Jetmotor
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Jetmotor er en form for reaksjonskraftmotor. Jet er engelsk for stråle (med vann, luft eller andre bevegelige partikler.) Den består av en sylinder der luft og brennstoff blandes og forbrennes slik at eksosgassen utvider seg kraftig, for å bli skjøvet ut i bakre ende. Inntaket for ny luft sitter slik at den blir drevet inn til forbrenningskammeret, det vil si foran på motoren. Resultatet er at det som motoren er festet til, settes i bevegelse.
Den enkleste flymotoren kalles ramjet. Der oppstår skyvekraften ved at innsugningsluften fungerer som en fremre «vegg» i motorrøret sammen med forbrenningsflammen. Eksosen kan bare slippe ut en vei. Ramjeten er den mest effektive i store høyder, men virker først når luftgjennomstrømmingen har nådd en viss hastighet.
Pulsjeten har luftinntak som fungerer som tilbakeslagsventil, og dermed fremre vegg i motoren. Den er lukket mens brennstoff og luft eksploderer, åpner seg lenge nok til å slippe inn ny luft, og stenger seg når eksplosjonstrykket blir større enn trykket fra luften som skal inn. Eksosluften blir drevet ut bak og effekttapet blir lite siden det bare er små hindre for gjennomstrømming av luft. Den tyske V-1 flygende bombe var utstyrt med en pulsjetmotor.
Turbojeten er mest vanlig fordi den er mer driftsikker og fungerer også ved lave hastigheter, selv om effekten tildels må brukes til andre formål. Den består av to viftesystemer som står på samme aksling. Den fremre vifta, kompressoren, driver inn og komprimerer luft til brennkammeret som sitter mellom viftene. Skyvekraften får dermed fokus i forbrenningskammeret. Det bakre viftesystemet (kalt kraftturbinen) sitter i eksosstrømmen og brukes til å drive den forreste. En slik motor kalles også en gassturbin. Hvis akselen forlenges, kan det monteres propell enten foran eller bak på drivverket (turboprop). Prototyper med åpen rotor jetmotor (en: open rotor) er under uttesting i 2009.
Den norske ingeniøren Ægidius Elling regnes av mange som oppfinneren av den første brukbare gassturbinen.
I fanjetmotorer er første innsugningsturbin større enn jetmotoren slik at det strømmer luft i kanaler på utsiden av motoren og utenfor utblåsningsstrålen. Dette demper betydelig støyen som skapes ved at utblåsningsstrålen treffer relativt rolig luft bak motoren, siden det blir et luftlag med en middels rask hastighet mellom utblåsningsstrålen og rolig luft rundt.
Turboshaft-motorer ligner turbojetmotorer, men det er montert en ekstra turbinseksjon (kalt friturbin) i eksosstrømmen bak kraftturbinen. Kraften fra motoren tas dermed ut som dreiemoment fra friturbinen på en egen aksling i stedet for skyvekraft som i en turbojet. Denne type motor brukes i propellfly, helikoptre, skip, stridsvogner, kraftproduksjon etc.
Ytelsen til en turbojetmotor ble tidligere ofte angitt i kilogram eller tonn; den tiden skilte man ikke mellom masse (kilogram) og kraft (kilopond) og brukte gjerne kilo (og tonn) om begge deler. (En kp er definert som tyngden av en kg på jordoverflaten). Ytelse til turboshaft motorer oppgis i kW eller hestekrefter.
En motor som har en nedoverrettet skyvekraft på 40 000 kp, vil klare å holde 40 000 kg svevende i luften (hover). EKSEMPELVIS for at et fly skal kunne fly rett opp, må flyet veie mindre enn skyvkraften til motoren. Jetjagere kan ofte akselerere når de flyr rett oppover. For å få ekstra skyvekraft kan de bruke etterbrennere. Det vil si at drivstoff og luft pumpes inn bakerst i jetmotoren slik at eksosutløpet også virker som en rakettmotor.
Nå brukes SI-enheten for statisk skyvekraft – kilonewton – som for all annen kraft. Omregningen er: 1 kp = 9,81 N; og 1 N = 0,102 kp.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jet engines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
