Kokand-khanatet
Kokand-khanatet (farsi: خانات خوقند; usbekisk: Qo'qon Xonligi) var en stat i Sentral-Asia der eksisterte fra 1709 til 1876 og var beliggende i det senere Kirgisistan, østlige Usbekistan og Tadsjikistan samt sørøstlige Kasakhstan. Både navnet på byen og på khanatet staves ofte Khoqand.
Historie
rediger
Kokand-khanatet ble opprettet i 1709, da Shaybanide-emiren Shahrukh av Minglar, en usbeker, erklærte uavhengighet fra Bukhara-khanatet og lot opprette en statsdannelse i den østlige del av Ferganadalen. Han lot oppføre et citadell som sitt hovedsete i byen Kokand og innledet dermed den nye stats dannelse.
Hans sønn Abd al-Karim og barnebarn Narbuta Beg udvidet citadellet. Imidlertid var både Abd al-Karim og Narbuta Beg tvungne til å underkaste seg en stilling som protektorat under og betale tribult til Qing-dynastiet i Kina mellom 1774 og 1798.
Khaner i Kokand (1709-1876)
rediger
- Shahrukh Bı (1709–1721)
- Abdu’l Rahım Bı (1721–1733)
- Abdu’l Kahım Bı (1733–1746)
- Irdana (1751–1770)
- Narbuta Beg (1774–1798)
- Alim Khan (1798–1810)
- Muhammad Umar Khan (1810–1822) (kalt Amir al-Muslimin fra 1814)
- Muhammad Ali Khan (1822–1841)
- Shir 'Ali Khan (juni 1842 - 1845)
- Murad Beg Khan (1845)
- Muhammad Khudayar Khan (1845–1852) (1. gang)
- Muhammad Khudayar Khan (1853–1858) (2. gang)
- Muhammad Malla Beg Khan (1858 - 1. mars 1862)
- Shah Murad Khan (1862)
- Muhammad Khudayar Khan (1862–1865) (3. gang)
- Muhammad Sultah Khan (1863 - marts 1865) (1. gang) (med Alimqul som regent)
- Bil Bahchi Khan (1865)
- Muhammad Sultah Khan (1865–1866) (2. gang)
- Muhammad Khudayar Khan (1866 - 22. juli 1875) (4. gang)
- Nasir ad-Din Khan (1875) (1. gang)
- Muhammad Pulad Beg Khan (1875 - desember 1875)
- Nasir ad-Din Abdul Karim Khan (desember 1875 - 19. februar 1876) (2. gang)