Første juledag

Første juledag, eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi), er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. Dagen er avmerket på primstaven som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i Skandinavia.

Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova

Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze

Julefeiringen

I henhold til folketradisjonen er juledagen synonym med den første dagen i julefeiringen, selv om noen land også feirer kvelden og natta før – altså julekvelden. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den 7. januar. Inntil i år 1700 feiret man også denne datoen som juledagen og kvelden før, altså den 6. januar, som julekvelden. Dette året ble imidlertid den gregorianske kalenderen innført i Norden, noe som resulterte i at tolv dager ble borte i på grunn av avviket mellom de to, denne og den tidligere julianske, kalenderen. Fra da av har man feiret juledagen den 25. desember.

Kristmesse

Fra Jesu fødsel

Kristmesse er det internasjonale betegnelsen for juledagen som peker direkte på den kristne årviss helligdagen den 25. desember som markerer fødselen til Jesus Kristus. Dagen feires over store deler av verden og sammenfaller med den skandinaviske hedenske festen jul. Kristmesse og juledagen er det samme, men i Norden er det tradisjon, uansett religiøst innhold eller ikke, til å referere til dagen som jul.

Liturgi

Tradisjonelt feires Kristmesse med tre gudstjenester på første juledag den 25. desember. Midnattsmessen holdes om natten, én ved daggry og én senere på dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er også utbredt i en del andre kirkesamfunn.

Tidfestingen av Jesu fødsel

Utdypende artikkel: Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel

Tradisjonen forteller oss at 25 desember er Jesus fødselsdag. Det er ikke kjent når datoen ble knyttet til Jesu fødsel, og Det nye testamente nevner ingen spesifikk dato. Sextus Julius Africanus skriver at Jesus ble født den 25. desember i sin Chronographiai, en referansebok for kristne skrevet i år 221 e.Kr. Denne datoen er ni måneder etter den historiske datoen for inkarnasjonen (25. mars), som nå feires som Herrens Bebudelse. 25. mars regnes også som datoen for vårjevndøgn og således skapelsen av Adam.

Den første som tidfestet Jesu fødsel til 25. desember ser ut til å ha vært Hippolytus, som skrev i det 3. århundre. Han mente at fødselen fant sted i Augustus' 42. regjeringsår. En årsak til dateringen i desember er at Johannes Døperen skal ha blitt unnfanget under yom kippur, og dermed født i slutten av juni. Herrens bebudelse, det vil si engelens budskap til jomfru Maria, må dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor Elisabeth var i sjette måned på det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel må ha funnet sted i slutten av desember.

Tradisjoner

I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land. Også i Norge har det vært slik at jula begynte første juledag, det ble på 900-tallet bestemt at jula skulle feires den 25. desember. I Norge ble den katolske tradisjonen, med at adventstiden til og med julaften var fastetid, holdt i hevd i mange år. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å spise fisk på julaften, kjøtt ble servert først på juledagen da fasten ble brutt.

Primstavsmerket for juledag var gjerne et drikkehorn, kors, krybbe eller krone. Drikkehornet viser til tradisjonen «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. Dagen var, i følge folketroen, en merkedag som varslet om både vær, kjærlighet, fiske og avlinger.

Første juledag har tradisjonelt vært en stille dag, der det ikke skulle drives med lek og støy, og det var et sosialt forbud mot å gå på besøk til andre. Å dra på besøk til andre ble regnet som en stor synd og skam, og et grovt brudd på julefreden. Dro man på besøk risikerte utnavn som «juledags-Petter», «julegris», eller «juleskjor». Det eneste man fikk lov til denne dagen var å gå i kirken. Første juledag skulle man ikke arbeide, kun nødvendig stell av dyr var tillatt. Dyra ble foret og melket, men gjødselen måtte vente med å bli spadd ut.

Juledagsmorgen var spesiell. Egne forings-ritualer til dyr på gården var vanlig, man gikk tidlig i fjøset og ga dyrene særlig stell og omsorg, med ekstra god mat for å gi de «julesmaken». Dette ritualet hadde som mål å verne dyrene mot vondt og øke trivselen. Også folkene på gården kunne bli servert en tidlig før-frokost, gjerne med mat, kaffe og øl eller dram. Selve julefrokosten ble servert først etter før-frokosten var spist og dyrene hadde fått sitt.

I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften, og den stilleste dagen i julen. I dag er dette for mange også en dag for samling av familien til julefrokost eller julelunsj, ofte med rester etter julemiddagen.

Se også

• Juleevangeliet
• Primstaven

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• «Juleevangeliet» i Evangeliet etter Lukas, kapittel to, Nettbibelen
• 25. desember – juledag Universitetsbiblioteket i Trondheim
• Jesu fødsel, Katolsk.no]