Innmark
Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt.[1] Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal. I moderne landbruk er det innført nye begrep som «nær utmark», «gjengroingsareal» og «beitelandskap». Disse begrepene er nye betegnelser på innmark som gjør det lettere å kunne beskrive forandringer i kulturlandskapene som følge av drifts og bruksendringene i den akselererende sentraliseringsprosessen som preger store deler av jordbruksaktiviteten.
Innmark brukes som begrep i friluftsloven, og er her motstykket til utmark. I motsetning til i utmark vil allmennhetens rettigheter i forbindelse med innmarksområder være sterkt begrenset.[1]
Se også
redigerReferanser
redigerLitteratur
rediger- Reusch, Marianne: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag, 2012
Eksterne lenker
redigerAutoritetsdata