Innlandet

«Innlandet» har flere betydninger.

Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket tilsvarer i hovedsak den regionen som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene eller Opplanda. Regionen fikk status som eget amt under navnet Oplandenes amt i 1757, da det ble skilt ut fra Akershus stiftamt. Oplandenes amt ble i 1781 delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker og i 2020 ble de igjen slått sammen til Innlandet fylke, med unntak av to kommuner. Innlandet ble Norges største fylke i landareal i 2024, etter at Troms og Finnmark fylke ble oppløst.

Innlandet
Innlandet fylke
Basisdata
Administrasjonssenter		Hamar
Statsforvalterens hovedsete		Lillehammer
Statsforvalterembete		Innlandet
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		52 072,32 km² 49 390,84 km² 2 681,48 km²
Befolkning		376 304
Nettside		Nettside
Politikk
Fylkesordfører		Thomas Breen (Ap) (2023)
Regjeringspartier		Ap, H, MDG
Statsforvalter		Knut Storberget
Innlandet 61°30′00″N 10°40′00″Ø
Innlandet på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Fylket ligger, som navnet indikerer, «inne i landet», og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Det dekker nær 17 prosent av fastlandsarealet i Norge, og strekker seg fra Akershus og Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. I nordvest grenser fylket mot Møre og Romsdal og i vest mot Vestland og Buskerud. I vest finnes også Jotunheimen og fjellområdene i Valdres. I øst grenser fylket til Värmland og Dalarna i Sverige.

Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Om lag halvparten av fylkets befolkning bor i kommunene rundt Mjøsa. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.

Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet, og rundt 40 prosent av all hogst.

Østlandets største dalfører finnes i nordlige Innlandet, med sørfylket preget av lavtliggende åslandskap under 500 moh.

Mjøsa med Gjøvik by i forgrunnen.

Foto: Øyvind Holmstad (21. august 2018)

Fylkesblomst

Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst.

Foto: Arnstein Rønning (23. juli 2008)

Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst. Dette ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2020. Skogstjernen finnes i hele Innlandet, helt opp til 1600 meter over havet i Lom i Gudbrandsdalen. Blomsten kan ha opptil ni kronblader. Fylkesblomsten symboliserer at Innlandet er et grønt skogfylke.

Fylkesvåpen

Utdypende artikkel: Innlandets fylkesvåpen

Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018.

Foto: Innlandet fylke (21. april 2019)

Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018 og symboliserer fylkets rikdom på fjell og vann.

Arbeidet med fylkesvåpenet startet i mars 2018, da politikerne inviterte befolkningen til å være med på utformingen. Til sammen kom det inn 162 forslag, hvorav fire ble valgt som grunnlaget for utvelgelsen. De fire forslagene fra innbyggerkonkurransen ble tegnet av:

• Edin Bjørseth Horten (7 år fra Hamar)
• Sean Fabian Andersen (19 år fra Lillehammer)
• Journalist Olav Brostrup Müller (41 år fra Lillehammer)
• Einar Andreas Lilleengen (20 år fra Brumunddal)

Tre designbyråer leverte så 12 forskjellige tolkninger av de fire ideene. Juryen ble ledet av Even Aleksander Hagen (f. 1988) og bestod av:

• en historiker/konservator
• en spillutvikler
• en grafisk designer
• kommunikasjonsleder i Hedmark fylkeskommune
• utviklingsleder i Gjøvikregionen
• folkevalgte politikere

Juryen innstilte 20. september 2018 på forslaget «Kommunikasjon og knutepunkt». Patentstyret hadde også godkjent våpenskjoldet. Det ble enstemmig vedtatt som fylkesvåpen i begge fylkestingene 24. oktober 2018.

Fylkesvåpenet beskrives slik:

På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Innlandsknuten symboliserer også by og land.

Det kom også kritikk mot det nye fylkesvåpenet. Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede (f. 1944) betegnet det som en «amatørmessig logo»; i et intervju med Aftenposten sa han 11. januar 2020 at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.

