Hordaland

Hordaland; Tidligere norsk fylke
	Basisdata
Administrasjonssenter	Bergen
Grunnlagt	1919
Avviklet	31. des. 2019
Areal	15 436,68 km²
Befolkning	524 495 (2019)
	; Hordaland; 60°15′N 6°00′Ø
	Hordaland på Commons

Hordaland er en valgkrets til stortingsvalg og var et fylke på Vestlandet i Norge, som grenset til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest.

Hordaland ble 1. januar 2020 slått sammen med Sogn og Fjordane fylke til nye Vestland Fylke, under norgeshistoriens hittil største bølge av sammenslåing av fylker og kommuner.

Hordaland var landets tredje største fylke i folketall, og landets niende største i areal. 71 % av arealet i tidligere Hordaland fylke er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.

Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.

Bergen var administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt / fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i nye Vestland Fylke.

De viktige regionsentrene i tidligere Hordaland fylke er Odda i Hardanger og Leirvik i Sunnhordland, Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportsstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Hansabryggen / Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. Og i 2005 ble Nærøyfjorden, en fjordarm av Sognefjorden, skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap - sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

I Hordaland finner man tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.^[2]^[3] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.^[4] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.^[5] Navnet på det nye fylket, Vestland, ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Geografi

Vøringsfossen i Eidfjord

Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.

Trolltunga i Odda.

Hordaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 277 391 innbyggere (2016). I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

Moster gamle kirke på Bømlo.

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

Fruktdyrking i Hardanger.

En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er fortsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andreplass.

Nordhordland

Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

Slåtterøy fyr, Fitjarøyane

Tyssedal kraftstasjon ved den dype, isfrie Sørfjorden

I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:

Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei, (Austrheim, Lindås og Radøy)
Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap
Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia, (Fitjar og Bømlo)
Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon
Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie
Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser, (Kvinnherad)
Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap, (Odda)
Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap, (Ullensvang)
Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vest

Koordinater

Nordligste punkt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

Klima

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

Historie

Hordaland er tidlig omtalt i litteratur. Julius Cæsar nevner i De bello gallico fra 52 f.Kr. tyve germanske stammer, deriblant «haruder», trolig «horder», folk fra Hordaland.^[6] På 500-tallet ramser Jordanes opp samtidens nordiske «riker», deriblant Rogaland og Hordaland.^[7] Rundt 787 forteller en angelsaksisk krønike at det kom «norðmanna of Hereða lande» - trolig «fra Hordaland». Da kongens ombudsmann kom for å føre dem til sin herre, hogg de ham ned.^[8]

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordafylke, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.^[9] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.^[10]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men det som ble regnet som Hordaland fylke var nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

Navn og symboler

Hordalands flagg

Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.

Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

Demografi

Alder og kjønn

Andelen barn i alderen 0-17 år er 22,2 % i Hordaland og 21,6 % nasjonalt. Av disse er 51,1 % gutter (51,3 % nasjonalt). Andelen voksne i alderen 18-66 år i Hordaland er 64,1 %, identisk med landsgjennomsnittet. Av disse er 51,8 % menn (51,2 % nasjonalt). Andelen eldre over 67 år i Hordaland er 13,6 % (14,3 % nasjonalt). Av disse er 44,7 % menn (44,9 % nasjonalt). Totalt er andelen menn 50,6 % i Hordaland og 50,3 % i Norge totalt.^[11]

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling 1769-2001:

Vekst over landsgjennomsnittet

Vekst under landsgjennomsnittet

Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.

Befolkningsutvikling 2001-2009:

Vekst over landsgjennomsnittet

Vekst under landsgjennomsnittet

Nedgang i folketallet

Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %.^[12] Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001^[13] og prognose for anslått folketall i 2040.^[14]

Distrikter	1769	1801	1855	1900	1950	2001	2040
Nordhordland	10 337	11 808	19 935	28 432	31 979	39 369	61 424
Bergen	18 827	24 136	37 015	94 485	162 381	232 989	331 571
Midthordland	8 561	10 338	17 072	24 123	37 702	73 040	137 490
Sunnhordland	11 845	14 861	27 697	29 594	36 984	54 629	72 705
Hardanger	8 570	10 030	16 062	17 653	26 706	23 984	25 511
Voss	5 617	6 743	9 127	11 484	12 412	13 755	16 268
Hordaland	63 757	77 916	126 908	205 771	308 164	437 766	644 969

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

Flyttinger

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.

Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.^[15]

Rogaland Rogaland	1 906
Oslo Oslo	1 195
Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane	1 081
Møre og Romsdal Møre og Romsdal	675
Akershus Akershus	638
Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag	513
Andre fylker	2 875

Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:

Rogaland Rogaland	1 923
Oslo Oslo	1 577
Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane	718
Akershus Akershus	572
Møre og Romsdal Møre og Romsdal	518
Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag	464
Andre fylker	2 754

Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.

Innvandring

1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):^[16]

Polen	10 138
Litauen	4 232
Tyskland	2 416
Romania	1 888
Somalia	1 833
Thailand	1 778
Sverige	1 726
Irak	1 663
Storbritannia	1 659
Filippinene	1 620
Latvia	1 573
Eritrea	1 312
Danmark	1 288
Chile	1 136
Russland	1 125
Vietnam	1 006
Andre land	31 030
Sum	67 423

Tettsteder

Halvparten av Hordalands innbyggere bor i tettstedet Bergen, som er Norges nest største by og en av landets eldste (grunnlagt i 1070). Byen var lenge størst i Norge og i Norden.

Foto: Svein-Magne Tunli

Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):^[17]

Bergen – 255 464 (Bergen)
Askøy – 23 438 (Askøy)
Leirvik – 14 161 (Stord)
Osøyro – 13 822 (Os)
Straume – 11 284 (Fjell)
Arna – 9 905 (Bergen)
Vossevangen – 6 598 (Voss)
Knarvik – 6 005 (Lindås)
Odda – 4 954 (Odda)
Ågotnes – 4 108 (Fjell)
Fanahammeren - 3 863 (Bergen)
Sagvåg – 3 435 (Stord)
Frekhaug – 2 931 (Meland)
Svortland – 2 856 (Bømlo)
Espeland – 2 447 (Bergen)
Sunde/Valen – 2 301 (Kvinnherad)
Norheimsund – 2 290 (Kvam)
Husnes – 2 193 (Kvinnherad)
Øystese – 2 054 (Kvam)

Bergen har status som fylkessenter. Arna, Husnes, Kleppestø, Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume og Vossevangen har status som regionsentre i fylket.^[18] Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.

Kommuner

Kommuner og distrikter i Hordaland

Nordhordland

Midthordland

Sunnhordland

Hardanger

Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer^[19]	Kart	Navn	Adm.senter	Areal^[21]	Målform^[22]	Distrikt
1201	Bergen kommune	Bergen Bergen	Bergen	464,71	Nøytral	Midthordland
1211	Etne kommune	Etne Etne	Etnesjøen	735,27	Nynorsk	Sunnhordland
1216	Sveio kommune	Sveio Sveio	Sveio	246,14	Nynorsk	Sunnhordland
1219	Bømlo kommune	Bømlo Bømlo	Svortland	246,57	Nynorsk	Sunnhordland
1221	Stord kommune	Stord Stord	Leirvik	143,69	Nynorsk	Sunnhordland
1222	Fitjar kommune	Fitjar Fitjar	Fitjar	142,44	Nynorsk	Sunnhordland
1223	Tysnes kommune	Tysnes Tysnes	Våge	255,12	Nynorsk	Sunnhordland
1224	Kvinnherad kommune	Kvinnherad Kvinnherad	Rosendal	1 090,72	Nynorsk	Sunnhordland
1227	Jondal kommune	Jondal Jondal	Jondal	247,07	Nynorsk	Hardanger
1228	Odda kommune	Odda Odda	Odda	1 615,89	Nøytral	Hardanger
1231	Ullensvang kommune	Ullensvang Ullensvang	Kinsarvik	1 398,52	Nynorsk	Hardanger
1232	Eidfjord kommune	Eidfjord Eidfjord	Eidfjord	1 491,47	Nynorsk	Hardanger
1233	Ulvik kommune	Ulvik Ulvik	Ulvik	720,83	Nynorsk	Hardanger
1234	Granvin kommune	Granvin Granvin	Granvin	212,46	Nynorsk	Hardanger
1235	Voss kommune	Voss Voss	Vossevangen	1 805,81	Nynorsk	Voss
1238	Kvam kommune	Kvam Kvam	Norheimsund	616,47	Nynorsk	Hardanger
1241	Fusa kommune	Fusa Fusa	Eikelandsosen	377,83	Nynorsk	Midthordland
1242	Samnanger kommune	Samnanger Samnanger	Tysse	269,07	Nynorsk	Midthordland
1243	Os kommune	Os (Hordaland) Os	Osøyro	139,56	Nynorsk	Midthordland
1244	Austevoll kommune	Austevoll Austevoll	Storebø	117,19	Nynorsk	Midthordland
1245	Sund kommune	Sund (kommune) Sund	Skogsvåg	99,54	Nynorsk	Midthordland
1246	Fjell kommune	Fjell (kommune) Fjell	Straume	148,12	Nynorsk	Midthordland
1247	Askøy kommune	Askøy Askøy	Kleppestø	101,10	Nøytral	Midthordland
1251	Vaksdal kommune	Vaksdal Vaksdal	Dale	715,34	Nynorsk	Nordhordland
1252	Modalen kommune	Modalen Modalen	Mo	411,99	Nynorsk	Nordhordland
1253	Osterøy kommune	Osterøy Osterøy	Lonevåg	255,12	Nynorsk	Nordhordland
1256	Meland kommune	Meland Meland	Frekhaug	92,58	Nynorsk	Nordhordland
1259	Øygarden kommune	Øygarden Øygarden	Rong	66,75	Nynorsk	Midthordland
1260	Radøy kommune	Radøy Radøy	Manger	111,45	Nynorsk	Nordhordland
1263	Lindås kommune	Lindås Lindås	Knarvik	474,97	Nynorsk	Nordhordland
1264	Austrheim kommune	Austrheim Austrheim	Årås	57,56	Nynorsk	Nordhordland
1265	Fedje kommune	Fedje (kommune) Fedje	Fedje	9,27	Nynorsk	Nordhordland
1266	Masfjorden kommune	Masfjorden Masfjorden	Masfjordnes	556,07	Nynorsk	Nordhordland
12	Hordaland	Hordaland Hordaland	Bergen	15 436,65	Nynorsk	Vestlandet

