Karaktersystemer i Norge

Karaktersystemer i Norge er metoder for formell vurdering for å beskrive faglige prestasjoner hos elever i videregående opplæring, grunnskolens 8. – 10. trinn^[1]^[2] og hos studenter ved universiteter og høyskoler.^[3]

En karakter fra ungdomsskolen med kommentar under.

Nåværende karaktersystem i norsk offentlig skole

Ungdomsskole og videregående opplæring

Bruken av karakterer i ungdomsskolen er hjemlet i Forskrift til Opplæringslova §§3-5 – 3-13 [1] og i videregående opplæring i samme forskrift §§4-4 – 4-14[2] Det gis tallkarakterer på skalaen 1 – 6 i fagene, men ikke i orden og atferd.

Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole og i videregående opplæring er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag. Dette innebærer at elevens forutsetninger i de ulike fagene ikke blir trukket inn i karakterfastsettelsen, med unntak av karakteren i kroppsøving på ungdomstrinnet.^[4]^[5]

Tallkarakterene har dette innholdet:

Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.^[6]^[7]

i Utdanningsvalg (UTV) gis disse karakterene:

Deltatt – eleven har deltatt i faget.
Ikke deltatt – eleven har ikke deltatt i faget.

I orden og atferd gis disse karakterene:

God (G). Vanlig god orden og vanlig god atferd
Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd
Lite god (Lg). I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.^[8]^[9]

Bare hele karakterer skal benyttes i karakterfastsettingen.^[10]^[11] Men sammen med halvårsvurdering med karakter og karakterer på prøver og annet arbeid skal det gis begrunnelse og veiledning.^[12]^[13] Derfor er det vanlig at læreren uttrykker hvorvidt karakteren er «sterk» eller «svak», for eksempel ved å gi karakterer som «5+» eller «3–». Standpunktkarakterer i fag skal ikke følges av slik veiledning eller begrunnelse, og derfor er disse karakterene bestandig hele.

Veiledning og begrunnelse for karakterer på innleverte arbeider gis ofte skriftlig, for eksempel i form av et utfylt vurderingsskjema, men kan også gis i form av en muntlig veiledningssamtale eller ved hjelp av videoretting.

I videregående opplæring er bestått (godkjent) tilsvarende karakterene 2-6, mens karakteren 1 er ikke bestått (stryk, ikke godkjent). Frem til 2006 kunne også karakteren 0 brukes (ingen måloppnåelse), men dette er ikke lenger mulig. I noen fag kan det gis karakteren bestått/ikke bestått. En elev som får standpunktkarakteren 1 i et fag, men som får 2 eller bedre på avsluttende eksamen i det samme faget, får likevel faget godkjent.^[14]

Høyskoler og universiteter

Bruken av karakterer ved universiteter og høyskoler er bestemt i Universitetsloven §3.9 [3]. Ved disse utdanningsinstitusjonene oppnås vurdering på grunnlag av avlagt eksamen, prøve eller bedømmelse av oppgave, og vurderingen eller vurderingsordningen skal kvalitetssikres av ekstern evaluering.

Karakterer gitt ved universiteter og høyskoler uttrykkes som bestått/ ikke bestått, eller det kan brukes en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.^[15]

Denne skalaen er basert på Den europeiske unions system for merittoverføring og -akkumulering, hvor de 10 % beste (over tid) besvarelsene skal gis karakter A, de 25 % nest beste får B, de midterste 30 % får C, de 25 % nest dårligste får D og de 10 % dårligste får E. Prosentene er blant de som ikke stryker og får karakter F.

Utdanningsinsitusjonens styre er ellers gitt fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser, og detaljerte beskrivelser av karakterskalaen er gitt i eksamensforskriften ved den enkelte høyskole eller universitet. Et eksempel på en slik presisering er gjengitt nedenfor.

**6 - trinns karakterskala**
Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier	Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig.	Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen.
B	Meget god	God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.	Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen.
C	God	Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig.	Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
D	Nokså god	Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.	Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
E	Tilstrekkelig	Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.	Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
F	Ikke bestått	Mangler både detaljkunnskap og oversikt.	Kandidaten viser svært liten analytiske evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangel i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Nåværende karaktersystem i norske private skoler

Steinerskolene gir i utgangspunktet ikke tallkarakterer til elevene. I stedet gis en skriftlig vurdering av faglig og personlig utvikling. Den skriftlige vurderingen inneholder likevel i regelen en beskrivelse av faglig nivå som samsvarer med tradisjonelle karakterbetegnelser (lite godt, nokså godt, godt, meget godt, særdeles godt). I 10. klasse og i videregående skole blir vurderingen også omregnet til offisielle tallkarakterer, for å lette søknadsprosessen hvis elevene skal søke seg inn på andre skoler eller høyere utdannelse.
Trafikkskoler gir karakteren bestått – ikke bestått. Godkjenningen gis på bakgrunn av prosentvis antall riktige svar i en flervalgstest. Dette karaktersystemet er typisk for amerikanske skoler.

Tidligere karaktersystemer

Grunnskolen

Fram til 1999 var det brukt bokstavkarakterer. Disse bokstavkarakterene kom fra gammelt av, og betød følgende:

Lg = Lite godt
Ng = Nokså godt, fra gammelt av Noget godt (ofte omtalt «nogen» eller «nuggen»)
G = Godt
M = Meget godt
S = Særdeles godt

Realskole og gymnas

I realskolen (8. til 9./10. skoleår) (erstattet av «linjedelt ungdomsskole» på 1960-tallet) og gymnaset (10./11. til 12./13. skoleår) (erstattet av høyere almenskoler/videregående skoler (vgs)) ble følgende karakterskala benyttet:

Ik = Ikke tilfredsstillende (strykkarakter)
Måt = Måtelig tilfredsstillende (betinget stryk)
Ng («nogen») = Nogenlunde tilfredsstillende
T = Tilfredsstillende
M = Meget tilfredsstillende
S = Særdeles tilfredsstillende

Elever som fikk Måtelig i ett fag som årskarakter ble flyttet opp på prøve. Fikk de Måtelig på avsluttende eksamen, måtte de opp til ny prøve høsten etterpå. Måtelig i flere fag og/eller Ikke i ett eller flere fag var ubetinget stryk.

Høgskoler og universiteter

Fram til 2003 benyttet høgskoler og universitet seg av den tyske^{[trenger referanse]} karakterskala basert på tall, som også benyttet desimaler. 1,0 var beste, 4,0 dårligste ståkarakter, og 6,0 dårligste.

Immaturus (latin, «umodent») var en strykkarakter ved norske universiteter.^[16] Den ble gitt for resultater dårligere enn 4,0 i det tallbaserte karaktersystemet.^[17]

Enkelte institusjoner brukte en fingradert skala med bruk av tiende-deler.^{[trenger referanse]} Mens andre brukte halve karakterer og i sjeldne tilfeller kvarte karakterer.^{[trenger referanse]}

Referanser

Autoritetsdata

[1] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#3-5

[2] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-6

[3] ttp://www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-004.html#3-9

[4] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#3-7

[5] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-7

[6] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-8

[7] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-8

[8] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-9

[9] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-9

[10] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-8

[11] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-8

[12] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-5

[13] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-6

[14] ttp://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-8

[15] ttp://www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-004.html#3-9

[16] Hafting, Christian (1965). Levende latin. Fabritius. s. 42.

[17] Norges forskrifter. 10 : Kultur- og vitenskapsdepartementet. no#: Grøndahl. 1985. s. 77. ISBN 8250407415.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]