Kroatias parlament

Kroatias parlament (kroatisk: Sabor (forsamling)) er Kroatias folkevalgte og lovgivende forsamling. Sabor har ett kammer.

kroatisk		Sabor
System		Ett kammer
Seter		151 (2011-2015)
Møtested		Zagreb

Dragutin Weingärtner (1885): Hrvatski sabor 1848 (Kroatias parlament i 1848). Josip Jelačić i blå uniform til venstre.

Sankt Markus' plass i Zagreb, med ban-palasset til venstre, St. Markus kirke og parlamentsbygningen til høyre

Sabor skal ifølge Kroatias grunnlov ha minst 100, men ikke flere enn 160 medlemmer. Medlemmene av parlamentet velges for fire år av gangen ved forholdstallsvalg. Kroatias parlament har særskilte representanter for landets minorieter.

Oppgaver

Parlamentet vedtar endringer av Kroatias grunnlov, landets alminnelige lover og det vedtar landets budsjett. Sabor velger, kontrollerer og avskjediger landets regjering.

Sabor oppnevner en ombudsmann (ombudsman) for åtte år av gangen. Ombudsmannen vokter over innbyggernes konstitusjonelle og lovhjemlete rettigheter i deres forhold til myndighetene.

Historie

Allerede i middelalderen ble det sammenkalt til forsamlinger som representerte kroatiske nasjonale interesser. Den eldste protokoll fra Sabor er fra 1273, og møtet fant sted i Zagreb.

Kroatia var fra middelalderen og frem til midten av 1800-tallet under ungarsk innflytelse. Det kroatiske parlamentet var i utgangspunktet forbeholdt medlemmer av adelen, men etterhvert fikk også representanter for stenderne delta.

Et historisk skille inntraff i 1848, da Josip Jelačić som var Kroatias ban eller kongelig oppnevnte guvernør, skrev ut nyvalg. Det nye parlamentet kom sammen første gang 5. juni 1848 og besto av de tidligere oppnevnte representanter for adelen, men i tillegg 192 folkevalgte representanter. De folkevalgte representantene var i prinsippet valgt uten hensyn til sin sosiale status, men valgbarheten var likevel betinget av krav til utdannelse og eierskap til fast eiendom. Utvidelsen av Sabor med folkevalgte representanter ble fulgt av landets løsrivelse fra Ungarn, men samtidig innlemmelse som østerriksk kronland. Kroatene ble deretter satt inn på østerriksk side mot de ungarske revolusjonære.

Kroatias parlament hadde utover 1800-tallet liten innflytelse på landets politikk, idet Østerrike beholdt sin makt over landet. Dalmatia hadde fra 1861 til 1918 dessuten en egen landdag. Fra 1919 til 1945 fantes det intet kroatisk parlament. Etter den andre verdenskrigen, fra 1945 var Kroatia en delrepublikk i Jugoslavia og Sabor hadde i denne perioden ingen reell betydning.

Det første frie valget til Kroatias parlament ble avholdt våren 1990. Parlamentet sammentrådte første gang 30. mai 1990, og vedtok i desember 1990 en ny grunnlov for landet. Ifølge den opprinnelige grunnloven fra 1990 hadde parlamentet to kamre. Det ene kammeret var Representanthuset som hadde lovgivningsmakt og det andre et regionalt kammer (Distriktshuset), med rådgivningsmyndighet og rett til å nedlegge et utsettende veto. Representanthuset holdt sitt første møte i 1992 mens Distriktshuset trådte sammen første gang i 1993. Kroatias daværende politiske system innebar at regjeringen var underlagt presidenten.

I 2000 ble grunnloven endret slik at det semi-presidentielle system ble erstattet med et parlamentarisk system. Parlamentet fikk med dette en viktigere rolle enn tidligere, blant annet slik at det velger og avskjediger regjeringen. Regionalkammeret ble fjernet ved en ny grunnlovsendring i 2001, og parlamentet har siden hatt et ettkammersystem.

Valget i 2011

Ved valget i 2011 ble Kroatias sosialdemokratiske parti SDP parlamentets største med 59 representanter. Kroatias kristeligdemokratiske parti HDZ er Sabors nest største med 43 representanter. SDP har imidlertid ved hjelp av andre partier og representanter lykkes i å danne en koalisjon med tilsammen 81 representanter i Sabor, og dermed fått regjeringsmakten. Regjeringskoalisjonen ble kalt Kukuriku-koalisjonen etter en restaurant Kukuriku, hvor koalisjonsavtalen ble inngått.