lettelsene og ev. nye tiltakene som er til vurdering eller som man antar vi kunne bli aktuelle i tiden fremover. Gruppen kan gjøre vurderinger av alle aktuelle justeringer, lettelser og ev. nye tiltak som er aktuelle gjennom hele epidemien, og etablere en prioritert liste over tiltak som bør lettes på ut fra kostnadssiden og gitt at det er mulig smittemessig innenfor valgt strategi.

Vi ber om at gruppen vektlegger kunnskapen som stadig er i utvikling om følgende momenter, basert på punkter gruppen pekte på i sin første rapport:

• Estimater av forskjeller i helsegevinster mellom ulike strategier basert på data fra Norge og sammenlignbare land som Sverige og Danmark

• Hvordan ulike tiltak påvirker smittespredning, og om de ev. kan gjøres mindre inngripende på en forsvarlig måte
• Erfaringene med tiltakene så langt, og mulige konsekvenser ved videreføring, inkludert om tiltakene kan gjennomføres over tid med tilstrekkelig etterlevelse

Det er også av interesse at gruppen tydeliggjør vurderingene av de økonomiske konsekvensene av negative helseeffekter av smittevernstiltakene for andre sykdomskategorier enn covid-19. Det kan gjelde direkte helsekonsekvenser av tiltakene og det kan gjelde en vurdering av helsekonsekvensen ved fortrengt behandling av andre grupper i en realistisk håndtering av kapasitetsbehovet i helsevesenet."

Holden-utvalget (covid-19) Forlenget juleferie 2020

Holden-utvalget om forlenget juleferie ble opprettet 17. november 2020, og leverte endelig rapport 20. november 2020 med tittelen Tvungen ferieuke i desember: Virkninger på norsk økonomi. Analysene skulle inngå som en del av Helsedirektoratets beslutningsgrunnlag for å nytten av og tiltak i forbindelse med utvidelse av juleferien.

Problemstilling

Hva er de samfunnsøkonomiske kostnadene av å stenge ned aktiviteten i norsk økonomi tre uker i julen - en forlenget juleferie - med formål om å dempe spredning av pandemien?

Konklusjon

En tvungen ferieuke i desember vil ha betydelige økonomiske effekter. Avhengig av hvor omfattende nedstenging det er snakk om, kan tiltaket medføre redusert bruttonasjonalprodukt på mellom 8 og 18 milliarder. Det tilsvarer om lag 0,3 til 0,7 pst. av Fastlands-BNP i 2019 i basis- og 2018-priser.

Til sammenligning anslo SSB i september at Fastlands-BNP vil falle 3,2 pst. i 2020, mot en anslått vekst på 2,5 pst. noen måneder før koronapandemien var et faktum. Fra februar til april 2020 falt Fastlands-BNP omtrent 11 pst., ifølge tall fra månedlig nasjonalregnskap. Siden har aktiviteten tatt seg opp igjen.

Utgiftene til koronarelaterte tiltak over statsbudsjettet er allerede svært høye. I Nasjonalbudsjettet 2021 anslo regjeringen at vedtatte og foreslåtte tiltak for å møte koronapandemien summerer seg til snaut 130 milliarder kroner i 2020.

Noen næringer vil bli svært hardt rammet av en tvungen nedstenging, mens for andre er effekten nærmest ubetydelig. Et viktig spørsmål er hvordan tapet ved redusert bruttoprodukt blir fordelt.

Dersom det etableres omfattende inntektssikringsordninger, vil husholdningene ikke lide større økonomisk tap. Dersom man i stedet pålegger husholdninger å ta ut sommerferien i desember, bærer de i praksis en vesentlig del av tapet. Foretakene bærer tap gjennom redusert driftsresultat. Hvis de faste kostnadene er store, kan tapene bli betydelige.

En tvungent forlenget juleferie vil innebære kraftige begrensninger på befolkningens vanlige aktiviteter, og omfanget av sosial kontakt, som vil ha betydelig velferdseffekter utover det som fremkommer i redusert verdiskaping. Disse virkningene har vi ikke tallfestet.

Vår rapport ser bare på kostnader ved tiltaket, og inkluderer ikke gevinster i form av redusert smittespredning. Redusert smittespredning vil ha positive effekter på økonomi og samfunn, som vi ikke har vurdert.

Holden-III (covid-19)

Tredje utvalg ble opprettet 2. februar 2021, hvor første leveranse (del 1) ble levert 15. februar 2021 og andre leveranse (del 2) ble levert 15. mars 2021.

