Kjøttfinnefisk er en gruppe beinfisk som er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med øvrige beinfisk. I dag utgjør kjøttfinnefiskene en liten gruppe, men i devon og karbon var gruppen stor og tallrik. I tradisjonell systematikk har gruppen status som underklasse under klassen beinfisk. Kjøttfinnefiskene gav opphav til de landlevende virveldyrene.

Kjøttfinnefisker
(også opphav til firbeinte virveldyr)
Nomenklatur
Sarcopterygii
Romer, 1955
Populærnavn
Kjøttfinnefisker,
kjøttfinnede fisker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
Økologi
Habitat: Elver og sumper samt hav (2 arter)
Utbredelse: Tropiske og subtropiske strøk på den sørlige halvkule (nålevende grupper)
Inndelt i

Anatomi og kjennetegn

rediger

Kjøttfinnefiskene har en rekke trekk som skiller dem fra de strålefinnende fiskene:

  • Navnet Sarcopterygii kommer fra gresk σαρξ, sarx – kjøtt og πτερυξ, pteryx – finne og viser til at finnene sitter på kjøttfulle utvekster og ikke rett på kroppen slik som hos andre fisker. De parede bryst- og bukfinnene sitter festet til kroppen med en enkel knokkel homologe med våre overarms- og lårbein.[1]
  • Kjøttfinnefiskene har i utgangspunktet to separate ryggfinner slik som haier, i motsetning til strålefinnefiskene som i utgangspunktet bare hadde én. Hos en del moderne former (lungefisker) er den fremste finnen gått tapt.


Kjøttfinnefiskene har også en del trekk som de deler med de første primitive beinfinnefiskene, men som de fleste strålefinnefiskene har mistet, slik at de i dag framstår som typiske trekk for kjøttfinnefisk:

  • Halen hos kjøttfinnefiskene er i utgangspunktet heterocerk som hos haier og stør. Hos nålevende former er den heterocerke halen tilbakedannet og er sann symmetrisk (i motsetning til de strålefinnede fiskenes hale).

Slektskap med landdyrene

rediger

Man har lenge vist kjøttfinnefiskene har gitt opphav til tetrapodene. Kladistikere grupperer gjerne Tetrapoda (alle landlevende virveldyr, inkludert oss selv) som en del av kjøttfinnefiskene.[2] Kjøttfinnefiskenes finner likner så mye på lemmene hos de eldste panserpaddene at gruppen blir regnet som opphav til landlevende virveldyr i all vitenskapelig litteratur.

Systematikk

rediger
 
Blåfisk Latimeria Chalumnae på sprit fra Naturhistorisk museum i Wien. Latimeria er de eneste av kjøttfinnefiskene som i dag lever i havet i dag.
 
Søramerikansk lungefisk Lepidosiren paradoxa, en av 6 nålevende arter av lungefisk.
 
Tiktaalik fra devon regnes som tetrapodenes umiddelbare stamfar

Referanser

rediger
  1. ^ Clack, J. A. (2002) Gaining Ground. Indiana University, USA
  2. ^ Nelson, J. S. (2006): Fishes of the World, John Wiley & Sons

Eksterne lenker

rediger
  NODES
todo 1