Løkslekta
Løkslekta (Allium) er en slekt i påskeliljefamilien. Den ble i eldre systematikk regnet til liljefamilien, Liliaceae.
| Løkslekta | |||
|---|---|---|---|
 Kirgisløk (Allium aflatunense)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Allium L. | |||
| Populærnavn | |||
| løk, løkslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | aspargesordenen | ||
| Familie | påskeliljefamilien | ||
| Underfamilie | Allioideae | ||
| Tribus | Alliaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 800–850 | ||
| Utbredelse: | hovedsakelig den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
De er flerårige urter med en høyde på 5–200 cm. De fleste artene overlever vinteren eller tørketida ved hjelp av en underjordisk løk. Bladene er linjeformede til ovale, og kan være flate eller runde i tverrsnitt. Blomstene sitter i skjermer omgitt av hinneaktige støtteblad. Det er seks frie, eller nesten helt frie, blomsterdekkblad, og blomsten er undersittende. Frukten er en kapsel, og frøene er svarte. Noen arter har yngleknopper. Alle deler av planten har en sterk løklukt som skyldes svovelforbindelser.
Løkslekta er hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule fra de tørre subtropiske strøkene til Arktis, men det er også en art i Sør-Afrika. I Europa er det 110 arter, for det meste i middelhavsområdet. Caloscordum, Milula og Nectaroscordum regnes ikke lenger som gyldige slekter, og artene i disse slektene er flyttet til Allium.
Mange løkarter er viktige i matlaging, som kepaløk, purreløk, hvitløk, sjalottløk, pipeløk, grasløk og kinagrasløk. Andre dyrkes som prydplanter i hager, for eksempel gulløk, kirgisløk, Allium oreophilum, kjempeløk, kuleløk, seiersløk, honningløk og mange kultivarer.
Mange arter av løkslekten hører til våre beste hageplanter. De fleste artene er solelskende, og sandrik, veldrenert jord med noe leire passer best. De vår- og forsommerblomstrende artene kan være vanskelige å plassere sammen med andre planter, fordi bladene visner rett etter blomstringen. De kan derfor med hell plantes sammen med sent blomstrende busker og stauder. Mange passer godt til snitt og til tørking. Etter blomstringen bør stenglene skjæres bort for å forhindre altfor mange selvsådde småplanter rundt omkring. Formering gjøres med frø eller yngleknopper.[1]
Løk og dyr
redigerAlle typer løk kan være livsfarlig for tamhunder og tamkatter. Løk inneholder nemlig tiosulfat, som kan føre til hemolytisk anemi (nedbryting av røde blodlegemer) hos disse dyra. Tiosulfatet brytes ikke ned under koking. Mange hundevalper har dødd på grunn av tiosulfat som de har fått i seg via eksempelvis barnemat, som inneholder løkpulver. Vanligvis er ikke små mengder et problem for voksne hunder, så lenge det ikke gis vedvarende ganger over tid. Da kan selv små mengder være kritiske.[2]
Norske arter
redigerFlere arter vokser vilt i Norge, to av dem er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for arter. Det gjelder artene pipeløk og kantløk:[3][4]
Referanser
rediger- ^ L. Månsson (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. ISBN 82-05-27134-8.
- ^ L. von Krogh (5. februar 2014). «Noen frukt og grønnsaker er giftige for hunden». bramat.no. Besøkt 23. november 2016.
- ^ Artsdatabanken – Allium Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 2. november 2014.
- ^ Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021.
Litteratur
rediger- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 458–461. ISBN 82-512-0355-4.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 485–487. ISBN 0-7136-7015-0.
- L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 69–71. ISBN 978-2-915606-74-4.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 206–207. ISBN 82-562-0490-7.
- R.M. Fritsch og F.R. Blattner (2006). «Phylogeny and new infrageneric classification of Allium (Alliaceae) based on nuclear ribosomal DNA ITS sequences». I J.T. Columbus m.fl. Monocots: Comparative Biology and Evolution. Excluding Poales. Rancho Santa Ana Botanical Garden, Claremont, Ca. s. 372–395. Arkivert (PDF) fra originalen 26. februar 2013.
- N.H. Nguyen, H.E. Driscoll og C.D. Specht (2008). «A molecular phylogeny of the wild onions (Allium; Alliaceae) with a focus on the western North American center of diversity» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 47 (3): 1157–1172. ISSN 1055-7903. PMID 18226928. doi:10.1016/j.ympev.2007.12.006. Arkivert fra originalen (PDF) 13. august 2017. Besøkt 23. november 2016.
- Qin-Qin Li m.fl. (2010). «Phylogeny and biogeography of Allium (Amaryllidaceae: Allieae) based on nuclear ribosomal internal transcribed spacer and chloroplast rps16 sequences, focusing on the inclusion of species endemic to China». Annals of Botany. 106 (5): 709–733. ISSN 1095-8290. PMC 2958792
. doi:10.1093/aob/mcq177.
Eksterne lenker
rediger- (en) Løkslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Løkslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Løkslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Løkslekta hos Dyntaxa
- (en) Løkslekta hos ITIS
- (en) Løkslekta hos NCBI
- (en) Løkslekta hos Panarctic Flora
- (en) Løkslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Løkslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Allium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Allium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
