Hymen
Hymen (hymen vaginae også kalt skjedekrans, jomfruhinne eller møydomshinne) er en del av vulva (den ytre delen av kjønnsorganet hos kvinner) og sitter rundt åpningen til vagina.[1][2] På tross av navnet er det normalt ikke snakk om noen heldekkende hinne hos kvinner i fruktbar alder, men en mer eller mindre oppdelt og perforert elastisk hudfold, som varierer i tykkelse og hvor mye den blokkerer.[3] Navnet «jomfruhinne» viser til at denne strukturen kan revne litt ved første samleie eller penetrering.[3] Dette skjer imidlertid ikke hos alle, og rifter kan også oppstå ved annen aktivitet.[3] Begrepet «jomfruhinne» kan derfor være misvisende,[4] som har ført til at begrepet «skjedekrans» har blitt lansert som et alternativ.[5]
Bygning og struktur
redigerDannelse
redigerJomfruhinnen sitter et par centimeter inn i skjeden og er nærmest en utvidbar kant eller hudfolder hos voksne kvinner. Den stenger fosterets skjede fullstendig og er fortsatt tydelig til stede hos alle piker ved fødselen. Funksjonen er usikker, men kan ha som oppgave å beskytte de indre kjønnsorganene under fosterutviklingen. Tilsvarende hinne finnes også hos våre nære slektninger sjimpanser, men den tilbakedannes helt før puberteten. At denne strukturen finnes hos ungdom og voksne mennesker er trolig et resultat av generell neoteni.[6] Også hos mennesket tynnes jomfruhinnen og får åpninger gjennom barndommen, og vil kunne tilbakedannes helt i overgangen til puberteten.[7] Graden av tilbakedannelse varierer sterkt, og hos omtrent én av 2000 kvinner tilbakedannes ikke hinnen i det hele tatt, slik at den må opereres for å slippe ut menstruasjonsblod.[8][9]
Anatomi
redigerKransen er normalt veldig elastisk og kan tøyes mye uten at den får rifter eller revner, men kan noen ganger rives opp ved første samleie. Det er imidlertid bare én av tre kvinner som opplever blødning i forbindelse med det første samleiet.[10] Det som omtales som at 'jomfruhinnen brister' ved det første samleiet, er ikke noe universelt fenomen eller noe dekkende beskrivelse av hva som faktisk foregår. Det er ikke mulig å fastslå sikkert om samleie har funnet sted eller ikke utelukkende basert på en undersøkelse av denne strukturen. Det er ikke mulig å se om en kvinne har hatt samleie eller hatt noe i skjeden ved å undersøke underlivet.[11]
Kritikk av begrepet «jomfruhinne»
redigerI noen kulturer, blant annet i abrahamittisk tradisjon, anses en hel, intakt og uberørt jomfruhinne som bevis for at en pike eller kvinne ikke har hatt samleie, men er jomfru, det vil si seksuelt urørt. Denne tilstanden kan være en forutsetning for en kvinnes ærbarhet og status som «ren» brud. En kvinnes seksuelle historie og tilstand er da som regel også viktig for hele familiens og slektens ærestatus i samfunnet. I noen tradisjoner vil eldre kvinner kontrollere sengetøyet etter bryllupsnatten for spor etter blod fra en sprukken jomfruhinne.
Skjedekrans
redigerI 2009 tok RFSU til orde for å bytte ut ordet mödomshinnan med slidkrans på svensk (skjedekrans eller slimhinnekrans på norsk).[12] RFSU i Norge hadde i 2009 ingen planer om en tilsvarende kampanje i Norge.[12]
På grunn av en debatt høsten 2016 hvor Helse- og omsorgsdepartementet slo fast at «"jomfruhinne" er ingen hinne» byttet Store norske leksikon i oktober 2017 ut «jomfruhinne» med «skjedekrans».[13] Sjefsredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad uttalte at «ordet er upresist og har i tillegg uheldige konnotasjoner til at det skal gå an å teste om noen er jomfru» og hadde bedt professor Per Holck «om å beskrive jomfruhinna under tittelen «skjedekrans»».[13] Hovedartikkelen som beskriver folden i skjeden fikk ny tittel, men søk på ordet jomfruhinne gir fortsatt treff i leksikonet.[13] Artikkelens forfatter uttalte at «personlig kjenner jeg ikke ordet skjedekrans i det hele tatt. Etter femti år som lege» og tvilte på behovet for å bytte ut ordet.[13] Holck sa at han egentlig var uenig i at ordet måtte byttes ut fordi «jeg synes begrepet jomfruhinne er såpass innarbeida i befolkninga, at jeg mente det måtte få bli. Men jeg gav meg på det.»[13][14]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Emans, S. Jean. «Physical Examination of the Child and Adolescent» (2000) in Evaluation of the Sexually Abused Child: A Medical Textbook and Photographic Atlas, Second edition, Oxford University Press. 61-65
- ^ Perlman, Sally E. (2004). Clinical protocols in pediatric and adolescent gynecology. Parthenon. s. 131. ISBN 1-84214-199-6.
- ^ a b c SexInfo Online (29. mai 2014). «The hymen». University of California, Santa Barbara (UCSB). Arkivert fra originalen 9. mai 2009. Besøkt 26. mai 2017.
- ^ Anja Bredal, NOVA (7. september 2016). «Forsker om jomfrusjekk: Jomfruhinnen finnes». VG. Besøkt 26. mai 2017.
- ^ Hofstad, E. (1. desember 2015). «– Helsepersonell tror «jomfruhinnen» finnes». Sykepleien. Besøkt 2. september 2016.
- ^ Bednarik, R. G. (2011). «The Human Condition». doi:10.1007/978-1-4419-9353-3. (page 134), cited by:
Achrati, Ahmed (November 2014). «Neoteny, female hominin and cognitive evolution». Rock Art Research. 31 (1): 232–238. - ^ «Virginal membrane». Medical dictionary. Besøkt 2. september 2016.
- ^ Ronnett, R.M. (2011). Kurman, R.J.; Ellenson, L.H;, red. Blaustein's pathology of the female genital tract (6 utg.). New York, NY: Springer. s. 160. ISBN 978-1-4419-0488-1.
- ^ Lacy, Judith (2008). «Imperforate hymen». The 5-minute Obstetrics and Gynecology Consult. Lippincott Williams & Wilkins. s. 116–117. ISBN 9780781769426.
- ^ Paterson-Brown, S. (1998). «Should doctors reconstruct the vaginal introitus of adolescent girls to mimic the virginal state? Education about the hymen is needed.» (PDF). British Medical Journal, Clinical Research. 316 (7129): 461. Besøkt 2. september 2016.
- ^ «Underliv kvinner - Sex og samfunn». Sex og samfunn. Arkivert fra originalen 28. januar 2017. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ a b Solveig Husøy (06.05.2009). «Døper om jomfruhinnen» (på norsk). NRK. Besøkt 26. november 2017.
- ^ a b c d e Margrete Konstad (20.11.2017). ««Jomfruhinna» byttes ut med nytt ord i leksikon» (på norsk). NRK. Besøkt 26. november 2017.
- ^ Myten om jomfruhinnen er i ferd med å sprekke. Nå er det leppenes tur. (Aftenposten 1.11.2021)