Historie

Det området som idag er Innlandet, ble i gamle kongesagaer fra middelalderen kalt Opplandene. Opplandene omtales i Historia Norvegiæ (ca. 1170) og i Halvdan Svartes saga i Heimskringla, som ble skrevet av Snorre Sturlason på 1220-tallet. Området omtales også i Olav den helliges saga.

1757–1781: Oplandenes amt

Utdypende artikkel: Oplandenes amt

Området tilsvarer også Oplandenes amt som ble opprettet i 1757. På det daværende tidspunkt ble amtet utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.

1781–1919: Kristians amt og Hedemarkens amt

Utdypende artikler: Kristians amt og Hedemarkens amt

Den 11. april 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter.

1919–2020: Oppland og Hedmark

Utdypende artikler: Oppland og Hedmark

Den 1. januar 1919 skiftet disse amtene navn og ble til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker. Dette ble gjort med hjemmel i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918. Den gamle benevnelsen amt, som hadde vært i bruk i Danmark-Norge og deretter Norge siden 1662, ble da erstattet av benevnelsen fylke (fra norrønt fylki, «folk»).

Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal. Det omfattet også de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land. Dette speilet seg i fylkets våpenskjold, som viste en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).

Hedmark fylke bestod av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen og Odalen. Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk, «heidenes skog», og var opprinnelig navnet på området mellom Hamar i vest og Elverum i øst.

• 
  Våpenskjoldet til gamle Oppland.
• 
  Våpenskjoldet til gamle Hedmark.

2020: Oppland og Hedmark blir til Innlandet

Utdypende artikkel: Statsforvalteren i Innlandet

Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble den første statsforvalteren i Innlandet.

Foto: Statsministerens kontor (30. oktober 2009)

Som en del av regionreformen, foreslo regjeringspartiene i Erna Solbergs regjering den 21. februar 2017 at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke. Regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.

Den 20. desember 2017 foreslo forhandlingsutvalget i Oppland og Hedmark fylkeskommune at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet. Det var ikke udelt begeistring for navnevalget, idet noen hadde foretrukket det gamle navnet Opplandene fra middelalderen.

Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at fylkestinget i Innlandet får 57 representanter, mot 70 i de gamle fylkestingene (37 i Oppland og 33 i Hedmark). Even Aleksander Hagen (f. 1988) ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark. Han ble senere også Innlandets første fylkesordfører.

Nye Innlandet fylkeskommune ble en realitet fra 1. januar 2020. Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er lagt til Hamar, men det er fortsatt flere fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.

Statsforvalteren til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er lokalisert i Lillehammer. Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble utnevnt til fylkesmann i Innlandet. Den 1. januar 2021 fikk embetet navnet statsforvalter.

2022: Fylket består

Utdypende artikkel: Folkeavstemningen om videreføring av Innlandet fylkeskommune

Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021 åpnet for at sammenslåtte fylker kan oppløses dersom de selv ønsker det. Den 8. desember 2021 gikk fylkestinget inn for å legge saken ut for rådgivende folkeavstemning før det ble tatt stilling til spørsmålet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer.

En heldigital folkeavstemning ble avholdt i perioden 10.–17. februar 2022 med en valgdeltakelsen på 46,72 prosent. 50,75 prosent ville tilbake til Hedmark og Oppland, mens 48,19 prosent ville beholde Innlandet.

Fylkestinget gikk i sitt møte 23. februar 2022 inn for å beholde Innlandet fremfor å gjenopplive Hedmark og Oppland.

Politikk

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.

Etter fylkestingsvalget 2023 har Arbeiderpartiet 18 representanter, Senterpartiet 10, Høyre 10, Fremskrittspartiet 5, Sosialistisk Venstreparti 3, Pensjonistpartiet 2, Rødt 2, Venstre 2, Miljøpartiet De Grønne 2, Industri- og Næringspartiet 2 og Kristelig Folkeparti 1.

Fylkesordfører er Thomas Breen (Ap) og fylkesvaraordfører er Hanne Alstrup Velure (H)

Kommuner

Distrikter i Innlandet.

Fjordlandskap langs innsjøen Strondafjorden i Valdres.