Kommunereform

20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Lindås, Meland og Radøy å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fusa og Os å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyret i Odda å sende søknad om sammenslåing med Ullensvang. Ullensvangs kommunestyre vedtok det samme 13. juni 2016.
Kommunestyrene i Etne (Hordaland) og Vindafjord (Rogaland) ønsker å slå kommunene sammen til en. Folkeavstemning holdes 26. september 2016.
Bergen, Stord, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss er positive til sammenslåinger, men en eller flere av kommunene de vil slå seg sammen med er negative.
De øvrige kommunene i fylket har vedtatt et ønske om å få fortsette som egne kommuner, det gjelder også kommuner i Sogn og Fjordane som hadde intensjonsavtaler om sammenslåing med kommuner i Hordaland (Aurland, Vik, Gulen).
I 2010 søkte grendalagene i Eksingedalen og Eidslandet nord i Vaksdal om å få bli overført til Modalen kommune. 67 % av velgerne i Modalen og 78 % av velgerne i de aktuelle delene av Vaksdal stemte for i en folkeavstemning, men søknaden ble ikke innvilget.

Kart

Administrative inndelinger

Tidligere fogderier:

Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Bergensregionen (nedlagt 2010): Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
Regionrådet Nordhordland: Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy.
Regionrådet Vest: Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.
Samarbeidsrådet for Sunnhordland: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
Hardangerrådet: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik. Utmeldt i 2001: Voss.

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Bergen tingrett: Bergen.
Nordhordland tingrett: Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Voss, Øygarden.
Sunnhordland tingrett: Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
Hardanger tingrett: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik.
Haugaland tingrett: Etne.

Politidistrikter:

Vest politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden + Sogn og Fjordane fylke.
Sør-Vest politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio + Rogaland fylke.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Økonomiske regioner:^[23]

Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden
Voss: Granvin, Ulvik, Voss
Odda: Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang
Sunnhordland: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes

Næringsliv

Hordaland har et allsidig næringsliv^[24] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)^[24] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.^[25]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportsstedene i Norge.

Sykehus

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommune. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagavik).

Grunnskoleutdanning

I Hordaland er det totalt 285 grunnskoler med til sammen 63 683 elever og 6 792 lærere i skoleåret 2018-2019. Det er 260 offentlige og 25 private gunnskoler i fylket, og andelen elever som går på privat skole er 4,6 %. Andelen bokmålselever i grunnskolen er 61,4 %, andelen nynorskelever er 38,4 %. Andelen elever som får skoleskyss til skolen er 26,3 %. Andelen kvinnelige lærere på grunnskolene i fylket er 75,8 %.^[26]

