Wikipedia

John William Waterhouse

John William Waterhouse (6. april 1849 – 10. februar 1917) var en engelsk maler, assosiert med pre-rafaelittene og mest kjent for sine malerier med kvinnelige figurer fra mytologien og litteraturen. Han tilhørte den sene fase av pre-rafaelittismen.

John William Waterhouse
Født6. apr. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma[5][6]
Død11. feb. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
London[7][5][8][9]
BeskjeftigelseKunstmaler, bygningstegner Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy
EktefelleEsther Kenworthy Waterhouse (1883–) (bryllupssted: Ealing)[10][11]
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1917)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKensal Green Cemetery[12]
Medlem avRoyal Academy (1885–)
Signatur
John William Waterhouses signatur
John William Waterhouse på Commons
Gather ye rosebuds while ye may fra 1909, inspirert av et dikt fra 1600-tallet av Robert Herrick.

Tidlig liv

rediger

Waterhouse ble født i Roma som sønn av malerne William Waterhouse og Isabela Waterhouse, men da han var fem år gammel flyttet familien til South Kensington, rett i nærheten av det nylig grunnlagte Victoria and Albert Museum. Han studerte maleri under sin far før han kom inn på Royal Academy i 1870. Hans tidligste verker var alle med klassiske temaer i ånden til Lawrence Alma-Tadema og Frederic Leighton, og ble stilt ut ved Royal Academy, Society of British Artists og Dudley Gallery.

En av hans tidligste malerier ble kjøpt av en privat samler, La Fileuse, et sjarmerende maleri som ble gjort i 1874. Det er en grasiøs kvinnefigur i kraftige røde og gule farger, spesielt merkbart er hennes hender og en gresk-romersk bakgrunn som er et testamente til byen Roma som han skulle reise tilbake til gjentatte ganger.

Senere karriere

rediger

I 1874 da han var 24 år stilte Waterhouse ut den klassiske allegorien Sleep and His Half-Brother Death ved sommerutstillingen til Royal Academy. Maleriet ble meget godt mottatt og stilte deretter ved akademiet i bortimot hvert eneste år etter fram til sin død i 1917. I 1883 giftet han seg med Esther Kenworthy, datteren til en kunstlærer fra Ealing som hadde stilt ut sine egne malerier med blomstermotiver ved Royal Academy og andre steder. De fikk to barn, men begge døde i barndommen.

I 1895 ble Waterhouse valgt inn akademiet, og han underviste ved St. John's Wood Art School, deltok ved St John's Wood Arts Club og tjenestegjorde i akademiets styre.

Arthurianske kvinnefigurer

rediger
  •  
    Sleep and His Half-Brother Death, 1874.
  •  
    The Lady of Shalott, 1888.
  •  
    Boreas.

Ett av Waterhouses mest berømte maleri er The Lady of Shalott, en studie av Elaine av Astolat, en figur fra myten om kong Arthur, og som dør av sorg når Lancelot ikke vil elske henne. Verket var basert på et dikt av poeten Alfred Tennyson med samme tittel. Waterhouse malte faktisk tre ulike versjoner av denne kvinnefiguren, i 1888, 1896, og 1916. Dette maleriet er det som oftest er i publikums bevissthet når pre-rafaelittene nevnes og finnes i dag i Tate Gallery.

En annet av Waterhouses favorittkvinner var Ofelia. En av hans mest berømte malerier av Ofelia avbilder henne rett før hennes død, legger blomster i håret sitt mens hun sitter på et tre som lener seg over en innsjø. Som i The Lady of Shalott og i andre av hans malerier handler det om en kvinne som dør i nærheten av vann. Han kan også ha blitt inspirert av malerier av Ofelia av Dante Gabriel Rossetti og John Everett Millais, pre-rafaelittene fra dens første fase.

Han leverte inn sin Ofelia-maleri i 1888 for å kunne motta sitt diplom fra Royal Academy. Han opprinnelig tenkt å levere inn et maleri kalt A Mermaid, men det ble ikke gjort ferdig i tide. Etter dette gikk maleriet tapt til utpå 1900-tallet og er nå utstilt i kunstsamlingen til Andrew Lloyd Webber.

A Mermaid, ferdiggjort i 1901, ble priset av Art Journal som ekstatisk skrev at «Det vemodige og sørgelige synet av denne vakre havfruen, sittende på en stein, kjemmer sitt mattrøde hår, dekket med perler som ligger i et iriserende skjell, er kraftig i sin antydning. Det forteller at menneskelig lengsel vil aldri bli tilfredsstilt... Sjøens kulde ligger over hennes hjerte, det endeløse bruset fra vannet er en skrøpelig erstatning for menneskelige stemmer, aldri kan dette vakre vesenet, forstyrret av følelser, oppleve på den ene siden en uvekket fred, på den andre siden kvinnelighetens gleder.»

Waterhouse kom til male Ofelia på nytt i 1894 og 1909 (eller året etter), og planla ytterligere et maleri i samme serie, kalt Ophelia in the Churchyard, men han kunne ikke fullføre sin Ofelia-serie ettersom han ble meget syk med kreft i 1915. Han døde to senere og hans grav kan bli sett i kirkegården Kensal Green Cemetery i London.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118945858, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «John William Waterhouse», RKD kunstner-ID 82996[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Waterhouse, John William[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 71191, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 82996[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500027032, utgitt 18. februar 2011, besøkt 11. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, besøkt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ JSTOR, JSTOR artikkel-ID 25589029[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500027032[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.kunstkopie.de, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8041010[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_William_Waterhouse&oldid=23625435»
  NODES
INTERN 1