Isle of Wight

Isle of Wight

Status:	Seremonielt grevskap og enhetlig myndighet
Region:	Sørøst-England
Adm. senter:	Newport
Areal: -Totalt:	380 km²
Befolkning: -Totalt: -Tetthet:	134 867 (2002) 355/km²
ISO 3166-2:	GB-IOW
ONS-kode:	00MW
NUTS 3:	UKG11

Isle of Wight (av innbyggerne i dagligtale kalt for «The Island») er en øy ved sørkysten av England. Den er lokalisert rundt 6 km utenfor kysten av Hampshire, rett utenfor Southampton, og er adskilt fra det britiske fastlandet ved sundet Solent. Den utgjør et grevskap, Isle of Wight, som ikke er delt inn i flere distrikter og derfor i praksis fungerer som en enhetlig myndighet. Den tilhører regionen Sørøst-England. Administrasjonsbyen er Newport. Øya utgjør også en valgkrets som velger kun ett parlamentsmedlem, og er dermed den mest folkerike valgkretsen i England. Fram til 1995 hadde øya, akkurat som Kanaløyene Jersey og Guernsey, egen guvernør.

Øya har vært hjemmet til poetene Swinburne og Tennyson, foruten også dronning Victoria som bygde hennes meget avholdte sommerbolig og endelige hjem Osborne House ved East Cowes. Isle of Wight har en maritim og industriell tradisjon som omfatter skipsbygging, seilmaking, framstilling av flybåter, verdens første luftputefartøy, og utvikling og utprøving av Storbritannias romraketter. Øya er vert for årlige festivaler, inkludert musikkfestivalene Bestival og Isle of Wight-festivalen, sistnevnte var i 1970 den største rockehendelsen som noensinne har vært arrangert.^[1] Det er også et bevart dyreliv og en del av de rikeste klipper og steinbrudd for fossiler etter dinosaurer i Europa.

Den raskeste offentlige transporten til fastlandet er til og fra Southsea i Portsmouth med luftputefartøy, og det går også fem fergelinjer over Solent.

Historie

Festningen Carisbrooke Castle rett utenfor Carisbrooke

Wight ble en øy mot slutten av siste istid, da Solentsundet ble dannet og skilte den fra fastlandet. Den tilhørte det keltiske området, og ble av romerne kalt Vectis. Keiser Vespasian tok øya under sitt felttog til Britannia.

I middelalderen ble øya bosatt av jyder, som så ble erstattet av sakserne. Normannerne opprettet tittelen herre av Wight, og grunnla Carisbrooke kloster og festningen Carisbrooke Castle. Øya kom ikke helt under kongens kontroll før den ble solgt til Edvard I i 1293 av den siste herskeren, «dronningen av Wright», som den døende lady Isabella de Fortibus ble kalt.^[2]

Den eldste byen var Newtown, ved en stor naturlig havn på nordvestsiden. Under et fransk angrep i 1377 ble det meste av øya, og andre bosetninger, ødelagt. Byen kom dermed i skyggen av Newport, som ligger slik til at den lettere kunne forsvares.

Henrik VIII grunnla festningsverker ved Yarmouth, East og West Cowe og Sandown etter at han hadde opprettet en permanent base for den britiske marine i Portsmouth. Mye av bygningsmaterialene kom fra klosteret, som kongen hadde lagt ned. I 1545 forsvarte Richard Worsley øya mot franske angrep. Etter den spanske armada i 1588 ble det bygget nye festningsverker rundt slottet mellom 1597 og 1602 for å forsvare øya mot eventuelle ytterligere spanske invasjonsforsøk.

Elizabeth I forsøkte å blåse liv i den gamle byen Newtown, og gjorde dette ved å opprette to parlamentsseter for byen. Dette førte til at den ble den mest beryktede av Englands råtne valgkretser. Da den store reformloven fjernet setene i 1832 var det bare 14 hus og 23 stemmeberettigede igjen i byen. Loven fjernet også to seter i Newport og to i Yarmouth, og erstattet dem med det ene sete øya har i dag.

Under den engelske borgerkrig flyktet kong Karl I til Wight, hvor han trodde at guvernør Robert Hammond ville ha sympati for ham. Hammond fengslet isteden kongen inne i Carisbrooke Castle.

Kart over Isle of Wight ca. 1888

Under lokalstyrereformen i 1888 ble øya lagt under Hampshire. Dette førte til en kampanje for selvstyre, og i 1890 ble et eget grevskapsråd opprettet.

I 1974 var det planer om å innlemme Wight i Hampshire igjen, men i siste øyeblikk ble dette omgjort. Ettersom dette ikke var planlagt var ikke loven som var vedtatt klar for endringen, og øya måtte derfor få en vanlig grevskapsstrukter med inndeling i distrikter. Den ble dermed delt i Medina og South Wight, som hadde et felles grevskapsråd. Etter at systemet med enhetlige myndigheter var innført kunne man endre dette, slik at 1. april 1995 ble distriktene slått sammen til en enhetlig myndighet. Det eneste formelle administrative båndet til Hampshire er grevskapenes felles politistyrke.

Dronning Victoria bodde på Wight i flere år, og øya ble derfor et feriested for flere av Europas kongelige som var i slekt med henne. I 1897 ble verdens første radiostasjon opprettet av Marconi ved Needlesbatteriet på øyas vestspiss.

I 1904 dukket det opp en mystisk sykdom som drepte bikoloniene på Isle of Wight.^[3] Den utslettet nesten alle bier på øya, og i 1907 kom den over til fastlandet og desimerte biebestanden på De britiske øyer. Den er kjent som Isle of Wight Disease («Isle of Wight-sykdommen»),^[4] og kunne ikke forklares før man i 1921 sporet den til parasitten Acarapis woodi.^[5] Parasitten har siden spredd seg til store deler av verden.

Kultur

Isle of Wight-festivalen

Isle of Wight-festivalen er en av de fremste musikkfestivalene i verden. I 1968 og 1969 ble det holdt to små konserter nær Tennyson Down på vestsiden av øya. I 1970 ble disse fulgt av en stor festival, som blant annet er kjent for at det var Jimi Hendrix' siste offentlige opptreden. Festivalen tiltrakk seg et publikum på hele 700 000, mens øya selv har en befolkning på knapt 100 000 innbyggere.^[6] Festivaler ble holdt i noen år før det tok slutt, men i 2002 ble tradisjonen gjenopplivet.