Hosni Mubarak
Muhammad Hosni Sayyid Mubarak (arabisk: محمد حسني سيد مبارك, født 4. mai 1928, død 25. februar 2020 i Kairo[15]) var en egyptisk politiker og offiser. Han var Egypts fjerde president, fra 14. oktober 1981 til sin avgang i februar 2011. Han klatret rangstigen i det egyptiske flyvåpenet og ble øverstkommanderende for denne forsvarsgrenen i 1972. I 1975 ble han Anwar Sadats visepresident. Da Sadat ble drept i et attentat 6. oktober 1981 overtok Mubarak som Egypts president. Mubarak var den president som har sittet lengst siden Muhammad Ali av Egypt.
| Hosni Mubarak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1928[1][2][3][4] Kafr el-Muṣīlḥa منوفيه (Guvernementet Al Minufiyah, Kongedømmet Egypt)[5] | ||
| Død | 25. feb. 2020[6][2][3][7] (91 år) Kairo[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, flyger, militært personell | ||
| Utdannet ved | Egypts militærakademi (–1949) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: militærvitenskap, luftfart) Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker Supreme Military Institute of the Armed Forces of the Kyrgyz Republic M.V. Frunzes millitærakademi | ||
| Ektefelle | Suzanne Mubarak (1959–2020) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | Alaa Mubarak Gamal Mubarak | ||
| Parti | Det nasjonaldemokratiske parti Den arabiske sosialistunion | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Egypt (1928–1952) (avslutningsårsak: Den egyptiske revolusjonen i 1952) Republikken Egypt (1953–1958) Den forente arabiske republikk (1958–1971) Egypt (1971–2020) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Heliopolis | ||
| Utmerkelser | 32 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1995)[8]
Isabella den katolskes orden (1985)[9] Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Nilens orden Republikkens orden Order of Merit Storkjede av Infante Dom Henriks orden[10] Den gylne ørns orden Ridder av Serafimerordenen Elefantordenen (1986)[11] Nasjonalflaggets orden Storkors med kjede av Det gode håps orden Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Republikken Tyrkias statsorden Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1999)[12] Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[13] Abdulaziz-ordenen Zolfaghar-ordenen Stara Planina-ordenen Ummayad-ordenen Orden av Oman Republikken Indonesias stjerne Krysantemumsordenen Nasjonalordenen Leopardordenen Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden Storkors av Malis nasjonalorden Family Order of Laila Utama Order of the 7th November 1987 Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1985)[9] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1977)[14] | ||
| Egypts 4. president | |||
| 14. oktober 1981–11. februar 2011 | |||
| Forgjenger | Anwar Sadat | ||
| Etterfølger | Mohammed Mursi | ||
| Signatur | |||
 | |||
I kraft av sin stilling som president for Egypt, en regional stormakt, og sin moderate holdning til Israel, var han involvert som mekler i konfliktene rundt de palestinske områdene. Som president ble han beskrevet som lite endringsvillig, og han aksepterte bare reformer i de tilfellene han anså dem som høyst nødvendige for å sikre landets stabilitet og sikkerhet.[16]
I 1991 var Egypt under Mubarak sterkt involvert i Gulfkrigen på FNs side. I 2003 stilte han seg kritisk til den anglo-amerikanske krigen imot Irak, fordi han mente at den israelsk-palestinske konflikten burde løses først. 7. september 2005 vant Mubarak det første presidentvalget i landets historie hvor flere kandidater fikk stille til valg. Mubarak gikk i 2011 av som president etter omfattende demonstrasjoner. Han ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og dømt til livsvarig fengsel.[17] Dommen ble senere omgjort, og i august 2013 ble han satt fri.
Han var gift med Suzanne Mubarak og hadde to sønner, Alaa og Gamal.
Gravferden 26. februar 2020 var i militær regi. Sittende president Abdul Fattah al-Sisi gikk sammen med Mubaraks sønner Alaa og Gamal bak kisten i begravelsesfølget. Regjeringen erklærte tre dagers landesorg etter dødsfallet. President Sisi var sjef for den militære etterretningen under Mubarak.[18]
Militær karriere
redigerMubarak ble født i regionen Al Minufiyah i 1928. Etter skolegangen ble han kadett ved den egyptiske krigsskolen, hvor han fikk en bachelorgrad i militære fag i 1949. Den 2. februar 1949 begynte Mubarak pilottreningen på Egypts luftkrigsskole. Han tjenestegjorde i flere avdelinger i flyvåpenet, blant annet en Spitfire-skvadron. I årene frem til 1959 tjenestegjorde Mubarak som instruktør i treningen av nye piloter. Fra 1959 til 1961 fikk han videreutdanning i Sovjetunionen på Kant-basen i Kirgisistan og i Moskva. Under oppholdet i Sovjetunionen fløy Mubarak Iljusjin Il-28 og Tupolev Tu-16. I 1964 ble han tatt opp i Frunze-militærakademiet i Sovjetunionen. Etter hjemkomsten til Egypt i hadde Mubarak en rekke høyere offisersstillinger i flyvåpenet, og ble i 1972 viseforsvarsminister. Høydepunktet i hans militære karriere var å bli utnevnt til luftmarskalk som belønning for innsatsen i Jom Kippur-krigen mot Israel i oktober 1973.
(Vise)president i Egypt
redigerI april 1975 ble Mubarak utnevnt til visepresident i Republikken Egypt av president Sadat. I denne stillingen var han lojal støttespiller for Sadat og hadde særlig ansvar for forholdet til Israel. I september 1975 reiste han til Damaskus og Riyadh for å diskutere den såkalte Sinai II-avtalen med den israelske regjeringen. I 1981 ble president Sadat myrdet av en gruppe offiserer som var mot den egyptisk-israelske fredstraktaten som Sadat hadde vært med å fremforhandle. Mubarak ble dermed president og leder i landets statsbærende parti, Det nasjonaldemokratiske parti.
