Jens Juel

For den danske kunstmaleren med samme navn, se Jens Juel (maler).

Jens Juel (født 8. januar 1580 på Refstrup, død 26. mars 1634 i Bøvling) var en dansk adelsmann og stattholder i Norge.

Jens Juel
avfotografering av oljemaleri fra 1700-tallet. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født		8. jan. 1580
Død		26. mars 1634 (54 år)
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson
Embete		Stattholdere i Norge (1618–1629)
Ektefelle		Ide Lange (1610–)
Barn		Christence Juel Susanne Jensdatter Juel
Nasjonalitet		Norge Kongeriket Danmark

Juel gikk på Sorø adelsskole 1590-96, foretok deretter en syvårig dannelsesreise med utenlandsstudier og ble i 1603 ansatt i Den danske kanselli. Han fikk raskt store oppgaver: som rentemester fra 1609, medlem av riksrådet fra 1616 og utsending i flere diplomatiske oppdrag.

Fra 1618 var han stattholder i Norge, hvortil som alltid hørte lensherreembetet over Akershus. Juel skulle vise seg som en energisk og aktiv stattholder, både på embetets, kronens og egne vegne. At kongen, Christian IV, var opptatt med trettiårskrigen, gjorde sitt til at Juel fikk friere spillerom. Han sørget gjennom garnisonsskatten i 1627 for grunnlaget for en selvstendig forsvarsorganisasjon for Norge, en bondemilits. Et initiativ for sjøforsvar, såkalte defensjonsskip, ble imidlertid avslått av kongen. Juel var også aktiv for å utvide bergverksvirksomheten i Norge, og var den første direktør for Kongsberg Sølvverk. Han sto også i spissen for et privat partisipantskap som i 1628 kjøpte sølvverket av kronen.

Juel hadde en aktiv privatøkonomi, med utlånsvirksomhet som skaffet han flere norske eiendommer som pantegods, og han ervervet seg også flere gods i Danmark i løpet av sin tid i Oslo.

Med Ide Hansdatter Lange fikk Juel bl.a. datteren Christence Juel. Hun ble den 12. august 1637 gift med Jørgen Rosenkrantz (født 1607).

Litteratur

• Øystein Rian. «Jens Juel» I: Norsk biografisk leksikon; Bd 5.; 2. utg. 2002