Italias grunnlov

Italias grunnlov (Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier.

Italias grunnlov
Italias grunnlov, første side
Type		Grunnlov
Virkeområde		Italia
Vedtatt		22. desember 1947
I kraft		1. januar 1948
Målform		italiensk

Italiensk politikk

• Italias grunnlov
• President

---

• Regjering
• Statsminister

• Parlament
  • Deputertkammeret
  • Senatet
• Forfatningsdomstolen
• Høyesterett

---

• Regioner
  • Provinser
  • Storbyområder

---

• Valg
• Politiske partier
  • Partito Democratico
  • Femstjernersbevegelsen
  • Forza Italia
  • Fratelli d'Italia
  • Lega Nord
  • Liberi e Uguali
  • Ligaen

Grunnloven innebærer blant annet:

• en sentral rolle for parlamentet som er delt i to kamre: Deputertkammeret og Senatet,
• en relativt svak rolle for statsministeren, i den forstand at hen mangler rett til å instruere de øvrige regjeringsmedlemmene med hensyn til politikkens retning.
• sterke innslag av direkte demokrati. Endringer i forfatningen må godkjennes ved en folkeavstemning og enhver borger kan foreslå folkeavstemning og dessuten fremme lovforslag.
• en sterk forfatningsdomstol.
• et ønske om desentralisering av makten.

Bildegalleri

• 
  Enrico De Nicola undertegner som midlertidig statsoverhode den nye grunnloven.

Eksterne lenker

(en) Italias grunnlov oversatt til engelsk – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden