Jordmor

helsearbeider som hjelper til med fødsler

En jordmor er en sykepleier med to-årig spesialutdannelse som vanligvis arbeider ved fødeavdelinger på sykehus, og som bistår med fødselshjelp, svangerskapskontroll og oppfølging av mor og barn. De siste årene[når?] er det ansatt mange jordmødre i kommunene som foretar svangerskapskontroller, og følger fødende under lengre transport til sykehus.

Mannlig jordmor i Oslo.

Jordmor er et av verdens eldste yrker og den første utdanningen som ble tilbudt kvinner i Norge etter folkeskolen. Jordmorutdanningen i Norge ble etablert ved fødestiftelsen i Christiania i 1818. Kvinner som utdannet seg til jordmødre, fikk egen autorisasjon, og yrket var regulert av en egen lov. Alle distrikter ble pålagt å sørge for ha autoriserte jordmødre. Fra 1952 måtte man være autorisert sykepleier for å kunne søke opptak til jordmorutdanning. I dag er jordmorutdanning en to-årig master-utdanning etter bachelor i sykepleie. Jordmorfaget defineres av den internasjonale jordmororganisasjonen som «kunnskapsbasert og empatisk omsorg for gravide, nyfødte og deres familier gjennom prosessen av familieplanlegging, svangerskap, fødsel og barseltid og de første ukene av livet». Grunnleggende karakteristikk av faget inkluderer å optimalisere den biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle prosessen ved reproduksjon og nyfødtperiode, forebygge og håndtere komplikasjoner, konsultere og henvise til andre tjenester/fagpersoner, respektere kvinnens individuelle behov og meninger, og jobbe i partnerskap med kvinner for å styrke deres evner til å ivareta seg selv og sin familie. Jordmødre arbeider både i fødeavdelinger på sykehus, med fødselshjelp og barselomsorg, og i kommunene med svangerskapskontroll og oppfølging av mor og barn. Fra 1995 ble jordmortjenesten i kommunene lovbestemt, og det er deretter ansatt flere jordmødre i kommunene som foretar svangerskapskontroller, og følger fødende under lengre transport til sykehus.

I Norge tilbys utdannelsen ved UiT, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge og Oslomet.

Tittelen «jordmor» brukes av begge kjønn. Ordet forklares med at fødselen tidligere foregikk på jordgolv,[1] men det finnes også andre teorier; enten «jord» i overført betydning, og jordmoren som en representant for jordgudinnen, eller basert på det norrøne ordet jóð for et lite barn.[2]

Historikk

rediger
 
Illustrasjon av en jordmor som tar imot et barn i Der Swangern frawen vnd hebamme(n) roszgarte(n), en håndbok for jordmødre fra 1515.

Kirkeordinansen av 1539 hadde en bestemmelse som slo fast at prestene skulle undervise jordmødrene. Det het også om de generelle kravene til en jordmor at «Saadanne Jordemodre skulle mand haffue, som ere erlige oc Gudfryctige, der forstaa seg noget paa sit embede, oc bo paa bequemelige steder, saa wel de fattige som de rige til hielp.»

Jordmorens oppgaver ble senere blant annet regulert i Kristian den femtes Norske Lov 2-8-8,(1687) der det het:

Præsterne skulle undervise Jordemodere, hvorledes de sig skulle forholde baade med Barselqvinderne og Fosteret, og skulle samme Jordemodere være ærlige og gudfrygtige Qvinder, som sig paa deris Embede forstaa, og boe paa beqvemmelige Stæder, saa vel de Fattige som de Rige til Hielp. Samme Jordemodere, hvis de befinde Fosteret dødt i Moderens Liv, skulle de det Gud befale, og giøre deris Flid til, at Moderen, som er forrespent, maa blive reddet. Men finde de Fosteret levendis, eller noget fremkomme, dog nær dødt, da skulle de alligevel ikke døbe det, før end det aldelis er født. Er Barnet i Livs Fare, efterat det fuldkommeligen født er, da maa Jordemoderen det døbe med Vand, og ikke andet, om Præsten ikke er ved Haanden, eller nogen skikkelig Mands Person, som er kommen til Skielsalder.

I starten av 1700-tallet ble det foretatt en organisering av jordmorvesenet i Danmark, som reaksjon på at så mange døde under fødsel. På 1770-tallet tok en del norske byer tilsvarende grep; jordmoren fikk betalt av bykassen, og enkelte byer sendte jordmødre på betalte studiereise til København. Uavhengig av sosial status skulle alle fødende ha rett på ansvarlig behandling. Spesielt ble det kritisert at jordmødre forlot fattige fødende for å ta seg av andre med penger. Stiftsamtmann Albrecht Philip Levetzau i Bergen skrev at man burde avsette eller fengsle jordmødre som «for en skidden Fordeels Skyld opofre Menneskers Liv og Helbred».[3]

Jordmorvesenet anses å være formelt opprettet i Norge ved reglement av 21. november 1810 for «Gjordemodervæsenets Indførelse og Bestyrelse for begge Riger, Kjøbenhavn undtagen». Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om fødselshjelperes utdannelse, autorisasjon og ansettelse. Da 1810-reglementet kom, var det ca. 50 utdannete jordmødre i Norge. De hadde sin utdannelse fra Fødselsstiftelsen i København, som hadde tatt opp norske elever – «lærerdøtre» – fra 1766. 1810-reglementet slo fast at bare jordmødre fikk drive fødselshjelp, men dette fungerte ikke i praksis; og ved lov av 1839 ble denne bestemmelsen endret. 1810-reglementet regulerte også lønnen for jordmødrene og inndelte landet i jordmordistrikter.

Jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner.

Det ble etablert egen jordmorskole i Norge i 1818 i Christiania. Senere ble det også etablert fødselsstiftelse i Bergen i 1848(?). I 1898 kom det ny jordmorlov, og denne ble avløst av en ny lov i 1937. I 1900 var det ca. 1 300 jordmødre i landet.

Referanser

rediger
  1. ^ Jordmor; sprakradet.no
  2. ^ Ernst Håkon Jahr: «Etymologien til ordet «jordmor»»; Nordiska Studier i Lexikografi; Nr 11, 2012, s. 318-327
  3. ^ «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 129), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9

Litteratur

rediger
  • Lise Kjølsrød Jordmødrene kapittel 8 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523
  • Kristina Kjærheim: Mellom kloke koner og kvitkledde menn. Jordmorvesenet på 1800-tallet, Oslo 1987.
  • Aud Farstad På liv og død - Distriktsjordmødrenes historie Det Norske Samlaget 2016
  • Hans Munk: Medicinalvæsenet eller Forordninger, Placater, Rescripter, Resolutioner og Collegialskrivelser, som vedkomme Medici, Chirurgi, Apothekere og Gjordemødre i Danmark og Norge, København 1804.

Eksterne lenker

rediger
  NODES
INTERN 1