I sin presidenttid beholdt Mubarak et nært diplomatisk forhold til USA, og fredelig forhold til Israel. Til gjengjeld USA gav Egypts regjering økonomisk og militær støtte, noe som var upopulært i store deler av befolkningen. Mubarak forbød flere politiske opposisjonsgrupper, særlig det innflytelsesrike Det muslimske brorskapet. Mubarak ble valgt til president i 1987 og gjenvalgt i 1993, 1999 og 2005, gjennom valg som ikke har vært anerkjent som frie.[19] Mubaraks styre regnes som diktatorisk, siden i alle presidentvalg fram til 2005 kunne velgerne bare stemme ja eller nei til kandidaten som var utpekt av parlamentet. Mubarak har ifølge BBC overlevd seks attentatforsøk.[20]
Selv om Mubarak hadde støttet FN-koalisjonen som invaderte Irak i Gulfkrigen i 1991 med tropper, støttet Mubarak ikke USAs invasjon i Irak i 2003.
Avgang i 2011
rediger
Utdypende artikkel: Den egyptiske revolusjonen i 2011
Fra og med 25. januar 2011 begynte massedemonstrasjoner mot hans regjering i en rekke egyptiske byer. Demonstrasjonene mot presidenten fulgte i kjølvannet av opprøret i Tunisia i 2010–2011. Blant annet krevde en folkemengde i Kairo, som ble anslått til å omfatte nesten to millioner mennesker, hans avgang. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak går av.[21] Han har blitt etterfulgt av Det øverste råd til Egypts væpnede styrker med Mohamed Hussein Tantawi som formann.
28. februar 2011 ga Egypts riksanklager ordre om at Mubarak og hans familie ikke kunne forlate Egypt, og de har siden vært i husarrest i et presidentpalass i badebyen Sharm el-Sheikh ved Rødehavet. Det har blitt rapportert at Mubaraks helse har blitt dårligere, at han har hatt et hjerteinfarkt og tilbrakt tid på sykehus.[22]
Rettssaken
rediger
24. mai ble han fremstilt for en domstol, der han ble presentert anklagene om overlagt drap på fredelige demonstranter i den egyptiske revolusjonen i 2011, som kan føre til dødsstraff. Han ble også anklaget for å ha misligholdt offentlige midler, og beriket seg selv på ulovlig vis.[23]
28. mai fant en administrativ domstol i Kairo han skyldig i å ha skadet den nasjonale økonomien ved å stenge ned internett- og telefonitjenester under demonstrasjonene. For dette ble han idømt en bot på 200 millioner EGP (183 millioner NOK).[24]
Rettssaken mot Mubarak og hans to sønner, Ala'a og Gamal, samt den tidligere innenriksministeren Habib el-Adly og seks tidligere polititjenestefolk begynte 3. august 2011 i Kairo. Mubarak ble brakt inn i rettssalen på en sykehusseng. Da anklagene om korrupsjon og drap på demonstranter ble lest opp, erklærte han seg ikke skyldig. Mubarak ble etterpå overført til et militærsykehus i utkanten av Kairo i påvente av rettssakens fortsettelse 15. august.[25] Mubarak ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og ble dømt til livstid i fengsel.[17]
Utmerkelser
rediger- Elefantordenen – 1986
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Mohammed Hosni Mubarak, Munzinger IBA 00000014272, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, oppført som Hosni Moubarak, Diamond Catalog ID for persons and organisations 20891[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Muḥammad Ḥusnī Mubārak, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0044684[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mohammed Hosni Mubarak, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mubarak-mohammed-hosni, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Le Monde, «L’ancien président égyptien Hosni Moubarak est mort», utgitt 25. februar 2020, besøkt 25. februar 2020, «Hosni Moubarak est mort mardi 25 février à l’âge de 91 ans à l’hôpital militaire Galaa au Caire, a indiqué à l’AFP son beau-frère le général Mounir Thabet.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BOE ID BOE-A-1985-19855[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1977-16171[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slackman, Michael (25. februar 2020). «Hosni Mubarak, Egyptian Leader Ousted in Arab Spring, Dies at 91». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. februar 2020.
- ^ Bakken, Laila Ø. (11. februar 2011). «Mannen som ikke ville gi seg». NRK.
- ^ a b «Hosni Mubarak dømt til livstid i fengsel». Aftenposten. 2. juni 2012. Besøkt 2. juni 2012.
- ^ «Egypt holds military funeral for Hosni Mubarak». BBC News (på engelsk). 26. februar 2020. Besøkt 27. februar 2020.
- ^ «World freedom atlas». Arkivert fra originalen 13. mars 2011. Besøkt 11. februar 2011.
- ^ bbc.co.uk Egypt country profile
- ^ Mubarak går av Arkivert 13. februar 2011 hos Wayback Machine. – ABC Nyheter, 11. februar 2011.
- ^ NTB (24. april 2011). «Undersøker om Mubarak er frisk nok til fengsel». NRK.
- ^ NTB (24. mai 2011). «Mubarak må i retten, anklaget for drap på demonstranter». Dagbladet.
- ^ Granbo, Kristin (28. mai 2011). «Mubarak får bot for å ha kuttet internett- og telefonlinjer». NRK.
- ^ Grøttum, Eva-Therese; NTB (3. august 2011). «Mubarak fraktet til retten i sykeseng». VG.
Eksterne lenker
rediger- (en) Hosni Mubarak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hosni Mubarak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hosni Mubarak på Internet Movie Database