José Custódio de Faria

José Custódio de Faria (født 30. mai 1746 i Candolim i Bardez i Goa i Portugisisk India, død 20. september 1819 i Paris) var en portugisisk katolsk geistlig, abbé og hypnotisør. Han anses som en av grunnleggere av dynamisk psykiatri.

José Custódio de Faria
Statue av Abbé Faria som hypnotiserer en kvinne, ved det gamle selretariat i Panjim i Goa
Født		30. mai 1756 Candolim
Død		20. sep. 1819 (63 år) Paris
Beskjeftigelse		Naturviter, munk, lege
Nasjonalitet		Kongedømmet Portugal
José Custódio de Faria på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

José Custódio de Faria far, Caetano Vitorino de Faria, var en geistlig og senere revolusjonær med brodd mot kontinentalportugisernes lederskap i portugisisk India. Moren var Rosa Maria de Sousa; hun ble nonne senere i livet. På farssiden skal familien han nedstammet fra brahmanen Antü Shenoi, og det skal også ha vært noe afrikansk blod i Josés årer.

Faria ble oppfostret og utdannet i Lisboa og Roma til katolsk geistlig. Han skulle bli prest, men avbrøt den langt fremskredne utdannelsen og giftet seg. Hjemme i Goa ble han involvert i revolusjonært arbeid. Han kom så tilbake til Europa, til Frankrike. Under den franske revolusjon dukket han opp i Paris, der han tok aktiv del i opprøret, og ble senere skolelærer på den franske landsbygden.

Hypnotisør, forløper innen psykiatrien

Han bosatte seg til slutt i Paris der han virket som magnetisør og som sådan ble meget berømt.

Mellom 1802 og 1811 levde han i Paris og gjennomførte der hypnotiske eksperimenter og helbredelser. Fra 1811 til 1812 var han professor for filosofi ved et akademi i Marseille og ble derfra straffeforflyttet til Nîmes. Der forbød politiet ham terapeutisk virksomhet. I 1813 vendte han tilbake til Paris, der han virket til sin død og holdt regelmessige foredrag om temaer som mesmerisme og hypnose.

Han anses som en av grunnleggere av dynamisk psykiatri. Ved siden av Franz Anton Mesmer og markien av Puysegur var han en av de fremste hypnotisører / magnetister i denne disiplins historie. Flere av hans oppdagelser har beholdt sin anvendelse. Han bedrev vitenskapelig studie av hypnose, delvis med utgangspunkt i Mesmer, men på viktige punkter i motsetning til ham - han anså at Messmers mening at hypnoene ble mediert av «animalsk magnetisme», så mente Faria at den helt ut virket ved suggesjonens kraft. Han var vel den første som anvendte posthypnotisk suggesjon. Abbé Faria introserte orientalsk hypnose til Paris.

Det var Faria som endret mesmerismens terminologi. Tidligere lå fokus på subjektets «konsenstrasjon». I Farias terminologi ble operatøren «konsentratoren» og somnambulisme ble sett som lucid søvn. Farias metode innen hypnose var å bruke kommandoer, deretter forvebtling. Abbé Faria teorier skulle senere få betegnelsen fariisme.

Videreutvikling som bygger på Faria

Senere skulle Ambroise-Auguste Liébeault (1864–1904), grunnlegger av Nancyskolen, og Emile Coué (1857–1926) far til anvendt kondisjoning, utvikle videre teorien om suggesjon og selvsuggesjon og brukte dem som terapeutiske redskaper. Johannes Schultz videreutviklet teorien som autogen trening.

Bruk i litteraturen

José Custódio de Faria figurerer som litterær gestalt hos François-René de Chateaubriand og Alexandre Dumas d.e., mest kjent er hans rollefigur i Greven av Monte Cristo, der de Faria skal ha sittet fengslet og dødd på Château d'If, noe som er en fri fantasi. Man har imidlertid fremvist hans påståtte celle i fengselet.

Verk

* De la cause sommeil lucide, ou estude de la nature de la homme. (1819), Bind I.

Litteratur

• Joaquim Heliodoró da Cunha Rivara, Charles J. Borges, Renato da Cunha Soares: Goa and the revolt of 1787, Concept Publishing Company, 1996, ISBN 81-7022-646-5 (s 99 ff.)
• Portugal-Indien-Deutschland; Akten der V. Deutsch-portugiesischen Arbeitsgespräche, 1998, Zentrum Portugiesischschsprachige Welt, Universität Köln.

Kilder

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.