Mandat Holden-III (covid-19)

"Det er behov for kunnskapsstøtte som grunnlag for regjeringens beslutninger om strategier og valg av tiltak i pandemien, både på kort sikt og lengre sikt. Behovet for slik kunnskap og vurderinger vil være fasedelt avhengig av utvikling og beslutningstidspunkt for regjeringen. Strategier og tiltak for å håndtere pandemien har vesentlige samfunnsøkonomiske konsekvenser og det er derfor viktig å få styrket beslutningsgrunnlaget for de valgene regjeringen må ta.

Foreløpig vil det være behov for vurderinger i to omganger, en på kort sikt og en annen med litt lengre frist. I første omgang vil være behov for en vurdering som grunnlag for eventuelle endringer i nasjonale tiltak som gjelder i dag. Vi ber om at første del av gruppens vurdering leveres i uke 6. Nærmere dato avtales med oppdragsgiver.

Videre er det behov for vurderinger knyttet til strategier og valg av tiltak som tar oss ut av pandemien gjennom 2021. Her vil fremdrift på vaksinering og smitteutvikling være viktige premisser. Tentativt tenker vi levering her i løpet av uke 10.

Nærmere avtale om leveringsdato avtales med oppdragsgiver.

Regjeringen opererer med forenklet tre scenarier fremover.

• Optimistisk scenario: I dette scenarioet godkjennes flere vaksiner og tilbudet fra produsentene økes, slik at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske. Resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommerferien. Muterte varianter av viruset får ikke fotfeste og holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Det kommer positive data for vaksinenes virkning på infeksjon og smittsomhet. Utviklingen er lovende i hele Europa. I beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren. I dette scenarioet vil behovet for mange av de økonomiske tiltakene avta allerede i 2. kvartal, og de fleste tiltak for å kompensere inntektsbortfall og tapt omsetning kan avvikles i løpet av 2. kvartal. Hovedmål for den økonomiske politikken i dette scenarioet må være å få folk tilbake i jobb så raskt som mulig, kanskje allerede frem mot sommeren. Da må mye aktivitet planlegges og forberedes tidlig, kanskje fra påske. 1.Mandat og gjennomføring 12
• Mellom-scenario: I dette scenarioet rokker enkelte hendelser ved viktige forutsetninger for det optimistiske scenarioet. Vaksineleveranser blir forsinket og muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien. Resten av den voksne befolkningen blir tilbudt vaksine før året er omme. Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten. Alle smitteverntiltak, med unntak av råd om hygiene og å holde seg hjemme ved sykdomssymptomer, vil kunne avvikles ved årsskiftet. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare lenger, trolig over sommeren og et stykke utover høsten.
• Pessimistisk scenario: I dette scenarioet faller viktige forutsetninger på flere områder. Det lykkes ikke å få vaksinert en tilstrekkelig høy andel av befolkningen til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året, enten fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner, det oppstår bivirkninger eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive, slik at man må begynne vaksinering på nytt. Muterte varianter dominerer smittespredningen. Smitteverntiltak opprettholdes og videreføres gjennom sommeren og ut på høsten. Befolkningens oppslutning om smitteverntiltak er ikke like god som før. Kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare gjennom hele 2021.

For å få et godt beslutningsgrunnlag er det behov for gode vurderinger av hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av ulike strategier og tiltak. Det vil gjelde for alle tre scenarier. Det er to forhold som er helt avgjørende for hvilket scenario vi havner i. Det ene er utrulling og effekt av vaksinasjon og det andre er mulig utvikling på virusvariasjoner fremover. Av forhold som vi selv har bedre kontroll på skal fremheves kapasiteten til behandling og TISK-arbeid. Dette er fortsatt en beskrankning, og utviklingen her bør vurderes. Forutsetninger og vurderinger på usikkerheten i disse forholdene vil FHI og Hdir kunne bistå med.

Det er behov for analyser av samfunnsøkonomiske virkninger av alternative handlingsstrategier gitt en utvikling som i scenario 1, 2 og 3 på eksogene faktorer.

• Det bes om at det settes opp noen alternative hovedstrategier for håndteringen av pandemien fremover. Disse bør bl.a. skille seg fra hverandre på
  • hvor stor vekt de legger på innreiserestriksjoner vs. kontaktreduserende tiltak i
  • hvor streng kontroll på smitten man sikter mot, f.eks. ned til et lavt nivå, et nivå omtrent som i dag og et alternativ med et høyere nivå.
  • vurderingen av nasjonale tiltak versus lokalt avgrensede tiltak
• Hvordan vurderes disse ulike strategiene for håndtering av pandemien gitt utvikling som i hhv. scenario 1, 2 og 3 på eksogene faktorer?
• Sammenhengen mellom vaksinestrategi og strategi for åpning av samfunnet. Analysen bør kunne legge grunnlaget for å drøfte spørsmål rundt hva en bør åpne først, og når det bør gjøres. Vurderingen bør inkludere en samfunnsøkonomisk analyse av virkningene og gevinster knyttet til å åpne for større smittespredning etter at risikogruppene er vaksinert.
• Det vurderes hvordan tiltaksnivå og innretning optimalt bør innrettes i ulike strategivalg, jf. rammeverk for nytte-kostnadsanalyser av tiltak ved nedstenging av næringsaktivitet, eventuelt utvidet til resten av samfunnet.
• Vurderingene gjøres med samfunnsøkonomisk analyse der konsekvensene for helse (død, sykdom og kapasitet i helsevesenet) vurderes sammen med øvrige samfunnsøkonomiske virkninger. Analysen bør drøfte fordelingsvirkninger.

Gitt usikkerhet om hvilket scenario som er mest realistisk og analysen av konsekvensene av ulike strategier i de forskjellige scenarioene, hva er samlet anbefalt strategi for håndtering av pandemien fremover?"

Hovedlinjer Holden-III (covid-19) del I

Første leveranse fra Holden-III gjorde vurderinger av eventuelle endringer i gjeldende nasjonale tiltak, med hovedvekt på innreiserestriksjoner og tiltak for å bremse importsmitte.

Sammendrag og hovedkonklusjoner (ingress)

Det er fremdeles riktig å sikte mot et lavt smittenivå. Men utsikter til vaksinering, og erfaringen vi har med effektivt å slå ned lokale utbrudd, betyr at behovet for en sikkerhetsmargin er mindre enn i fjor vår. Det gjelder også når vi tar høyde for mer smittsomme virusvarianter.

Hvor lavt smittenivå man sikter mot må ses i sammenheng med hvilke smitteverntiltak det vil kreve. Det er ikke ønskelig å sikte mot «lavest mulig». Smitteverntiltak må oppnå ønsket effekt på smittespredning med lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Dette taler for en innretning som innebærer bruk av målrettede smitteverntiltak og at man unngår bruk av kraftige tiltak i områder med lav smitte. Gruppen anbefaler å vektlegge lokale framfor nasjonale tiltak, og at det samtidig etableres systemer som effektivt reduserer risikoen for importert smitte fra innreisende. Dersom slike systemer kommer på plass, kan innreisebegrensninger lempes på, noe som vil gi gevinster. Anbefalingen om å legge vekt på lokale tiltak og fortsatt holde kontroll på importsmitte innebærer også at vi mener behovet for nasjonale tiltak er mindre nå.

Hovedlinjer Holden-III (covid-19) del II

Andre leveranse fra Holden-III hadde som utgangspunkt å bidra til vurderingsgrunnlaget for veien ut av pandemien gjennom 2021. Rapporten drøftet strategi for utfasing av tiltak, en effektiv vaksinestrategi og drøftet nytte-byrde forholdet av ulike smitteverntiltak.

Sammendrag og hovedkonklusjoner (ingress)

Utfra en samfunnsøkonomisk vurdering er det mye å tjene på å gjøre gode valg også mot slutten av pandemiperioden. Det gjelder både for innretting av tiltak og utforming av vaksinestrategi.

Vi har drøftet og modellert bruk av lokale målrettede smitteverntiltak kontra nasjonale tiltak. Konklusjonen er at det ligger en klar gevinst i å slå ned og holde smitten nede med lokale tiltak, og begrense tiltaksbyrden i områder med lav smitte. Vi har også drøftet og modellert hvordan vaksinestrategien bør innrettes fremover. Her er konklusjonen at vi tilrår sterkere prioritering av områder med vedvarende høyt smittetrykk enn dagens fordeling innebærer. Både modellberegningene og de teoretiske konklusjonene støtter opp under dette. Siden vi fortsatt må regne med et ganske høyt smittetrykk, med tilhørende helsetap og behov for relativt strenge tiltak, er det viktig å innrette vaksinestrategien mer effektivt.

De vurderinger og modelleringer som gruppen har gjort indikerer at det fortsatt er behov for å holde smittenivået nede med nødvendige tiltak. En betydelig reduksjon i tiltaksnivå kan først skje når større befolkningsgrupper er vaksinert. På et visst tidspunkt før vaksineringen er fullført vil det være riktig å slippe opp på smitteverntiltak i betydelig grad. Det er behov for nærmere analyser av når dette bør skje.

