Wikipedia

Ivan IV av Russland

prins av Moskva og Russlands første tsar
Denne artikkelen omhandler tsaren. For filmen, se Ivan den grusomme (film).

Ivan IV (født 25. august 1530, død 18. marsjul./ 28. mars 1584greg.) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar. I Russland kalles han også Ivan Vasiljevitj. Ofte kalles han Ivan den grusomme (Ива́н Гро́зный, Ivan Groznyj) der tilnavnet «den grusomme» er en feilaktig oversettelse av det russiske adjektivet groznij, som betyr «fryktinngytende» heller enn «grusom».[14] Opprettelsen av opritsjnina bidro til hans ettermæle.

Ivan IV av Russland
Ivan Vasiljevitsj («Ivan den grusomme»), storfyrste av Storfyrstedømmet Moskva 1533-1547 og russisk tsar 1547-1584. Illustrasjon fra Царский титулярник, et russisk manuskript fra 1672 med portretter av russiske herskere.
FødtИван Васильевич
25. aug. 1530[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kolomenskoje (Storfyrstedømmet Moskva)
Død18. mars 1584[1][4][5]Rediger på Wikidata (53 år)
Moskva (Tsar-Russland)
BeskjeftigelsePolitiker, raspevschik Rediger på Wikidata
Embete
  • Russlands tsar (1547–1584)
  • storfyrste av hele Rus (1533–1547) Rediger på Wikidata
Ektefelle
8 oppføringer
Anastasija Zakharina-Jurjeva (1547–1560)[6]
Maria Temrjukovna (1561–1569)[6]
Marfa Sobakina (1571–1571)[6]
Anna Koltovskaja (1572–1575) (avslutningsårsak: annulment)[6][7][8][9]
Maria Dolgorukaja (1577–1577)
Anna Vasiljikova (1575–1576)[6]
Vasilisa Melentyeva (1576–1577)[6][10]
Marija Nagaja (1580–1584)[6]
FarVasilij III av Russland[11][12]
MorJelena Glinskaja[12]
SøskenJurij av Uglitsj
Barn
6 oppføringer
Dmitrij Ivanovitsj
Ivan Ivanovitsj
Fjodor I av Russland
Dmitry av Uglich
Anna Ivanovna of Russia
Vasilij Ioannovitj[13]
NasjonalitetStorfyrstedømmet Moskva (1533–)
Tsar-Russland (1547–)
GravlagtErkeengelkatedralen
Våpenskjold
Ivan IV av Russlands våpenskjold
Ivan IV av Russland på Commons

Bakgrunn

rediger

Ivan var tre år gammel da han kom på tronen. Moren hans døde da han var åtte, og hans oppvekst var deretter preget av omsorgssvikt og krenkelser fra bojarene ved hoffet. 16 år gammel skjøv han sine rådgivere til side og kronet seg selv.[15] Sekstenåringen ønsket også å gifte seg, og kalte inn 500 jomfruer til tradisjonell brudevisning. Hans valg falt på Anastasia Romanovna som han kjente fra før, ettersom onkelen hennes var en av hans beskyttere. Selv nedstammet Ivan fra den mytiske Rurik som på 800-tallet angivelig ble bedt av den slaviske befolkningen om å ta over styret hos dem. Anastasia på sin side nedstammet fra Andrej Kobyla, bojar på 1300-tallet og stifter av dynastiet Romanov (etter hvert nært beslektet med Slesvig-Holsten-Gottorp[16]) der hennes gren nedstammet fra Kobylas fjerde sønn, Fjodor, kjent som kosjka («katten») slik at barna hans ble oppkalt etter ham, kosjkin. Anastasias farfar var også bojar, men hennes far Roman døde ung. Imidlertid er det ham Romanovene fikk navn etter.[17]

Regjeringstid

rediger
 
Ivan den grusomme, som Viktor Vasnetsov tenkte seg ham i 1897.

Ekteskapet ble slitsomt for tsarina Anastasia med ektefellens raserianfall og rastløse reising, mens hun bar frem og satte til verden seks barn. To mannlige arvinger levde opp, Ivan jr. og Fjodor. Tsar Ivan la ut på korstog mot de muslimske tatarene, og erobret Kazan-khanatet og khanatet Astrakhan, seire han markerte med oppførelsen av Vasilij-katedralen i Moskva. Han inviterte europeiske kjøpmenn for å modernisere storfyrstedømmet hans, som han håpet å utvide ved å sende kosakk-fribyttere østover for å underlegge seg det rike Sibir. Var han ikke opptatt med erobring av polske og litauiske byer ved Østersjøen, hadde han hendene fulle med krimtatarenes khanat. I 1553 ble tsar Ivan alvorlig syk. Hans kones bror, Nikita Romanovitsj, forsøkte å få hoffolkene til å avlegge troskapsed til tronarvingen, men de foretrakk hans fetter, Vladimir av Staritsa, som var en voksen mann. Ivan kom senere til å tvinge fetteren til å drikke gift.[18] For tsaren frisknet til igjen, og la seg på minne at hoffet ikke hadde vist noen lojalitet mot hans sønn. I 1560 døde Anastasia, bare 29 år gammel, og Ivan fikk for seg at noen hadde forgiftet henne. Analyser fra 1900-tallet bekreftet høye nivåer av kvikksølv i den døde, men det samme var tilfellet med mange andre som døde i samme periode, da kvikksølv ble brukt som medisin.[19]

Etter Anastasias død fikk Ivan henrettet medlemmene i av de ledende bojarfamiliene og deres venner, tjenerskap og livegne. Som erstatning skapte han et nytt adelskap som så sin fordel i å være lojale mot ham for å beholde land og titler. Ettersom godseierne var mer kravstore mot sine leilendinger, nå som det var færre av dem etter Ivans massehenrettelser, rømte bønder i store antall til de nyerobrede områdene i øst og sør. Der sluttet de seg til frie grupper og krigerbander kjent som kosakker, som holdt til langs grensene av russisk område fra 1300-tallet. Ivans respons var å binde leilendinger sterkere til jorden. På samme måte sørget han for å binde byborgere til sine yrker og hjemsteder, så han kunne legge tyngre skatter på dem. Disse restriksjonene hindret fremveksten av en russisk middelklasse og stod i sterk kontrast til utviklingen i vesteuropeiske samfunn.[20]

Da Ivans andre kone, datter av en tatarsk khan, døde i 1569, var det også mistanke om forgiftning, og Ivan gikk amok. Dynastiet hans vaklet med bare én tronarving, Ivan jr., for Fjodor var uskikket for oppgaven. Ivan lot neser og kjønnsdeler skjære av ministrene sine, og angrep byene Tver og Novgorod, der befolkningen på det nærmeste ble utslettet. Ved hjelp av opritsjnik på svarte hester behengt med sopelimer og hundehoder, fikk tsaren menn hengt opp etter kroker mellom ribbeina, overhelt med kokende og iskaldt vann, mens kvinner og barn ble bundet sammen og skubbet under isen. Den tatarske khanen utnyttet kaoset til å innta Moskva og brenne ned byen. Ivan abdiserte, og utnevnte til storfyrste sønnen til en tatarsk khan som hadde omvendt seg til kristendommen. Deretter tok Ivan tronen tilbake, men ga opp sin leting etter utenlandske bruder - han hadde vært ute etter dronning Elizabeth 1. som han førte en utstrakt korrespondanse med, der hun var mest opptatt av handelsforbindelser, mens han fokuserte på et militært forbund[21] - men på en brudevisning i september 1580 valgte han Maria Nagaja, og med henne fikk han nok en sønn, Dmitrij.[22]

 
Ilja Repins maleri slik han tenkte seg tsaren etter at han hadde drept sønnen sin.

Ivans styre var preget av hans periodiske utbrudd av sinnssykdom og ustyrlig raseri. Ingen kunne føle seg trygge. Hans svoger Nikita Romanovitsj var morbror til tronarvingene, men eiendommene hans ble plyndret, og i 1575 ble minst én Romanov myrdet. Det verste utbruddet fant sted rundt 16. november 1581, da Ivan drepte sin sønn og arving. Først hadde han angrepet sin gravide svigerdatter, som han mente gikk for lettkledd. Da sønnen tok sin kone i forsvar, slo Ivan ham i hodet med septeret sitt, og sønnen døde av hodeskadene tre dager senere. Ilja Repin skildret hendelsen i et kjent maleri.[23]

Etter Ivans død

rediger

De eneste tronarvingene nå var den litt tilbakestående Fjodor og halvbroren, spedbarnet Dmitrij. Da tsar Ivan døde i 1584, forsøkte Nikita Romanovitsj å sikre sin søstersønn Fjodors arverett, men Nikita døde kort tid etter, og hans innflytelse gikk i arv til hans sønn, tsar Fjodors fetter og navnebror, Fjodor Nikititsj. Tsar Fjodor overlot styret til sin kones bror, Boris Godunov, en tidligere opritsjnik. Den siste av Ruriks ætt var Dmitrij, som døde 8 år gammel av et knivstikk i halsen, angivelig selvpåført under et epileptisk anfall, noe mange stilte seg tvilende til. Tsar Fjodor døde barnløs i 1598.[24]

Noen russiske media framstiller Ivan IV som et forbilde, en sterk leder som satte seg i respekt hos sine fiender.[25] Etter hans død fulgte en kaotisk periode 1598-1613. Mens Ivans slektninger kjempet om tronen, reiste kosakker og bønder seg mot adel og byråkrati. Dette fikk adelen til å slutte rekkene og slå ned kosakk-opprøret, og slik kom den første av Romanovene - Ivans grandnevø, Nikita Romanovitsjs sønnesønn Mikhail 1. - på tronen.[26]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Military Encyclopedia. Volume 11, 1913, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «род. 25 авг. 1530 г.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «род. 25 августа 1530 г.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Military Encyclopedia. Volume 11, 1913, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «18 мрт. 1584 г. И. внезапно скончался.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «Во время этих переговоров с Боусом Иоанн внезапно скончался, 18 марта 1584 г.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g The Peerage, «Ivan IV 'the Terrible', Tsar of Russia», The Peerage person ID p11488.htm#i114875, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ artikkel om Anna Koltovskaja i Encyclopedisk leksikon (1835). Side 319, bind 2[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ artikkel om Anna Koltovskaja i Russisk biografisk oppslagsverk (1900). Bind 2, s. 155[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ artikkel om Anna Koltovskaja i Brockhaus og Efron encyklopedisk oppslagsverk (1895). Side 762, bind XVa[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Q43418396[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Q30239582[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Q22811441[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Ivan IV», Oxford reference
  15. ^ «The Russian empire», A history of world societies bind 2 (s. 523), ISBN 978-1-319-05933-0
  16. ^ Bratberg, Terje: «Romanov» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. oktober 2023 fra [1]
  17. ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 54-55), Cappelen Damm, Oslo 2016, ISBN 978-82-02-56156-7
  18. ^ Vladimir of Staritsa, royal cousin
  19. ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 56)
  20. ^ «The Russian empire», A history of world societies bind 2 (s. 524)
  21. ^ Basil Dmytryshyn: Medieval Russia: A Source Book, 850–1700 (s. 301)
  22. ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 57)
  23. ^ «Ivan the terrible kills his son», On this day in history
  24. ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 57-58)
  25. ^ «Russland portretterer «Ivan den grusomme» som en viktig statsbygger og forsvarer», ABC Nyheter, 15. oktober 2022
  26. ^ «The Russian empire», A history of world societies bind 2 (s. 525)

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Storfyrste av Moskva
1533–1547 		Etterfølger
Ble tsar
Forgjenger 
Ingen
 Tsar av Russland
1547–1584 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ivan_IV_av_Russland&oldid=24112180»
  NODES
ELIZA 1
os 21