Kapell

lite, vigslet kirkehus

Et kapell er et vigslet kirkehus eller et vigslet kirkerom som kan fungere som kirke for en del av et sogn, men som altså ikke er sognekirke. Typisk er vigslede mindre kirkehus og kirkerom som er avsatt til en begrenset form for gudstjeneste, som dåp og begravelse. Også vigslede rom og kirkehus som ikke er tilgjengelig for allmennheten (private eller offentlige) kan kalles kapell. Et frittstående kirkehus som ikke er sognekirke kan også kalles ei kapellkirke.

Varierende kristen bruk

rediger

Ordet kommer fra latin cappella, som betyr «liten kappe». Bakgrunnen for begrepet er at St. Martin av Tours ifølge legenden delte sin kappe (cappa) i to, og ga halvparten til en tigger utenfor Amiens. Den delen han beholdt, som da hadde blitt en cappella, ble etter hans død regnet som en relikvie. De frankiske kongene tok relikviet med i felt, og teltet hvor det ble oppbevart ble kalt for et cappella. Fra det 7. århundre ble det vanlig å bruke ordet om hellige rom som ikke var viglset som kirker.

Kapeller kan inngå som del av en kirke, noe som spesielt er vanlig i katolske kirker. Skikken med såkalte sidekapeller kommer fra middelalderen, da det ofte var behov for at mange prester skulle kunne feire messe samtidig. Man innviet da flere kapeller innenfor en og samme kirke slik at dette ble mulig. Kapeller er ofte viet til en annen helgen enn kirken de befinner seg i, noe som også gir mulighet til å markere spesielle forhold. Et typisk eksempel på dette er Westminsterkatedralen, hvor selve katedralen er viet til Kristi hellige blod, mens det er kapeller viet til skytshelgnene til forskjellige deler av De britiske øyer. I denne katedralen, som i de fleste større katolske kirker, er det også satt av et sakramentskapell hvor det konsekrerte nattverdsbrødet oppbevares i et tabernakel.

Kapell kan også være en frittstående bygning på et sted hvor det ikke er naturlig med en kirke, for eksempel ved en gravlund hvor man kun trenger et gudshus til begravelser, eller på et avsidesliggende sted hvor det ikke finnes noen menighet, men allikevel er ønskelig med et gudshus.

Det finnes også ofte kapeller innenfor visse institusjoner, som sykehus, skoler, fengsler og flyplasser, samt ombord på skip. I moderne tid har mange av disse kapellene allerede i utgangspunktet vært felles for flere kirkesamfunn, mens eldre kapeller ofte er opprettet spesielt for et kirkesamfunn. Disse lånes da ofte av andre kirkesamfunn når det er behov for det.

I Storbritannia har ordet kapell (chapel) også ofte blitt brukt om ethvert gudshus som tilhører et annet kirkesamfunn enn Den anglikanske kirke. Dermed har selv store katedraler offisielt vært omtalt som kapeller, selv om kirkesamfunnet som eier dem selv ikke har brukt denne betegnelsen. I takt med større religionsfrihet har denne bruken mer og mer falt bort, men man kan fortsatt støte på den.

Brukt om livssynsåpne seremonirom

rediger

Spesielt gravferdskapeller har i nyere tid i noen grad blitt livssynsåpne seremonirom, slik som Alfaset kapell eller Enebakk kapell.[1] Noen kristne [hvem?] har protestert over at kapeller tilrettelegges for livssynsåpen bruk.[2][trenger bedre kilde]

Andre betydninger

rediger

Ordet kapell kan også vise til et lite orkester eller en overbygning på et lasteplan.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Livsynsnøytralt seremonirom - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 31. mars 2020. «kristne har protestert over at Kirkelig Fellesråd har malt over et kors på et gravkapell av hensyn til andre trossamfunn som skal holde begravelser der (Aftenposten 25.08.2013/22)» 

Litteratur

rediger
  • Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
  NODES
os 5
todo 1