Ringebu stavkirke i Midt-Gudbrandsdalen.

Foto: Christian Flaaten (26. august 2017)

Innlandet består av 46 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Distrikt
3401	Kongsvinger kommune	Kongsvinger  Kongsvinger	Kongsvinger	18 058	1 036,46	Bokmål	Glåmdalen
3403	Hamar kommune	Hamar  Hamar	Hamar	32 879	350,94	Nøytral	Hedmarken
3405	Lillehammer kommune	Lillehammer  Lillehammer	Lillehammer	28 768	477,44	Bokmål	Sør-Gudbrandsdal
3407	Gjøvik kommune	Gjøvik  Gjøvik	Gjøvik	30 903	672,16	Bokmål	Vestoppland
3411	Ringsaker kommune	Ringsaker  Ringsaker	Brumunddal	35 612	1 281,08	Bokmål	Hedmarken
3412	Løten kommune	Løten  Løten	Løten	7 929	369,45	Bokmål	Hedmarken
3413	Stange kommune	Stange  Stange	Stange	21 605	724,22	Bokmål	Hedmarken
3414	Nord-Odal kommune	Nord-Odal  Nord-Odal	Sand	4 992	508,13	Bokmål	Glåmdalen
3415	Sør-Odal kommune	Sør-Odal  Sør-Odal	Skarnes	8 112	516,76	Bokmål	Glåmdalen
3416	Eidskog kommune	Eidskog  Eidskog	Skotterud	6 040	640,39	Bokmål	Glåmdalen
3417	Grue kommune	Grue  Grue	Kirkenær	4 532	837,17	Bokmål	Glåmdalen
3418	Åsnes kommune	Åsnes  Åsnes	Flisa	7 339	1 040,98	Bokmål	Glåmdalen
3419	Våler kommune	Våler (Hedmark)  Våler	Våler	3 615	705,26	Bokmål	Glåmdalen
3420	Elverum kommune	Elverum  Elverum	Elverum	21 761	1 229,33	Nøytral	Sør-Østerdal
3421	Trysil kommune	Trysil  Trysil	Innbygda	6 566	3 014,43	Bokmål	Sør-Østerdal
3422	Åmot kommune	Åmot  Åmot	Rena	4 289	1 339,85	Bokmål	Sør-Østerdal
3423	Stor-Elvdal kommune	Stor-Elvdal  Stor-Elvdal	Koppang	2 276	2 165,93	Bokmål	Sør-Østerdal
3424	Rendalen kommune	Rendalen  Rendalen	Bergset	1 837	3 179,56	Bokmål	Nord-Østerdal
3425	Engerdal kommune	Engerdal  Engerdal	Engerdal	1 361	2 196,61	Bokmål	Sør-Østerdal
3426	Tolga kommune	Tolga  Tolga	Tolga	1 604	1 122,63	Nøytral	Nord-Østerdal
3427	Tynset kommune	Tynset  Tynset	Tynset	5 692	1 879,63	Nøytral	Nord-Østerdal
3428	Alvdal kommune	Alvdal  Alvdal	Alvdal	2 526	942,55	Nøytral	Nord-Østerdal
3429	Folldal kommune	Folldal  Folldal	Folldal	1 532	1 277,77	Nøytral	Nord-Østerdal
3430	Os kommune	Os (Hedmark)  Os	Os	1 891	1 040,48	Nøytral	Nord-Østerdal
3431	Dovre kommune	Dovre  Dovre	Dovre	2 503	1 363,84	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
3432	Lesja kommune	Lesja  Lesja	Lesja	1 983	2 259,00	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
3433	Skjåk kommune	Skjåk  Skjåk	Bismo	2 141	2 075,53	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
3434	Lom kommune	Lom  Lom	Fossbergom	2 212	1 968,58	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
3435	Vågå kommune	Vågå  Vågå	Vågåmo	3 531	1 330,25	Nynorsk	Nord-Gudbrandsdal
3436	Nord-Fron kommune	Nord-Fron  Nord-Fron	Vinstra	5 586	1 141,28	Nynorsk	Midt-Gudbrandsdal
3437	Sel kommune	Sel (kommune)  Sel	Otta	5 756	904,71	Nøytral	Nord-Gudbrandsdal
3438	Sør-Fron kommune	Sør-Fron  Sør-Fron	Hundorp	3 119	742,38	Nøytral	Midt-Gudbrandsdal
3439	Ringebu kommune	Ringebu  Ringebu	Vålebru	4 413	1 247,54	Nøytral	Midt-Gudbrandsdal
3440	Øyer kommune	Øyer  Øyer	Tingberg	5 124	639,93	Nøytral	Sør-Gudbrandsdal
3441	Gausdal kommune	Gausdal  Gausdal	Segalstad bru	6 177	1 191,63	Nøytral	Sør-Gudbrandsdal
3442	Østre Toten kommune	Østre Toten  Østre Toten	Lena	14 840	561,77	Bokmål	Vestoppland
3443	Vestre Toten kommune	Vestre Toten  Vestre Toten	Raufoss	13 691	249,40	Bokmål	Vestoppland
3446	Gran kommune	Gran (kommune)  Gran	Jaren	13 593	756,63	Bokmål	Vestoppland
3447	Søndre Land kommune	Søndre Land  Søndre Land	Hov	5 587	728,40	Bokmål	Vestoppland
3448	Nordre Land kommune	Nordre Land  Nordre Land	Dokka	6 510	955,27	Bokmål	Vestoppland
3449	Sør-Aurdal kommune	Sør-Aurdal  Sør-Aurdal	Bagn	2 836	1 108,97	Nøytral	Valdres
3450	Etnedal kommune	Etnedal  Etnedal	Bruflat	1 366	459,15	Nøytral	Valdres
3451	Nord-Aurdal kommune	Nord-Aurdal  Nord-Aurdal	Fagernes	6 562	906,54	Nøytral	Valdres
3452	Vestre Slidre kommune	Vestre Slidre  Vestre Slidre	Slidre	2 112	463,24	Nynorsk	Valdres
3453	Øystre Slidre kommune	Øystre Slidre  Øystre Slidre	Heggenes	3 298	963,10	Nynorsk	Valdres
3454	Vang kommune	Vang (Oppland)  Vang	Vang	1 645	1 505,24	Nynorsk	Valdres
34	Innlandet	Innlandet  Innlandet	Hamar	376 304	52 072,34	Nøytral	Østlandet

