Wikipedia

Kvartett (film)

Kvartett (orig.: Quartet) er en britisk filmantologi fra 1948 på fire segmenter, hver av dem bygger på en fortelling av William Somerset Maugham. Hvert segment blir introdusert av forfatteren. Filmen var vellykket nok til at det ble produsert to oppfølgere, Trio (1950) og Encore (1951), og populariserte antologi- eller kompendiumformatet, noe som førte til filmer som Livets karusell i 1952 som besto av fem adskilte fortellinger av den amerikanske forfatteren O. Henry, hver av dem introdusert av John Steinbeck.[2]

Kvartett
orig. Quartet
Mai Zetterling fra en reklame for filmen
Generell informasjon
SjangerRomantikk, drama
Utgivelsesår1948
Prod.landStorbritannia
Lengde120 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiKen Annakin
Arthur Crabtree
Harold French
Ralph Smart
ProdusentAnthony Darnborough
ManusforfatterR. C. Sherriff
W. Somerset Maugham
Basert påFire noveller av William Somerset Maugham
SjeffotografRay Elton
Reg Wyer
Foran kamera
MedvirkendeCecil Parker
Dirk Bogarde
George Cole
Honor Blackman
Linden Travers
Basil Radford
Naunton Wayne
Jack Watling
Susan Shaw
Annen informasjon
Budsjett£168 000[1]
Totalomsetning£122 000 (ved1953)[1]
Prod.selskapGainsborough Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Filmmanuset til alle de fire delene ble skrevet av R. C. Sherriff. Svenske Mai Zetterling spilte hovedrollen i den første delen, The Facts of Life/Livets realiteter.

De fire delene i Kvartett

rediger
  • The Facts of Life (norsk tittel: Livets realiteter)
  • The Alien Corn
  • The Kite (norsk tittel: Dragen)
  • The Colonel's Wife (norsk tittel: Oberstens frue)

Livets realiteter

rediger

Quartet er basert på en novelle av samme tittel fra Maughams novellesamling The Mixture as Before, utgitt i 1940.[3]

  • Regissør: Ralph Smart
  • Fotograf: Ray Elton

Handling

rediger

Mr. og Mrs. Garnet lar under sterk tvil sin nitten år gamle sønn Nicky, som er en lovende tennisspiller, reise til Monte Carlo for å delta i en turnering sammen med en kamerat. Mr. Garnet gir ham noen råd før han drar: aldri gamble, aldri låne ut penger, og aldri ha noe med kvinner å gjøre. På sin siste kveld i Monte Carlo ser Nicky bort fra alle tre rådene: han vinner en stor sum penger på rulett og han møter en vakker kvinne ved navn Jeanne som låner penger av ham før han rekker å reagere. Senere betaler hun ham tilbake og tar ham med på nattklubb for å danse.

Det blir sent på natt, og KFUM-hotellet som Nicky bor på er stengt for natten. Jeanne tilbyr ham sove på sofaen hos seg. Senere den natten våkner han og ser henne stjele hele gevinsten hans. Han later som han sover og ser henne gjemme pengene i en vase. Da hun har forlatt rommet tar han pengene tilbake. Neste morgen, på flyet hjem, teller han sine penger og konkluderer med at det er mer enn det skulle være. En kamerat sier at Jeanne også må ha gjemt sine egne penger i vasen.

Da han kommer hjem beklager hans far seg til sine bridgespillende venner at hans sønn «ikke bare ignorerte alt han hadde fortalt ham, men endatil tjente på det!».

Rollebesetning

rediger

The Alien Corn

rediger
  • Regi: Harold French
  • Foto: Ray Elton

Handling

rediger

På George Blids tjueførste fødselsdag blir han spurt av sin far, som tilhører landadelen, om hva han har tenkt å gjøre med livet sitt. Georges svar er uforståelig for hele familien: han ønsker å bli konsertpianist. Familien vil at han skal etterfølge sin far som godseier, og prøver å snakke ham bort fra musikerplanene. Til slutt kommer hans kusine Paula (som er forelsket i ham) med et kompromiss: han kan studere i Paris i to år. Etter det skal en uhildet ekspert avgjøre om han har evnene som skal til for å bli konsertpianist.

Da de to årene er omme får Paula den verdenskjente pianisten Lea Markart til å bedømme Georges pianospill. Etter å ha lyttet til Georges konsert forteller Markart ham at teknikken hans er utmerket, men at han mangler en ekte artists talent og inspirasjon og vil aldri kunne bli noe mer enn en god amatør.

George blir drept senere på dagen av et skudd i brystet fra en pistol han angivelig var i ferd med å rengjøre. Hans familie er oppsatt på at det må bli konstatert at dødsfallet skyldtes en ulykke. Under likskuet blir det fastslått at Georges død må være et ulykkestilfelle, og juryformannen uttaler at juryens medlemmer ikke kan være med på at en gentleman som George skulle ha tatt livet av seg «bare fordi han ikke var no' god til å spelle piano».

Rollebesetning

rediger

Dragen

rediger

Denne delen er bygger på novellen «The Kite», som står i novellesamlingen Creatures of Circumstance fra 1947.

  • Regi: Arthur Crabtree
  • Foto: Ray Elton

Handling

rediger

Herbert Sunbury gifter seg med Betty til tross for at hans geskjeftige mor ikke liker henne. De nygifte er lykkelige; det eneste skjær i sjøen er Herberts livslange entusiasme for flygende drager. Herbert og hans far har laget drager sammen siden Herbert var barn, og hver lørdag har de fløyet dragene på allmenningen. Betty ser på drageflygingen om en barnslig lek, så for å tilfredsstille henne lover Herbert motvillig å gi opp dragene. Men Herbert har ennå ikke rukket å prøvefly sin nyeste, gigantiske drage, og fristelsen blir for stor. Da Betty finner ut dette bryter det ut en krangel som ender med at Herbert flytter tilbake til sine foreldre, til sin mors store glede.

Betty angrer og forsøker å forsone seg med sin mann, men han nekter å bli med henne hjem igjen. I raseri ødelegger hun hans nye drage. Lamslått og sint nekter Herbert dermed å fortsette å underholde sin kone økonomisk, og han ble dermed satt i fengsel.

En mann som er på besøk fengselet får høre denne historien. Han sørger for å få Herbert løslatt og gir Betty rår om hvordan hun kan redde ekteskapet. På en spasertur oppdager Herbert at Betty er ute på allmenningen og flyr en drage.

Rollebesetning

rediger

Oberstens frue

rediger

Denne delen bygger på novellen «The Colonel' s Lady», som også står i Maughams novellesamling Creatures of Circumstance.

  • Regissør: Ken Annakin
  • Foto: Reg Wyer

Handling

rediger

En obersts forsakte kone utgir en diktsamling under pseudonym, men avisene avslører raskt hvem forfatteren er. Obersten leser ikke diktsamlingen selv (selv om han sier at han har gjort det), og blir overrasket da en venn sier at den «er ikke egnet for barn». En annen venn sier den har «en naken, jordisk lidenskap» og sammenligner den med poesien til den greske dikteren Sapfo. Boken blir en suksess og selger «som varmt hvetebrød», og den er samtaleemne i vide kretser. Selv oberstens elskerinne er opptatt av den.

Etter å ha hørt mye snakk om hvor «sexy» boken er, ber obersten til slutt sin elskerinne til å få låne hennes eksemplar, deretter insisterer han på at hun skal fortelle ham om den. Diktene handler om en middelaldrende kvinne som blir forelsket i og har en affære med en yngre mann, og er fortalt i første person. Etter en stormende affære dør den yngre mannen. Elskerinnen sier at det er så levende fortalt at det må være basert på en sann opplevelse, men obersten insisterer på at hans kone er «for mye av en dame», og at det må være fiksjon. Insinuasjonene om at det kunne være sant plager ham likevel, men han våger ikke å spørre sin kone om det.

Til slutt forstår naturligvis hustruen hans uro, og hun forteller ham at lidenskapen i diktene var basert på hans kjærlighet til henne, slik som den var da de var unge. Hun klandrer seg selv for at denne kjærlighet nå er «død». Filmen ender med at obersten og hans hustru omfavner hverandre.

Rollebesetning

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Spicer, Andrew (2006 ): Sydney Box, Manchester Uni Press, s 210
  2. ^ «O. Henry's Full House», Variety. 1. januar 1952.
  3. ^ Maugham, W. Somerset (1874-1965), British Library

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvartett_(film)&oldid=23059233»
  NODES
INTERN 1