Wikipedia

Holm O. Bursum

norsk-amerikansk politiker og rancher

Holm Olaf Bursum (1867–1953) var en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico. Han var av norsk opphav.

Holm O. Bursum
Foto: Library of Congress
Født10. feb. 1867[1][2]Rediger på Wikidata
Fort Dodge
Død7. aug. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Colorado Springs
BeskjeftigelsePolitiker, rancheier, handelsmann Rediger på Wikidata
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtSocorro
Senator for New Mexico
11. mars 1921–3. mars 1925
ForgjengerAlbert B. Fall
EtterfølgerSam G. Bratton
Holm O. Bursum på Commons

Han ble foreldreløs som 12-åring og stod morsslekten nært, deriblant fetteren Conrad Hilton, som stod bak Hilton-hotellkjeden. Bursum beskrives som en skarpsindig, robust og innesluttet personlighet, som ikke desto mindre vant velgernes gunst som sheriff, lokalpolitiker og senator.

Bursum var en konservativ politiker preget av mentaliteten i «det ville vesten». De føderale myndighetene så med mistro på New Mexicos store indianerbefolkning og spanske kolonifortid. Det var mye Bursums fortjeneste at New Mexico gikk fra å være et føderalt territorium til å bli godtatt som en delstat med sin egen grunnlov.

Bursum representerte den unge delstaten i Senatet fra 1921 til 1925. Han fikk stor innflytelse på lovgivningen som avgjorde de mange eiendomstvistene som hadde oppstått mellom hvite nybyggere og puebloindianere i New Mexico. Han var isolasjonist i utenrikspolitikken, men prøvde å legge til rette for et regimeskifte i Mexico.

Han tilhørte Det republikanske parti, og Bursums nederlag ved valget i 1924 regnes som slutten på republikanernes enerådighet i New Mexico og «den gamle gardes» grep om partiet.

Rancher og sheriff

rediger

Han ble født på en farm ved Fort Dodge i Iowa.[3][4][5] Foreldrene var agronom Frantz Otto Olsen Børsum fra Aker og Marte Marie (Malla) Halvorsdatter Hilton fra Kløfta i Ullensaker. Foreldrene hadde utvandret året før.[6][7] De hadde også søsken av moren boende hos seg.[8] Faren døde allerede da gutten var to år gammel, muligens av tuberkulose. Moren giftet seg på nytt og tok med seg familien til Boulder i Colorado, der de håpte at klimaet ville hjelpe på helsen hennes. Da han var 12 år gammel, døde også moren.[4][5][9]

Han måtte klare seg selv, etter bare noen få års skolegang. Han snakket bare norsk som barn, men lærte både engelsk og spansk.[5][10] Mens han ennå var tenåring, flyttet han til San Antonio ved Socorro i New Mexico-territoriet for å arbeide for morbroren August Hilton, som drev landhandel. Augusts sønn, og Holm O. Bursums fetter og nære venn, var den norsk-amerikanske hotellmagnaten Conrad Hilton.[4][5][7][10][11]

Bursum klarte å legge opp penger fra befraktning og hestehandel, og bygde opp store rancher med kveg og sau.[4][5][10] I 1898 giftet han seg med Lulu Moore fra Silver City, som han hadde møtt på en dansefest.[10]

Han ble i 1894 valgt til sheriff i Socorro, der han forfulgte kriminelle som «Black Jack» Ketchum.[12][13] Bursum ble senere borgermester i Socorro og oppnevnt som fengselsforstander i Santa Fe.[4][10]

Politiker i New Mexico

rediger

Bursum var konservativ og tilhørte republikanernes «gamle garde», en klikk som ikke først og fremst hadde politikken som levebrød, men som hadde utstrakte næringsinteresser. «Den gamle garde» holdt grepet om delstatspartiet frem til den store depresjonen. De beholdt nybyggersamfunnets sterke tro på det selvhjulpne individet, eiendomsretten og forvalteransvaret, og de stod steilt imot den progressive bevegelsen.[4][12][14]

«Den gamle garde» fikk et ry for bossvelde, korrupsjon og for å tjene sine private interesser i offentlige verv. Donald R. Moorman, som ble professor i historie ved Weber State College, skrev sin doktorgradsavhandling om Bursums politiske liv. Moorman mente at mange av personangrepene på Bursum var grunnløse eller overdrevne, men at Bursum gjorde lite for å tilbakevise anklagene.[4]

Han var leder for New Mexicos republikanske parti i flere år, mens det ennå var et føderalt territorium, og satt i den lokale folkevalgte forsamlingen. Bursum var delegat til flere republikanske landsmøter, og han var langt på vei den som utformet landsmøteuttalelsen fra 1908 om at New Mexico burde bli en delstat med sin egen grunnlov.[15] Det samme landsmøtet nominerte som presidentkandidat William Howard Taft, som innfridde kravet og endelig godkjente New Mexico som delstat i 1912. Bursum var republikanernes leder under grunnlovsforsamlingen. Han stilte som republikanernes guvernørkandidat ved valgene i 1911 og 1916. Fra 1920 til 1924 var han medlem av Den republikanske nasjonalkomité (RNC).[3][4][10]