Tettsteder

Hamar er det største tettstedet i Innlandet.

Lillehammer, Innlandets tredje største tettsted.

De største tettstedene i Innlandet med over 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2023 (kommune i parentes):

Hamar – 29 605 (Hamar 26 919, Ringsaker 2 357, Stange 329) Gjøvik – 28 494 (Gjøvik 20 794, Vestre Toten 7 700) Lillehammer – 21 263 (Lillehammer) Elverum – 15 632 (Elverum) Kongsvinger – 12 338 (Kongsvinger) Brumunddal – 11 177 (Ringsaker) Bekkelaget – 6 962 (Stange) Brandbu/Jaren – 5 084 (Gran) Moelv – 4 510 (Ringsaker) Stange – 3 407 (Stange) Tynset – 2 934 (Tynset)

Dokka – 2 928 (Nordre Land) Løten – 2 920 (Løten) Skarnes – 2 695 (Sør-Odal) Vinstra – 2 637 (Nord-Fron) Innbygda – 2 467 (Trysil) Otta – 2 302 (Sel) Rena – 2 131 (Åmot) Kapp – 2 125 (Østre Toten) Hov – 2 101 (Søndre Land) Fagernes – 1 965 (Nord-Aurdal) Flisa – 1 766 (Åsnes) Granrudmoen − 1 679 (Øyer) Gran/Ringstad – 1 679 (Gran)

Uthevede tettsteder har bystatus.

Sentrale institusjoner i Innlandet

Hovedsetet for Eidsivating lagmannsrett ligger i Hamar.

