Kungälv
Kungälv er en by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Byen er administrasjonssenter for Kungälv kommune. Det er Bohusläns sydligste by, grunnlagt i 1612 som erstatning for 1100-tallsbyen Konungahelle, senere Konghelle, som lå lenger vest, kanskje der Ytterby ligger i dag. Kungälv er det viktigste tettsted i Kungälvs kommune. Byen ligger ved Nordre älv der denne skiller lag med Göta älv, og den deles av E6.
| Kungälv | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Areal | 1 539 hektar[1] | ||
| Befolkning | 26 960[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 17,52 innb./hektar | ||
| Nettside | www | ||
 Kungälv 57°52′20″N 11°58′33″Ø | |||
Byen hadde 22 768 innbyggere i 2010,[2] mens hele kommunen hadde 41 753 innbyggere per 31.12.2012.
Kungälv ble flyttet av kong Christian IV til Bagaholmen, nå Fästningsholmen, inntil Båhus festning. Siden har den ekspandert vestover langs Västra gatan, som er kjent for sin godt bevarte småbybebyggelse. Byens moderne sentrum kalles på folkemunne Västra tullen, siden det opprinnelig lå ved bygrensen mot vest. Tettstedet har fortsatt å ekspandere vestover og har vokst sammen med stasjonsbyen Ytterby, som ligger ved Bohusbanan.
Omkring 1900 ble Kungälv styrket som sentrum for de omkringliggende landkommunene med lenssykehus og gymnas. Fra 1970-tallet avtok Kungälvs rolle som skolesenter for nabokommunene.
Kungälvs industriepoke begynte i 1875 med et glassverk, som ble nedlagt i 1956. Göteborgs kexfabrik ble etablert i Kungälv i 1888. Mellom 1909 og 1982 laget ABC-fabrikerna (AB Bröderna Claesson) sportsutstyr, blant annet skøyter.
Historie
redigerKonghelle var en av Norges viktigste byer i middelalderen, grunnlagt sannsynligvis i 1080. Islandske sagaskrivere på 1300-tallet regnet byen som kjøpstad allerede på 900-tallet. Kong Sigurd Jorsalfare gjorde byen til residensby da han vendte hjem i 1111, en rolle byen hadde inntil slutten av 1150-tallet. Byen lå 3 km vest for dagens Kungälv. I 1135 ble byen overfalt og brent av venderne. Byen ble bygget opp igjen og ble stående helt frem til svenskene brente den i 1612. Kong Christian IV besluttet da, på grunn av de stadige svenske herjingene, å flytte byen nærmere Båhus festning, til stedet hvor Kungälv ligger i dag.
Uttalen av stedsnavnet lokalt er Kongell, en uttale som også samsvarer med skriftbildet på 1600-tallet. Etter flyttingen i 1612 ble bynavnet oftest skrevet Kongelf, sannsynligvis fordi opprinnelsen til navnet var glemt, og fordi uttalen gjorde at man misoppfattet det som avledet av elven. Den nåværende skrivemåten ble tatt i bruk etter at Båhuslen ble avstått til Sverige i 1658. Den tidligere bygrunnen inngår i en gårdseiendom, Kastellegården.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 3. april 2016.
Litteratur
rediger- Flo, Berit Synnøve. Det norske Båhuslen og Norges ukjente hovedstad Konghelle (Kungälv) : en historisk og kulturell oppdagelsesreise (Andresen & Butenschøn, 2005)
- Vigerust, Tore Hermundsson. Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca. 1160 – 1600 (Upublisert hovedoppgave i historie, våren 1991)
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Kungälv – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kungälvs-Posten
- Henrik Wergelands dikt om Konghelle
