Husittene

Husittene omfattet en før-protestantisk kristen bevegelse, som var tilhengere av Jan Hus. Denne dominerende religiøse bevegelsen var også en drivkraft for, og styrket, den tsjekkiske nasjonalfølelsen hos de involverte.

Hussittiske teologer diskuterer i nærvær av kong Vladislav II Jagello av Polen.

Følgene av Hus' død

Reformbevegelsen i Böhmen levde videre til tross for Jan Hus' død. Straks etter han hadde forlatt Böhmen, satte en magister ved universitetet i Praha frem forslaget om at også lekfolket skulle få både brød og vin ved nattverden, noe som straks fikk stor tilslutning. Reformbevegelsen fikk på denne måten et symbol, og kunne bruke det som slagord i striden mot den offisielle kirka. Kravet om altervin til lekfolket hadde dessuten mye større slagkraft hos folket enn John Wycliffes filosofi.

Både kong Wenzel og dronning Sofia viste åpenlyst sin indignasjon over henrettelsen av Hus. I et møte med adelsmenn fra Böhmen og Mähren, dannet de en konføderasjon, som lovet å ikke adlyde konsilet, og paven skulle de bare adlyde dersom han kun innrettet seg etter Bibelen. I 1417 kunngjorde universitetet i Praha at Hus var en martyr, og at kommunion sub utroque specie (både med brød og vin) var det eneste rette. Böhmen var nå i praksis løst fra den katolske kirken, et skille som holdt seg i 200 år.

Taborittene og kalixtinerne

Selv om folket, adelen og kongehuset var enige i splittelsen med den katolske kirken, skulle det bli uenigheter innenfor reformpartiet. Kravene som reformpartiet hadde satt opp var: Bibelen som eneste religiøse autoritet, altervin til lekfolk, gudstjeneste på tsjekkisk. De ble kalt kalixtinerne eller utrakvistene, etter kravet om kalken til lekfolket. De var mindre revolusjonære, da de ville holde fast på de tradisjonelle kirkelige institusjonene, og ønsket ikke å skape en ny kirkeorganisasjon.

Av den store delen av befolkningen, til og med noen adelsmenn, vokste det frem en mer ytterliggående gruppe, disse ble kalt taboritter, etter byen Tábor. De var i høy grad nasjonalister og ville rydde alt som var tysk ut av Böhmen. På det religiøse plan var de sterkt inspirert av Wycliffes idéer, og gikk til tider videre enn det Hus hadde gjort. De forkastet alt innen kirken som ikke var påbudt i Bibelen, som relikviedyrkning, faste, avlat og skriftemål. De var imot et skille mellom prester og lekfolk, og krevde at geistligheten skulle leve i fattigdom. Gjennomførelsen av den radikale kristne omveltningen til taborittene skulle skje på revolusjonært vis. Som Herrens menn skulle de med våpenmakt gjennomføre en nyskapning av samfunnet. Forbildene deres var heltene i Det gamle testamentet som førte krig til Guds ære. Taborittene kom med sine radikale innslag til å utgjøre selve kjernen i den tsjekkiske reformbevegelsen. De hevdet at alle var like for Gud, og at klasseskillene måtte oppheves. For den nye protestantiske adelen var dette en like stor trussel som den katolske kirke hadde vært. Denne indre spliden i husittbevegelsen svekket den for sterkt til at den i første omgang kunne vinne over pavekirken.

Husittkrigene

Rekonstruksjon av et husittskjold fra en original i Nasjonalmuseet i Praha

Nyheten om kong Wenzels død førte til store opprør i Praha. Han hadde levd et utsvevende liv, og husittene ble sagt å ha dradd liket hans ut av kisten og druknet det i øl, mens de ropte: «Du likte å drikke med oss mens du levde!» En revolusjon feide over landet: kirker og klostre ble ødelagt, og de geistlige eiendelene ble tatt av den husittiske adelen. Husittene brente flere biblioteker, og da de rykket inn i borgen i Praha ødela de store kunstskatter. Heller ikke fulgte de sin læremesters påbud om å behandle de fattige pent. Bøndene led under husitterkrigene, siden den nye protestantiske adelen tynte og tynget dem like hardt som prester og munker hadde gjort. Sigismund ble tvunget til å gjenerobre sitt kongedømme med våpenmakt. Pave Martin V talte til alle kristne om at de måtte bevæpne seg mot husittene, og derfra fulgte en 11-årig krig (1420–1431). Husittene var fra starten av på defensiven, men etter 1427 kom de på offensiven. I tillegg til deres religiøse mål, kriget også husittene for de tsjekkiske nasjonale interesser. De moderate kalixtinerne og de radikale taborittene slo seg sammen og knuste all motstand, de invaderte i tillegg nabolandene.

I 1430 sendte Jeanne d’Arc et brev til husittene der hun truet med å lede et korstog mot dem dersom de ikke gikk tilbake til den katolske tro, men engelskmennene tok Jeanne en måned senere og forhindret henne i å gjennomføre trusselen.

Litteratur

• Johansen, Jahn Otto (2003): Praha, Oslo: Damm, ISBN 82-496-0680-9
• Kaminsky, Howard (1967): A History of the Hussite Revolution, University of California Press.
• Fudge, Thomas A. (1998): The Magnificent Ride: The First Reformation in Hussite Bohemia, Ashgate.
• Fudge, Thomas A. (2002): The Crusade against Heretics in Bohemia, Ashgate.