Jordreform
Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder. Dette har vært vanligst i jordbruket, og mindre vanlig i skogbruket.
Det finnes en rekke historiske eksempler på jordreformer, som ofte (men ikke alltid) knyttes til «progressive», venstreorienterte politiske bevegelser. I noen tilfeller, som i Sverige 1757–1807, var hensikten ikke sosial omfordeling av ressurser, men å styrke effektiviteten i jordbruket. Både innføring og opphevelse av føydalt livegenskap i Europa var radikalr jordreformer, med henholdsvis sentralisering og ordeling av eierskap. Videre må også den sovjetiske kollektiviseringen under Stalin anses som en jordreform.
Eksempler på jordreformer
redigerNedenfor nevnes noen eksempler på jordreformer, med angivelse av reformens hovedhensikt:
- Egypt 1952 – Jordreform (omfordeling)
- Estland 1921 – Jordreform (omfordeling)
- Estland 1949 – Kollektivisering (politisk kontroll)
- Estland 1988–89 – Privatisering (omfordeling, effektivitet)[1]
- Etiopia 1975 – Jordreform (omfordeling)
- Nicaragua 1979 – Jordreform (omfordeling)
- Russland 1864 – Opphevelse av livegenskap
- Sovjetunionen 1917–18 – Jordreform (omfordeling)
- Sovjetunionen 1929–30 – Kollektivisering (politisk kontroll)
- Sovjetunionen 1986–89 – Privatisering (omfordeling, effektivitet)
- Sverige 1757–1806 – Storskiftet (effektivitet)
- Sverige 1807 – Enskiftet (ruralisering)
- Zimbabwe 2000-tallet – Jordreform (omfordeling, politisk kontroll)
Referanser
rediger- ^ Tõnu Tannberg, Ain Mäesalu, Tõnis Lukas, Mati Laur og Ago Pajur, History of Estonia, Tallinn, 2002, 2. opplag (ISBN 9985-2-0606-1), s. 307-315.