NTNU i Gjøvik

• Innlandet fylkeskommune
• Statsforvalteren i Innlandet
• Hamar bispedømme
• NTNU Gjøvik
• Høgskolen i Innlandet
• Fagskolen Innlandet
• Innlandet politidistrikt
• Eidsivating lagmannsrett
• Terningmoen
• Rena leir
• Cyberforsvaret
• Sykehuset Innlandet HF
• Eidsiva Energi
• NRK Innlandet
• Teater Innlandet
• Oplandske Dampskibsselskap

Videregående skoler

Innlandet fylkeskommune har per 1. oktober 2023 23 offentlige videregående skoler:

Kart over de offentlige videregående skolene i Innlandet:

  Skoler med 0–499 elever.

  Skoler med 500 eller flere elever.

Hamar katedralskole

Gjøvik videregående skole

Lillehammer videregående skole

Skole	Elevtall (1.10.2023)	Kommune	Region	Utdanningsprogrammer
Dokka videregående skole	226	Nordre Land	Vestoppland	BA, EL, HO, PBY, ST, TIP
Elverum videregående skole	948	Elverum	Sør-Østerdal	BA, EL, HO, ID, IB, KDA, PBY, SSR, SS, ST, TIP
Gausdal videregående skole	230	Gausdal	Sør-Gudbrandsdal	ID, ST
Gjøvik videregående skole	1057	Gjøvik	Vestoppland	BA, FBIE, HO, HASK, IM, IB, KDA, MK, MDD, SSR, ST
Hadeland videregående skole	725	Gran	Vestoppland	BA, EL, HO, HASK, ID, MK, MDD, RM, SSR, PBY, ST, TIP
Hamar katedralskole	1192	Hamar	Hedmarken	DH, FBIE, EL, KDA, MK, IM, SSR, ST, TIP
Jønsberg videregående skole	210	Stange	Hedmarken	NA, PBY, TIP
Lena-Valle videregående skole	589	Østre Toten	Vestoppland	HO, HASK, ID, NA, ST, TIP
Lillehammer videregående skole	1038	Lillehammer	Sør-Gudbrandsdal	BA, DH, EL, FBIE, HO, IM, PBY, RM, SSR, ST, TIP
Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Dombås	32	Dovre	Nord-Gudbrandsdal	ST
Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom	100	Lom	Nord-Gudbrandsdal	BA, ST
Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta	245	Sel	Nord-Gudbrandsdal	HO, ID, RM, SSR, PBY, ST, TIP
Nord-Østerdal videregående skole	386	Tynset	Nord-Østerdal	BA, EL, HO, ID, MDD, PBY, RM, ST, TIP
Raufoss videregående skole	356	Vestre Toten	Vestoppland	AMB, EL, HO, PBY, RM, TIP
Ringsaker videregående skole	768	Ringsaker	Hedmarken	BA, EL, HO, HASK, PBY, SSR, ST, TIP
Sentrum videregående skole	558	Kongsvinger	Glåmdalen	FBIE, EL, HO, IM, KDA, MK, RM, TIP
Skarnes videregående skole	186	Sør-Odal	Glåmdalen	BA, EL, FBIE, PBY, ST
Solør videregående skole	434	Våler, Åsnes	Glåmdalen	BA, EL, HO, NA, PBY, SS, ST, TIP
Stange videregående skole	417	Stange	Hedmarken	BA, ID, MDD, ST
Storhamar videregående skole	465	Hamar	Hedmarken	HO, HASK, ID, PBY, RM
Storsteigen videregående skole	110	Alvdal	Nord-Østerdal	PBY, NA
Trysil videregående skole	215	Trysil	Sør-Østerdal	BA, HO, ID, ST
Valdres videregående skole	407	Nord-Aurdal	Valdres	BA, EL, HO, ID, RM, ST, TIP
Vinstra videregående skole	340	Nord-Fron	Midt-Gudbrandsdal	BA, EL, HO, Landslinje for folkemusikk, MDD, PBY, ST, TIP
Øvrebyen videregående skole	329	Kongsvinger	Glåmdalen	ID, PBY, SSR, ST

Innlandet fylkeskommune vedtok i 2019 å følge nærskoleprinsippet basert på søkerens folkeregistrerte postnummer. Elevene styres til nærmeste skole med ønsket utdanningsprogram, eller til de nærmeste skolene så lenge differansen i reisetid ikke utgjør mer enn 10 minutter. Det er imidlertid gjort unntak for søkere fra Lillehammer og Gausdal, slik at det er mulig å søke på alle skolene i regionen selv om differansen i reisetid overstiger 10 minutter, av rekrutteringshensyn.

