Isabella av Frankrike (1224–1269)
Isabella av Frankrike, eller Isabella av Longchamp, (født 3. mars/14. april 1224, død 23. februar 1269[4] i Longchampklosteret) var datter av kong Ludvig VIII av Frankrike og hans gemal Blanka av Castilla, og søster av den ti år eldre Ludvigs den hellige. Hun stiftet i 1255 klarissenes kloster i Longchamp Humilité-Notre-Dame i skogen Rouvray, vest for Paris. Den bevarte del av skogen heter nå Bois de Boulogne. Etter forbilde fra Klara av Assisis regel var hun forfatterinne av klosterets første ordensregel.
| Isabella av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | mars 1225[1][2] Paris | ||
| Død | 23. feb. 1270 Abbey of Longchamp | ||
| Beskjeftigelse | Nonne | ||
| Far | Ludvig VIII av Frankrike | ||
| Mor | Blanka av Castilla | ||
| Søsken | Ludvig IX Robert Ier d'Artois Alfons av Poitiers Karl I John Tristan, Count of Anjou and Maine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[3] | ||
| Gravlagt | Abbey of Longchamp | ||
Liv og virke
redigerEtter Ludvig VIIIs død (november 1226) og den tolvårige Ludvig IXs kronbestigelse, forlovet kongemoren og regenten Blanka i 1230 sin bare femårige datter Isabella til den unge Hugues eller Hugo av Lusignan, sønn av greven Hugo av La Marche og Angoulême. Dette var for å sikre den unge konges stilling i et land der vasallene kunne bli enerådende. Men til slutt ble det Yolande, datter av hertug Peter I av Bretagne, som giftet seg med ham.
Blanka av Kastilla lot Isabella få en moralsk og religiøs oppdragelse og utdannelse, og hun viste tegn på stor fromhet allerede som barn. I 1243 vegret hun seg mot å gifte seg med Konrad av Hohenstaufen, sønn av keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike.
Etter morens død avla hun kysthetsløfte, som ble stadfestet av pave Innocens IV den 26. mai 1254, og beswtemte seg for å bruke sin medgift til å grunnlegge et kloster. Som sted ble valgt et område i utkanten av skogen Rouvray, som da var kongelig jaktområde. Ludvig den hellige anskaffet som sin søster et langstrakt område (fransk: long champ) mellom skogen og Seinen og nedla den 10. juni 1256 grunnsteinen for klarisseabbediet. Klosteret stod ferdig i 1259, og hadde kostet rundt 30.000 livres.
Isabella av Frankrike søkte råd fra betydelige lærde da hun forfattet klosterets regel. Bonaventura av Bagnoregio støttet henne; han hadde undervist ved fransiskanernes teologiske skole i Paris mellom 1254 og 1257 før han ble kalt til generalminister for sin orden. Bonaventura inntok et moderat standpunkt med hensyn til fattigdomsløftet. Klarissene i Longchamp kunne motta arv og forvalte felleseiendom. I 1259 bekreftet pave Aleksander IV regelen, men den ble litt endret under pave Urban IV i 1263.
I 1260 trakk Isabella seg tilbake til klosterets område, der hun imidlertid bodde i et eget hus og ikke avla klosterløfter. Hun trådte altså ikke inn i ordenen, og var heller ikke abbedisse.
Hun tilhørte samtidens store franske personligheter og hadde stor innflytelse i kretsen rundt kong Ludvig, ikke minst over sine nieser, kongens datter Isabella av Frankrike og Navarra [5] og hennes yngre søster Blanka av Frankrike [6]. Begge grunnla de klarisseklostre som fulgte ordensregelen fra Longchamp.
Isabella av Frankrike døde 23. februar 1270 og ble begravet i klosterkirken. Hun ble helligkåret av pave Leo X i 1521 ved bullen Piis omnium.
Litteratur
rediger- Sean L. Field. Isabelle of France: Capetian Sanctity and Franciscan Identity in the Thirteenth Century. University of Notre Dame Press.
- Gabrielle Joudiou. Isabelle de France et l'abbaye de Longchamp. Paris: Editions franciscaines.
- Anne-Hélène Allirot. Isabelle de France, soeur de saint Louis, la vierge savante. «eine Studie der von Agnes d'Harcourt verfassten Vie d'Isabelle de France»
- Sean L. Field. The Writings of Agnes of Harcourt: The Life of Isabelle of France and the Letter on Louis IX and Longchamp. University of Notre Dame Press.
- Sean L. Field. The Princess, the Abbess, and the Friars: Isabelle of France (1225–1270) and the Course of Thirteenth-Century Religious History. Evanston: Northwestern University.
- Sean L. Field. New Evidence for the Life of Isabelle of France. s. 109–123.
- Thomas Worcester. Neither married nor cloistered: blessed Isabella in catholic reformation France. s. 457–472.
- Beth Lynn. Clare of Assisi and Isabelle of Longchamp: Further Light on the Early Development of Franciscan Charism. Magistra.
- Albert Garreau. Bienheureuse Isabelle de France. Paris: Editions franciscaines. «Nachdruck 1955»
- Jean-François André. Histoire de s. Isabelle de France, soeur de s. Louis et fondatrice de l'abbaye de Longchamp. Carpentras.
- Acta Sanctorum (1753-08). Vita B. Elisabethae seu Isabellae Virginis. Acta Sanctorum. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - Agnes d'Harcourt. La vie d'Isabelle soeur de S. Louys, fondatrice de l'Abbaye de Longchamp. Paris: Sébastien Mabre-Cramoisy.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 137968248, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Princess of France Isabelle, FAST-ID 229564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 079969992, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Noen andre for det meske franske kilder født i mars 1225 og død 23. februar 1270
- ^ Denne Isabella av Frankrike (1242–1271), Ludvigs den helliges datter, grunnla i 1270 sammen med gemalen Theobald II, konge av Navarra, som døde samme år, et klarissekloster utenfor Troyes' byporter.
- ^ Blanka av Frankrike (1252–1320), datter av Ludvig den hellige, ble oppfostret i Longchamp-kolstere fra til sitt bryllup i november 1268 med Ferdinand de la Cerda († 1275), kronprins av Castilla; sammen med sin mor Margarete av Provence (1221–1295) grunnla hun i 1289 klarisseklosterert Couvent des Cordelières i den parisiske forstad Faubourg Saint-Marcel, og ble gravd i dens kirke (Sainte-Claire-de-l'Oursine).