John W.N. Watkins

John William Nevill Watkins (1924–1999) var en britisk vitenskapsteoretiker. Han var en viktig representant for den kritiske rasjonalismen og forsket hovedsakelig på samspillet mellom metafysikk og vitenskap, på historievitenskapens metode og på metodologisk individualisme. Han er også kjent for sin kritikk av Thomas Kuhns teori om paradigmeskifter.

John W.N. Watkins
Født		31. juli 1924 England
Død		26. juli 1999 (74 år) Salcombe
Beskjeftigelse		Filosof, universitetslærer
Utdannet ved		Yale University
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Highgate gravlund

Watkins begynte etter andre verdenskrig å studere statsvitenskap hos Friedrich von Hayek ved London School of Economics (LSE). Sin mastergrad tok han ved Yale University. Under sine studier ved LSE hørte han også på Karl Poppers forelesninger, og bestemte seg i 1958 for heller å bli filosof. Fra 1966 innehadde han et professorat og ble i 1970 Poppers etterfølger ved LSE.

Verker

Bøker

• Hobbes's System of Ideas: A Study in the Political Significance of Philosophical Theories (1965)
• Freiheit und Entscheidung (1978)
• Science and Scepticism (1984)
• Human Freedom after Darwin: A Critical Rationalist View (1999)

Bokkapitler (utvalg)

• «Against 'Normal Science'.» I Criticism and the Growth of Knowledge (red. I. Lakatos & A. Musgrave), London, 1970, s. 25–37 doi:10.1017/CBO9781139171434.004
• «The Unity of Popper’s Thought.» I The Philosophy of Karl Popper (red. A. Schilpp), La Salle, 1974, s. 371–412