Landbruk

Typisk gårdslandskap med kornåkre i Østre Toten og resten av Mjøsregionen.

Utsikt over Sør-Fron i Midt-Gudbrandsdalen. Merk den grønne fargen på gressåkrene.

Fjellbygdgårder i Os i Nord-Østerdalen.

Landbruket spiller en sentral rolle i økonomien i Innlandet. Jord- og skogbruket bidro til sammen nærmere 4% til den totale verdiskapningen i fylket i 2021, hvilket var den høyeste prosentandelen blant fylkene i Norge på dette tidspunktet. I 4. kvartal i 2023 var 6 547 sysselsatt innen jordbruksnæringen, som utgjør rundt 3,5% av det totale antallet sysselsatte i fylket.

Ringsaker er Innlandets største landbrukskommune, og flere av fylkets kommuner ligger på topp i landet i kontekst av samlet jordbruksareal. Totalt areal i drift i Ringsaker er cirka 190 000 dekar, som gjør kommunen til den nest største i landet etter Indre Østfold kommune. Ringsaker er også den fjerde største korndyrkingskommunen i landet, og blant de kommunene med flest husdyr. I tillegg er Østre Toten blant Norges 10 største landbrukskommuner etter areal.

I de sentrale områdene rundt Mjøsa og i Glåmdalen utgjør korndyrking en vesentlig del av landbruket. I resten av Innlandet består landbruket nærmest utelukkende av husdyrhold. Storfe er den desidert største gruppen blant husdyrene, men også sau og geit er relativt vanlig på spesielt gårder i fjellbygdene. Svin er utbredt i enkelte områder, blant annet i Øyer, Skjåk og Solør, samt på Hedmarken. Fjørfehold er vanligst rundt Mjøsa.

Oversikten nedenfor viser samlet jordbruksareal og andelen som blir brukt til korndyrking blant regionene i Innlandet og Østlandet som helhet (inklusivt Innlandet) per 2022.

Region	Totalt jordbruksareal (daa)	Korndyrkingsareal (daa)	Prosentandel brukt til korndyrking (%)
Gudbrandsdalen	443 591	17 398	3,8
Glåmdalen	378 123	277 512	42,3
Vestoppland	375 638	140 655	27,2
Hedmarken	370 130	212 831	36,5
Østerdalen	311 339	36 921	10,6
Valdres	141 128	735	0,5
Innlandet	2 019 949	686 052	25,4
Østlandet	4 696 076	2 336 736	49,8

