Ulefos Jernværk
Firmaet Ulefoss, tidligere Ulefos Jernværk, er et jernstøperi, grunnlagt i 1657 på Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Bedriften er en av Europas eldste industribedrifter.
Ulefos Jernværk | |||
---|---|---|---|
Org.form | datterselskap | ||
Etablert | 1657 | ||
Morselskap | Tamarama as | ||
Land | Norge | ||
Produkt(er) | ovner, kumlokk | ||
Adm.dir. | Martin Sagen | ||
Antall ansatte | 163 | ||
Ulefos Jernværk 59°17′03″N 9°15′30″Ø |
Jernovner var i årtider bedriftens hovedprodukt. Den første ovnen ble produsert i 1690, den siste i år 2000. [1]
Bedriften har siden tidlig på 1950-tallet spesialisert seg på å produsere kumlokk og annet gategods.[2]
Historie
redigerBedriftens navn var fra starten av Holden Jernværk, men på 1800-tallet ble det endret til Ulefos Jernværk. Verket ble grunnlagt av riksadmiral Ove Gjedde og lensherren Preben von Ahnen. Ulefos Jernværk har deretter hatt mange eiere, bl.a. slekten Løvenskiold i perioden 1726-1833. Verket og eiendommene ble i 1835 kjøpt av Diderik von Cappelen fra Skien og har siden vært eid av hans etterkommere i familien Cappelen. Sammen med jernverket hører bl.a. Holden hovedgård, kraftverk samt omfattende landbruks- og skogeiendommer.
Oppdagelsen i 1652 av jernmalm på Fen ved Norsjø, 2,5 km fra Ulefoss, var foranledningen til opprettelsen av bedriften. Ulefoss hadde de nødvendige forutsetninger for et jernverk, nemlig vannfall og god tilgang på trekull i de omkringliggende områdene. Ulefossen hadde siden midten av 1500-tallet vært benyttet til sagbruksdrift. I moderne tid er fallet utbygd med to kraftstasjoner på til sammen 13,8 MW.
Masovnen basert på trekull ble slukket i 1877 og dermed opphørte råjernsproduksjonen. Men allerede i 1840-årene hadde bedriften også drevet jernstøperi basert på skrapjern og importert råjern.
Støperivirksomheten og navnet levde imidlertid videre, med de berømte Ulefossovnene som hovedprodukt helt frem til slutten av 1950-tallet.
Dagens virksomhet
redigerBedriftens produksjon av gategods ble introdusert i 1952, og har etter hvert overtatt som viktigste produktområde. Kumlokk med kundens byvåpen eller kommunelogo er bedriftens mest iøynefallende produkter.
Ulefos Jernværk har alltid hatt stabil tilgang på arbeidskraft, og er en viktig hjørnestensbedrift i Nome kommune. Enkelte familier har vært knyttet til Ulefos Jernværk i generasjoner; dette betyr 350 års levende tradisjon, erfaring og kompetanse. Sjette generasjon Cappelen sitter i ledelsen av bedriften, og er dessuten eier av konsernet Ulefos NV AS.[3]
Konsernet er ledende på gategods til det nordiske markedet, og leverer lokk og rister i både grå- og seigjern.
Ulefos Jernværk har rundt 163 ansatte, og en produksjonskapasitet på maksimalt 14 000 tonn.
Ulefoss har virksomhet på Ulefoss og Kongsberg, foruten i Sverige, Finland og Danmark. [4]
Referanser
rediger- ^ ulefos.com besøkt 27.oktober 2024
- ^ ulefos.com besøkt 27.oktober 2024
- ^ Skjold, Dag Ove (2007). Ulefos jernværk. [Oslo]: Messel forl. ISBN 9788276310955.
- ^ ulefos.com besøkt 27.10.2024
Se også
rediger- Holden hovedgård med eierliste som er den samme som for Ulefos Jernværk
Litteratur
rediger- Yngvar Hauge: Ulefos jernværk 1657-1957. 1957.
Eksterne lenker
rediger(en) Ulefos Jernværk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Manhole covers by Ulefos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons