James McNeill Whistler
James Abbott McNeill Whistler (1834–1903) var en amerikansk kunstner, bosatt i England.
| James McNeill Whistler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | James Abbot McNeill Whistler 10. juli 1834[1]  Lowell[2] | ||
| Død | 17. juli 1903[2][1] (69 år) Chelsea London[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, raderer, illustratør, skribent, litograf, grafiker | ||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet | ||
| Ektefelle | Beatrice Whistler[3] | ||
| Far | George Washington Whistler[3] | ||
| Mor | Anna McNeill Whistler[3] | ||
| Søsken | William McNeill Whistler | ||
| Nasjonalitet | USA[4][5] | ||
| Gravlagt | Chiswick Burial Ground[6] | ||
| Medlem av | Burlington Fine Arts Club International Society of Sculptors, Painters and Gravers (1898–) Royal Society of British Artists (1885–1888)[7] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1892) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Whistler flyttet til Paris som ung mann, hvor han ble kjent med, og påvirket av, fremstående franske kunstnere som Gustave Courbet og Édouard Manet. Etter å ha tatt avstand fra Courbet og realismen, slo han seg ned i London hvor han utviklet sitt karakteristiske og forenklede billeduttrykk.[8] Mange ser Whistlers bilder som forløpere for det abstrakte maleriet på 1900-tallet.
Biografi
redigerWhistler var amerikaner, men bodde og arbeidet nesten hele sitt liv i Storbritannia og Frankrike. Hans maleri «Symfoni i hvitt Nr 1: Pike i hvitt» (1862) forårsaket en del oppstandelse da det ble fremvist på en utstilling i London og senere på Salon des Refusés (de refusertes utstilling) i Paris.[trenger referanse] Dette maleriet representerte meget av det Whistler mente var maleriets egentlige oppgave: å arrangere farge og form til en harmonisk helhet, ikke å forsøke å avbilde naturen eller et menneske så naturtro som mulig.[trenger referanse]
En av Whistlers fremste kritikere var John Ruskin. I 1878 saksøkte Whistler Ruskin for ærekrenkelse etter kritikk av maleriet «Nocturne i svart og gull: den fallende rakett» (1874). Ruskin skrev blant annet at Whistler «kastet et fargespann i ansiktet på publikum».[trenger referanse] Dette maleriet går enda lengre i sin streben etter l'art pour l'art der han vil jamstille maleriet med musikken, blant annet ved å gi sine malerier navn som «Nocturne» eller «Symfonie».[trenger referanse] Uten disse titler kan det være vanskelig å oppfatte noe egentlig motiv; man sanser kanskje bare fargeflekker og former arrangerte på et harmonisk vis.[trenger referanse] Whistlers argumentering ved rettegangen ses av mange som en gjennomtenkt forklaring til det som med tiden skulle kalles abstrakt kunst.[trenger referanse] Whistler vant rettssaken men ble tvunget til å betale dens kostnader og gikk bankerott på toppen av det hele, og ble nødt til blant annet å selge sitt hjem, en villa i London.
Whistler var kjent med mange fremstående franske kunstnere, blant andre Édouard Manet og Gustave Courbet. Oscar Wilde og Whistler, som var gode venner, ble ofte sett sammen på Paris' kafeer.
Hans vennskap tidens franske avant-gardekunstnere, impulser fra det japanske fargetresnittet, som han var en av de første i vesten til å befatte seg med, og påvirkning fra de engelske prerafaelittene sammensmeltet hos Whistler til en svært personlig billedstil i landskap og portrett, som med sin summariske forenkling og tilbakeholdende, etterhvert nesten monokrome fargeskala, gjorde ham till banebrytende for århundresluttens symbolisme og syntesisisme. Med sine myktonede impresjonistiske etsninger fremstod han også som en av tidens ypperste grafikere.[9]
Whistler bodde i årene 1860-1866 sammen med Joanna Hiffernan, som også var modell for ham, for blant andre Symphony in White-maleriene.
Han er begravet på St Nicholas' kirkegård i Chiswick i London.
Referanser
rediger- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59904, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c RKDartists, RKD kunstner-ID 84027[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6336, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 67ab7096-a50e-47ae-a858-bfd7d618e2e9, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1404, besøkt 9. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ After the Pre-Raphaelites: art and aestheticism in Victorian England[Hentet fra Wikidata]
- ^ short biography
- ^ Bra Böckers lexikon, 1980.
Eksterne lenker
rediger- (en) James McNeill Whistler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James McNeill Whistler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons