Klokkeblåstjerne (Hyacinthoides non-scripta) er en plante i aspargesfamilien. Den er en elsket vårplante i England.

Klokkeblåstjerne
Nomenklatur
Hyacinthoides non-scripta
(L.) Chouard ex Rothm.
Populærnavn
klokkeblåstjerne[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenAsparagales
Familieaspargesfamilien
UnderfamilieScilloideae
SlektHyacinthoides
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog, hei, klipper ved havet
Utbredelse: Vest-Europa

Den er en flerårig urt med løk. Den har 3–6 smale blader ved basis av planten. Blomsterstilken kan bli opptil 50 cm høy og bøyer seg ned ved toppen. En klase med 5–12 klokkeformede, blå blomster sitter i toppen av stilken. Blomstene dufter søtt.

Klokkeblåstjerne forekommer naturlig i Vest-Europa fra Portugal og Spania til De britiske øyer og Nederland. Den har forvillet seg i Tyskland. Den vokser i løvskog og blomstrer om våren før trærne får blader. Lengst vest finnes arten også i åpent landskap. I skogene i Belgia, Vest-Frankrike og England vokser klokkeblåstjerne ofte i store mengder sammen med kusymre og vill påskelilje.

Klokkeblåstjerne hadde tidligere det vitenskapelige navnet Scilla non-scripta og ble regnet til den store liljefamilien.

Det er denne planten som kalles bluebell i England, og den må ikke forveksles med blåklokke som vokser i Norge. Andre engelsktalende områder har sine egne bluebells, for eksempel klokkeøstersurt (Mertensia virginica) i østlige Nord-Amerika.

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for klokkeblåstjerne Hyacinthoides non-scripta som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023. 

Litteratur

rediger
  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4. 
  • D. Piggot (1982). «Løvskogen og blomstene der». I G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Ville vekster i Norge og våre naboland. Schibsted. ISBN 82-516-0908-9. 

Eksterne lenker

rediger
 
Klokkeblåstjerne i en skog i Kent
 
Klokkeblåstjerne i åpent landskap ved Tintagel i Cornwall
  NODES
Done 2