Kjente personer fra Innlandet

Nålevende

• Maj Britt Andersen
• Nora Foss Al-Jabri
• Atle Antonsen
• Ole Edvard Antonsen
• Anders Baasmo
• Petter Belsvik
• Lars Berger
• Tora Berger
• Kåre Magnus Bergh
• Hans Olav Brenner
• Arne Brimi
• Sylvia Brustad
• Arthur Buchardt
• Trond Nagell Dahl
• Bjørn Dæhlie
• Ingjerd Egeberg
• Karen-Marie Ellefsen
• Ole Ellefsæter
• Dag Fornæss
• Knut Faldbakken
• Håvard Gimse
• Kjersti Grini
• Eli Hagen
• Even Aleksander Hagen
• Edvald Boasson Hagen
• Guro Kleven Hagen
• Gro Hammerseng-Edin
• Hallgrim Hansegård
• Eli Kristin Hanssveen
• Ingeborg Heldal
• Eldbjørg Hemsing
• Ragnhild Hemsing
• Levi Henriksen
• Dag O. Hessen
• Tone Hulbækmo
• Kjetil Jansrud
• Erling Jevne
• Robert Johansson
• Therese Johaug
• Sigbjørn Johnsen
• Olav Jordet
• Anders Kippersund
• William Kristoffersen
• Torbjørn Kvasbø
• Rosemarie Köhn
• Tom Stræte Lagergren
• Hans Olav Lahlum
• Anne Lindmo
• Maren Lundby
• Ola Lunde
• Else-Marthe Sørlie Lybekk
• Roy Lønhøiden
• Anita Moen
• Marja Mortensson
• Lars Mytting
• Gustav Nilsen
• Bente Nordby
• Ingrid Olava
• Gaute Ormåsen
• Hilde Gjermundshaug Pedersen
• Tore Reppe
• Roger Ruud
• Inger Lise Rypdal
• Viggo Sandvik
• Sanna Sarromaa
• Åsne Seierstad
• Ågot Sendstad
• Amund Sjøbrend
• Jan Arild Snoen
• Ståle Solbakken
• Kjersti Stenseng
• Knut Storberget
• Tom Styve
• Øystein Sunde
• Knut Anders Sørum
• Olemic Thommessen
• Patrick Thoresen
• Arne Treholt
• Anette Trettebergstuen
• Pål Tøien
• Trygve Slagsvold Vedum
• Eldar Vågan
• Odin Waage
• Ingvild Flugstad Østberg
• Frida Ånnevik
• Rigmor Aasrud
• Marcus Kleveland

Døde

• Kjell Aukrust (1920–2002)
• Peder Balke (1804-1887)
• Ingrid Bjerkås (1901–1980)
• Thor Bjørklund (1889-1975)
• Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
• Otto Blehr (1847–1927)
• Jens Bratlie (1856–1939)
• Hallgeir Brenden (1929–2007)
• Jan-Magnus Bruheim (1914-1988)
• Jacob Breda Bull (1853–1930)
• Hans Børli (1918–1989)
• Ola Dahl (1923-2004)
• Egil Danielsen (1933–2019)
• Gjermund Eggen (1941–2019)
• Henriette Schønberg Erken (1866–1953)
• Kirsten Flagstad (1895–1962)
• Halvor Floden (1884–1956)
• Hulda Garborg (1862–1934)
• Jo Gjende (1794-1884)
• Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)
• Oddbjørn Hagen (1908–1983)
• Knut Hamsun (1852–1952)
• Marie Hamsun (1881–1969)
• Marcello Haugen (1878-1967)
• Sigurd Hoel (1849–1929)
• Åsta Holth (1904–1999)
• Rolf Jacobsen (1907–1994)
• Alexander Johnson (1910–1989)
• Tor Jonsson (1916-1951)
• Dagny Juel (1867–1901)
• Olav Kringen (1867-1951)
• Sven Moren (1871–1938)
• Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934)
• Edvard Munch (1864–1944)
• Gerhard Munthe (1890–1960)
• Odvar Nordli (1927–2018)
• Alf Prøysen (1914–1970)
• Annar Ryen (1909–1985)
• Vidar Sandbeck (1918–2005)
• Anders Sandvig (1862-1950)
• Kristian Schjelderup (1894–1980)
• Einar Skjæraasen (1900–1966)
• Gjendine Slålien (1871-1972)
• Egil Storbekken (1911–2002)
• Sverre Strandli (1925–1985)
• Kåre Tveter (1922–2012)
• Sigrid Undset (1882–1949)
• Halldis Moren Vesaas (1907–1995)
• Anne-Cath. Vestly (1920–2008)
• Ola Viker (1897-1972)
• Jakob Weidemann (1923-2001)
• Erik Werenskiold (1855–1938)
• Hanna Winsnes (1789–1872)
• Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873)
• Jan Werner Danielsen (1976-2006)

Noter

Type nummerering

Eksterne lenker

• Innlandet fylkeskommune
• Innovasjon Norge Innlandet
• Regionale Forskningsfond Innlandet (RFFINNL)
• IKT Ressursforum Innlandet Arkivert 10. september 2019 hos Wayback Machine.
• VRINN Immersive Learning Cluster
• HelseINN helseklynge
• NHO Innlandet Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.