Fortsatt behov for å holde smitten nede fremover gjør det viktig å innrette smitteverntiltakene mest mulig effektivt og løpende veie nytte mot kostnad. Rapporten inneholder et prioriteringskart og nytte-kostnadsvurderinger av smitteverntiltak. Ved nedtrapping av tiltak bør man først fjerne dem som har størst tiltaksbyrde i forhold til smitteverneffekten. Man bør samtidig vurdere økt målrettet bruk av massetesting og økt bruk av munnbind.

Holden-IV (covid-19)

Den fjerde ekspertgruppen ble opprettet 13. januar 2022 av Helse- og Omsorgsdepartementet. Første delrapport ble levert til departementet 25. januar 2022 og publisert offentlig 1. februar 2022. Innspill til avvikling av isolasjonsplikt ble levert 10. februar 2022. Hovedrapporten ble levert 11. mars 2022 og publisert 4. april 2022.

Medlemmer av Holden-I (covid-19)

• Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder)
• Hilde Bjørnland, Handelshøyskolen BI
• Thomas von Brasch, Statistisk sentralbyrå
• Kjersti Næss Torstensen, Norges Bank
• Jon Magnussen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Erik Magnus Sæther, Oslo Economics
• Tone Evje, Nærings- og fiskeridepartementet
• Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet
• John-Arne Røttingen, Forskningsrådet

Det faglige sekretariatet bestod av:

• Vegard Hirsch, (leder) Finansdepartementet
• Lars Fjell Hansson, Finansdepartementet
• Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet

Medlemmer av Holden-II (covid-19)

• Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder)
• Thomas von Brasch, Statistisk sentralbyrå
• Kjersti Næss Torstensen, Norges Bank
• Jon Magnussen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Erik Magnus Sæther, Oslo Economics
• Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet
• John-Arne Røttingen, Forskningsrådet
• Katrine Vellesen Løken, Norges Handelshøyskole

Det faglige sekretariatet bestod av:

• Vegard Hirsch, (leder) Finansdepartementet
• Lars Fjell Hansson, Finansdepartementet
• Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet
• Beate M. Huseby, Helsedirektoratet
• Per-Morten Larsen, Arbeids- og sosialdepartementet

Medlemmer av Holden-utvalget (covid-19) Forlenget juleferie 2020

• Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder)
• Thomas von Brasch, Statistisk sentralbyrå
• Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
• Pål Sletten, Statistisk sentralbyrå
• Olav Slettebø, Statistisk sentralbyrå
• Magnus Kvåle Helliesen, Statistisk sentralbyrå
• Achraf Bougroug, Statistisk sentralbyrå

Medlemmer av Holden-III (covid-19). Del 1 og 2

• Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder)
• Pål Sletten, Statistisk sentralbyrå
• Olav Slettebø, Statistisk sentralbyrå
• Erik Magnus Sæther, Oslo Economics
• Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet
• Trygve Ottersen, Folkehelseinstituttet

Det faglige sekretariatet:

• Ingrid Hjort, (leder) Finansdepartementet
• Vegard Hole Hirsch, Finansdepartementet
• Lars Hansson, Finansdepartementet
• Vera Kvisgaard, Finansdepartementet
• Magnus Kvåle Helliesen, Statistisk sentralbyrå
• Helena Eide, Folkehelseinstituttet
• Kjetil Telle, Folkehelseinstituttet
• Gunnar Rø, Folkehelseinstituttet
• Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet

Medlemmer av Holden-IV (covid-19)

• Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder)
• Thomas von Brasch, Statistisk sentralbyrå
• Oona Dunlpp, Oslo Univeristetssykehus
• Karen Walseth Hara, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Ingrid Hjort, Handelshøyskolen BI
• Katrine Vellesen Løken, Norges Handelshøyskole
• Simen Markussen, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
• Hans Olav Melberg, Universitetet i Tromsø
• Anne Spurkland, Universitetet i Oslo
• Styrk Fjærtoft Vik, Kristiansand Kommune

Det faglige sekretariatet:

• Fredrik A. S. R. Hanssen, (leder) Helse- og omsorgsdepartementet
• Siri Hauge, Helse- og omsorgsdepartementet
• Eivind Breidlid, Finansdepartementet
• Lars Hansson, Finansdepartementet
• Håvard Hungnes, Statistisk sentralbyrå
• Gunnar Rø Isaksson, Folkehelseinstituttet
• Vera Haugen Kvisgaard, Universitetet i Oslo
• Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet

Se også

• Regjeringens covid-19-utvalg

Referanser

Autoritetsdata