Senator (1921–1925)

rediger
 
Puebloindianerne fikk gehør i Washington, D.C. for sine protester. Denne delegasjonen la frem sin sak for en senatskomité i 1923.
Foto: National Photo Co./Library of Congress
 
President Calvin Coolidge (i midten) godkjente loven som avklarte puebloindianernes eiendomsrettigheter i 1924. Her foran Det hvite hus før signeringen. Bursum er femte fra høyre.
Foto: Harris & Ewing/Library of Congress

Da president Warren G. Harding utnevnte New Mexicos senator Albert B. Fall til innenriksminister i mars 1921, ble Bursum oppnevnt som ny senator. I september samme år ble han også valgt til vervet.[3][12] Han ble formann i Senatets pensjonskomité, der han talte saken til veteranene og soldatenkene fra første verdenskrig.[10][15]

USA anerkjente Álvaro Obregóns regime i Mexico under 1920-årenes meksikanske revolusjon. President Calvin Coolidges regjering forsynte Obregón med våpen og forbød å selge våpen til opprørerne, som ble ledet av Adolfo de la Huerta. Bursum overså de store samfunnsendringene i Mexico og betraktet revolusjonen som en ren maktkamp. Han uttalte, som isolasjonistene, at det ikke var USAs sak å slå ned revolusjoner i andre land. Men først og fremst ville han dempe den krisen som revolusjonen og verdenskrigen hadde påført landbruket, bankene og oljeinteressene i New Mexico. Med hjelp fra mektige forretningsforbindelser forhandlet han med Huerta om å åpne det meksikanske markedet for amerikanske kveg, om Huerta kom til makten. Bursum forsøkte å stanse våpensalget til Obregón for å tvinge frem en amerikansk nøytralitetspolitikk, men nådde ikke frem til president Coolidge.[12]

Han var ellers skeptisk til at USA skulle blande seg inn i konflikter i Europa. Han tilhørte det republikanske flertallet i Senatet som stemte imot å ratifisere Versaillestraktaten og imot at USA skulle tre inn som medlem av Folkeforbundet og Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.[15]

Bursum huskes best som senator for bidraget til å avgjøre de mange eiendomstvistene mellom nybyggerne og puebloindianerne i New Mexico. I 1921 utferdiget han et lovforslag som ville la nybyggerne beholde eiendom som de på det tidspunktet hadde bebodd i lang tid. Puebloene skulle ikke kompenseres. Det Bursum mente var en minnelig løsning, ble oppfattet som indianerfiendtlig og gav pueblofolket mange ressurssterke støttespillere innen den progressive bevegelsen i USA. Deres kampanje førte til at lovforslaget falt. Bursum fortsatte sitt lovarbeid, som endte med at en ny lov ble vedtatt i 1924. Derigjennom anerkjente også de føderale myndighetene et ansvar for å beskytte puebloindianernes eiendomsrettigheter.[16][17][18][19]

Republikanerne i New Mexico klarte ikke å bilegge personkonflikter i eget parti, og partiet tok skade av innenriksminister Falls befatning med Teapot Dome-skandalen.[20] Dessuten ble republikanerne utfordret av det store inntoget av nybyggere fra Texas og Oklahoma, som for det meste var demokrater.[4] Republikanerne hadde også berodd på latinamerikanske velgere, som demokratene begynte å appellere sterke til.[21][22] Ved senatsvalget i 1924 tapte Bursum mot demokraten Sam G. Bratton. Bursum bestred valgresultatet og krevde omtelling av stemmene. Senatet påviste noen mindre feil, men fant ikke grunn til å betvile at Bratton hadde vunnet valget. Kravet ble derfor avvist.[20][23]

Holm O. Bursum trakk seg snart tilbake fra offentligheten og brukte resten av yrkeslivet på ranchen og andre forretningsinteresser. Sønnen Holm O. Bursum jr. etablerte i 1947 First State Bank i Socorro, som siden har vært familiens viktigste foretak. Flere av Burums etterkommere har også vært politisk interessert.[10][24][25]

I ettertid

rediger

Arkivmateriale etter Bursum oppbevares ved University of New Mexico i Albuquerque og New Mexico State University i Las Cruces.[15][26]