Politikk

Stortingsrepresentanter

Hordaland valgkrets har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
50	Erna Solberg	1961	Bergen	H	9.	Utenriks- og forsvarskomitéen	Parlamentarisk leder og partileder
51	Marte Mjøs Persen	1975	Bergen	Ap	1.	Helse- og omsorgskomitéen	Statsråd. Lubna Jaffery møter.
52	Helge André Njåstad	1980	Austevoll	Frp	3.	Kommunal- og forvaltningskomitéen
53	Ove Trellevik	1965	Øygarden	H	3.	Energi- og miljøkomitéen
54	Odd Harald Hovland	1962	Bømlo	Ap	1.	Justiskomitéen
55	Kjersti Toppe	1967	Bergen	Sp	4.	Helse- og omsorgskomitéen	Statsråd. Hans Inge Myrvold møter.
56	Audun Lysbakken	1977	Oslo	SV	5.	Kontroll- og konstitusjonskomitéen	Parlamentarisk leder og partileder.
57	Peter Christian Frølich	1987	Bergen	H	3.	Kontroll- og konstitusjonskomitéen	Komitéleder
58	Eigil Knutsen	1988	Bergen	Ap	2.	Finanskomitéen	Komitéleder
59	Silje Hjemdal	1984	Bergen	Frp	2.	Familie- og kulturkomitéen
60	Liv Kari Eskeland	1965	Stord	H	2.	Transport- og kommunikasjonskomitéen
61	Dag Inge Ulstein	1980	Bergen	KrF	1.	Utenriks- og forsvarskomitéen
62	Sofie Marhaug	1990	Bergen	R	1.	Energi- og miljøkomitéen
63	Nils T. Bjørke	1959	Voss	Sp	2.	Kontroll- og konstitusjonskomitéen	Stortingets 2. visepresident
64	Linda Monsen Merkesdal	1973	Voss	Ap	1.	Energi- og miljøkomitéen
65	Sveinung Rotevatn	1987	Bergen	V	2.	Finanskomitéen

Se også Stortingsvalget 2021 i Hordaland. ·

Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017	2021
Sosialistisk Venstreparti	1	0	1	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1
Arbeiderpartiet	5	6	4	5	5	5	5	3	4	5	4	4	4
Senterpartiet	1	1	1	1	1	3	1	1	1	1	1	2	2
Venstre	0	0	1	0	0	1	2	1	1	0	1	1	1
Kristelig Folkeparti	3	3	2	2	2	2	3	3	2	1	1	1	1
Høyre	3	5	5	5	4	2	2	4	3	3	6	5	4
Fremskrittspartiet	1	0	1	1	3	1	2	3	3	4	2	2	2
Det Liberale Folkepartiet	1	0	0	0
Rødt										0	0	0	1
Hordaland	15	15	15	15	16	15	16	17	15	15	16	16	16

Det Liberale Folkepartiet brøt ut av Venstre i 1972 og gikk inn igjen i Venstre i 1988. Rødt ble etablert i 2007.

Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Hordaland.

Partioppslutning

Partileder Erna Solberg (H).

Foto: Høyre/Carl Fredrik Tjeransen

Partileder Audun Lysbakken (SV).

Foto: Silje Bergum Kinsten

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:^[27]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	28,3	9,2	37,5	6	18,4	3,9	8,1	30,4	4	17,8	6,5	24,3	4
1977	32,3	3,7	36,0	6	17,8	4,1	6,3	28,2	4	27,6	3,3	30,9	5
1981	27,7	4,9	32,6	5	13,4	4,7	4,9	23,0	4	35,8	6,2	42,0	6
1985	33,5	5,0	38,5	6	12,3	4,0	5,3	21,6	3	32,5	4,8	37,3	6
1989	30,0	9,1	39,1	6	11,5	3,9	5,3	20,7	3	23,0	14,7	37,7	7
1993	33,2	7,5	40,0	6	10,3	5,6	17,4	33,3	6	16,9	5,5	22,4	3
1997	30,7	4,9	35,6	6	17,0	7,1	6,2	30,3	6	13,5	16,0	29,5	4
2001	19,6	10,8	30,4	5	15,6	4,7	3,9	24,2	5	21,7	16,5	38,2	7
2005	27,9	7,5	35,4	5	8,8	7,0	5,0	20,8	4	16,4	22,2	38,6	6
2009	30,5	5,5	36,0	6	7,1	4,6	5,5	17,2	2	20,2	22,8	43,0	7
2013	24,9	4,9	29,8	5	7,7	5,8	4,4	17,9	3	31,3	15,1	46,4	8
2017	22,8	7,0	29,8	5	5,5	4,4	7,6	17,5	4	30,4	15,1	45,5	7
2021	22,7	8,9	31,6	5	4,9	4,3	9,9	19,1	4	24,5	12,6	37,1	6