Johann Albrecht Widmannstetter
Johann Albrecht Widmannstetter, også kalt Widmannstadt, Johannes Albertus Widmanstadius eller Widmestadius (født i 1506 i Nellingen/Blaubeuren nær Ulm, død 28. mars 1557 i Regensburg), var en tysk humanist, orientalist, filolog, teolog og katolsk prest.
| Johann Albrecht Widmannstetter | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1506[1][2][3][4] Nellingen | ||
| Død | 28. mars 1557[5] Regensburg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, teolog, humanist | ||
| Ektefelle | Anna von Leonsberg | ||
| Søsken | Philipp Widmannstadt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWidmannstetter studerte juss, teologi og orientalske språk i Tübingen. Etter 1527 fortsatte han studiene i Italia - i Torino, Napoli og Roma, og fokuserte på språkene syrisk og arabisk.
Sekretær for to paver
redigerI 1533 ble Widmannstetter pave Klemens VIIs sekretær. Samme året holdt han en rekke forelesninger i Roma der han presenterte Nicolaus Copernicus' heliosentriske hypotese til paven og kardinalene, til pavens og tilhørernes store interesse.
Pave Klemens VII døde i 1534, og ble etterfulgt av pave Paul III; Widmannstetter fortsatte som også hans sekretær. Pave Paul II fikk ham i 1541 ordinert til diakon, slik at han under pavemesser kunne fylle rollen som «Diaconus graecus» - det ville under slike messer kunne forekomme elementer til resitasjon på gresk.
Sekretær for kardinal Nikolaus von Schönberg
redigerEtter 1535 var Widmannstetter sekretær for kardinal Nikolaus von Schönberg. Imponert etter Widmannstetters undervisning om Copernicus' tanker skrev kardinalen til Copernicus i 1536, og oppfordret ham til å publisere (noe Copernicus gjorde, men ikke på flere år - det skjedde i 1543, rett før han døde).
Den europeiske orientalismens far
redigerResten av Widmanstetters karriere var rettet mot orientalismen, som han bidro beget til, ved å skape samlinger med hundrevis av manuskripter på hebraisk, arabisk og syrisk. Widmannstetter betraktes som grunnleggeren av europeisk orientalisme.
I 1553 brakte han til Wien den jakobittiske syriske prest Moses Mardenus (Moïse de Mardin), som bodde i Roma, og produserte med ham, takket være et manuskript mrfbragt av denne presten, og et annet levert av Guillaume Postel, som også kom til Wien, den første trykte utgave av Det nye testamente (ufullstendig) på gammelsyrisk (av skriveren Michel Zimmermann, 1555). Det var også den første utgave på et orientalsk språk i Wien som skrifttypene måtte særskilt tilskjæres for. I 1556 lot han også trykke den første syriske grammatikk (Syriacæ linguæ prima elementa, også av Zimmermann; gjenutgitt av Christophe Plantin i Antwerpen i 1572).
Disse verkene tjente som grunnlag for Bible polyglotte d'Anvers (1569/72), og utgjør, sammen med den av Andreas Masius, begynnelsen på syriske studier i Vest-Europa. Widmannstetter produserte også en arabisk grammatikk (ikke trykket) og en utgave av et sammendrag av den latinske oversettelse av Koranen, av engelskmannen Robert of Ketton.[6]
Prest
redigerMed pavelig tillatelse (diakonvielse var normalt et ekteskapshinder) giftet Widmanstetter seg i 1542. Etter sin hustrus død i 1556 ble han presteviet den 24. februar 1557. Han ble også medlem i Regenburgs domkapittel. Dette var rett før han døde.
Død
redigerHan døde i Regensburg og ble begravet der den 28. mars 1557.
Hans personlige bibliotek ble ervervet av hertug Albert V av Bayern.[7] Dette er kjernen i samlingen av orientalske manuskripter i Bayerische Staatsbibliothek.
Verker i utvalg
rediger- 1541/42: Sacrarum ceremoniarum sive rituum ecclesiasticorum sanctae romanae ecclesiae libri tres
- 1543: Notae contra Mohammedis dogmata
- 1552: Von den geistlichen und weltlichen Wappen eines Ritters (Dillingen)
- 1555: Liber sacrosancti Evangelii de Jesu Christo Domino et Deo nostro (Wien)
- 1555: Syriacae linguae ... prima elementa (Wien); også publisert i Antwerpen i 1572
Litteratur
rediger- Max Müller (1907): Johann Albrecht von Widmanstetter 1506-1557. Sein Leben und Wirken. Bamberg.
- Hans Striedl (1952): «Die Bücherei des Orientalisten Johann Albrecht Widmanstetter.» I: Hans Joachim Kissling (red.): Serta Monacensia. Leiden, ss. 200–244.
- Hans Striedl (1953): «Der Humanist Johann Albrecht Widmanstetter als klassischer Philologe». I: Festgabe der Bayerischen Staatsbibliothek für Emil Gratzl. Wiesbaden. s. 96–120.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2010041357[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/352691[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn4f91, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12065538z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ [ https://books.google.fr/books?id=ORtb97a7op4C&pg=PP23&lpg=PP23&dq=Mahometis+abdallae+filli+theologia+explicata&source=bl&ots=wSwvftxrh2&sig=ACfU3U1aQLrHfmXeth8wb84DSvDzwFsYoA&hl=fr&sa=X&ved=2ahUKEwjp-tm53tL1AhXN6OAKHbSpD5cQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=Mahometis%20abdallae%20filli%20theologia%20explicata&f=false Mahometis Abdallae Filii Theologia Dialogo Explicata] red.: Otto, 1543, lest 2022-01-27
- ^ Franz Georg Kaltwasser (24. juli 2017). Retrospective cataloguing in Europe: 15th to 19th century printed materials. Proceedings of the International Conference, Munich 28th–30th November 1990. Walter de Gruyter GmbH & Co KG. s. 22. ISBN 978-3-11-132599-6.
Eksterne lenker
rediger- (de) Margit Ksoll-Marcon: «Widmannstetter (Widmanstetter, Widmestadius, Beiname Lucretius), Johann Albrecht» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 16, Herzberg 1999, ISBN 3-88309-079-4, sp. 1548–1550. Kort biografi