Holm O. Bursum fikk i 1965 en hedersplass i «Hall of Great Westerners» ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma City.[27]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Holm Olaf Bursum, Find a Grave-ID 7099174, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67t0vq1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c «Biografi» (på engelsk). Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek. 
  4. ^ a b c d e f g h i Moorman, Donald R. (1962). A Political Biography of Holm O. Bursum: 1899–1924 (doktorgradsavhandling i historie) (på engelsk). University of New Mexico. s. 1–5 og 364–366. 
  5. ^ a b c d e Hove, Anders M. (31. mars 1921). «Senator Bursum». Nordisk Tidende. New York: 11. 
  6. ^ «Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1859–1869 (0301M4)». Digitalarkivet. Besøkt 18. januar 2022. 
  7. ^ a b Nesten, Hans (1949). Ullensaker: en bygdebok. 2. Ullensaker. s. 29. 
  8. ^ USAs føderale folketelling for 1870, oppslag på Otho, Webster County, Iowa; mikrofilmrull M593_425, side 495A. Database tilrettelagt av Ancestry.com. Besøkt 19. januar 2022.
  9. ^ «Oral History Tapes: Holm Bursum, Jr. interviewed by Martina Franklin» (PDF) (på engelsk). Socorro County Historical Society. 1973. Besøkt 23. januar 2022. 
  10. ^ a b c d e f g h Hamm, Ron (2014). «Holm O. Bursum: A Horatio Alger figure of the Old West». New Mexico Territorial Era Caricatures (på engelsk). Santa Fe: Sunstone Press. s. 58–62. ISBN 978-0-86534-980-3. 
  11. ^ Folketelling for New Mexico-territoriet for 1885. National Archives and Records Administration. Serie M846, rull 5. Avlest på Ancestry.com 6. juli 2022.
  12. ^ a b c d Fernlund, Kevin J. (1991). «Senator Holm O. Bursum and the Mexican Ring, 1921–1924». New Mexico Historical Review (på engelsk). 66 (4): 433–453. ISSN 0028-6206. 
  13. ^ Moorman, Donald R. (1964). «Holm O. Bursum, Sheriff 1894». New Mexico Historical Review (på engelsk). 39 (4): 333–344. ISSN 0028-6206. 
  14. ^ Holtby, David V. (2013). «Historical Reflections on New Mexico Statehood: New Mexico's Economy; A Case Study of Mining to 1940». New Mexico Historical Review (på engelsk). 88 (1): 66. ISSN 0028-6206. 
  15. ^ a b c d Guide to the Holm O. Bursum Papers, 1867–1965 (på engelsk). Archives and Special Collections Department. Las Cruces: New Mexico State University. OCLC 56772889. 
  16. ^ Huebner, Karin L. (2009). «An Unexpected Alliance: Stella Atwood, the California Clubwomen, John Collier, and the Indians of the Southwest, 1917–1934». Pacific Historical Review (på engelsk). 78 (3): 337–366. doi:10.1525/phr.2009.78.3.337. 
  17. ^ Kelly, Lawrence C. (1983). The Assault on Assimilation: John Collier and the Origins of Indian Policy Reform (på engelsk). Albuquerque: University of New Mexico Press. ISBN 978-0-8263-0657-9. 
  18. ^ Philp, Kenneth (1970). «Albert B. Fall and the Protest from the Pueblos, 1921–23». Arizona and the West (på engelsk). 12 (3): 237–254. ISSN 0004-1408. 
  19. ^ Moorman, Donald R. (1962). A Political Biography of Holm O. Bursum: 1899–1924 (doktorgradsavhandling i historie) (på engelsk). University of New Mexico. s. 306–337. 
  20. ^ a b Moorman, Donald R. (1962). A Political Biography of Holm O. Bursum: 1899–1924 (doktorgradsavhandling i historie) (på engelsk). University of New Mexico. s. 345–363. 
  21. ^ Gonzales, Phillip B. (2015). «New Mexico Statehood and Political Inequality: The Case of Nuevomexicanos». New Mexico Historical Review (på engelsk). 90 (1): 31–52. ISSN 0028-6206. 
  22. ^ Montgomery, Charles (2001). «Becoming “Spanish-American”: Race and Rhetoric in New Mexico Politics, 1880–1928». Journal of American Ethnic History (på engelsk). 20 (4): 59–84. ISSN 0278-5927. 
  23. ^ «The Election Case of Holm O. Bursum v. Sam G. Bratton of New Mexico (1926)» (på engelsk). United States Senate. Besøkt 19. januar 2022. 
  24. ^ Hamm, Ron (2012). The Bursums of New Mexico: four generations of leadership and service (på engelsk). Socorro. ISBN 978-0-615-59215-2. 
  25. ^ Kimble, Valerie Smallridge (8. februar 1988). «Socorro Rancher Turned Banker Hands Over Reins». Albuquerque Journal (på engelsk): 4. 
  26. ^ Guide to the Holm O. Bursum Papers, 1873–1936 (på engelsk). Center for Southwest Research. Albuquerque: University of New Mexico. OCLC 38418934. 
  27. ^ «Holm Olaf Bursum» (på engelsk). National Cowboy & Western Heritage Museum. Besøkt 19. januar 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Holm_O._Bursum&oldid=24549270»
  NODES
os 8
text 1
web 2