Likestillingsloven
Lov om likestilling mellom kjønnene (korttittel likestillingsloven) var en norsk lov som ble vedtatt 9. juni 1978 og som trådte i kraft den 15. mars 1979. Likestillingsloven ble 1. januar 2018 erstattet av likestillings- og diskrimineringsloven. Den var tidligere blitt revidert i sammenheng med et bredere tiltak for å skape større harmonisering mellom alle de fire diskriminerings- og likestillingslovene.
| Likestillingsloven | |||
|---|---|---|---|
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | ||
| Vedtatt | 21. juni 2013 | ||
| I kraft | 1. januar 2014 | ||
| Opphevet | 1. januar 2018 | ||
| Formål | Kjønnslikestilling | ||
| Nettside | Lovdata | ||
Loven skulle hindre diskriminering, men i §1 står det at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.» [1] Likestillingsloven ga ikke mulighet til å særbehandle menn i samme grad som man særbehandler kvinner.
«Da vi fikk likestillingsloven og likestillingsarbeidet startet, var det behov for å prioritere kvinner. Men vi mener at en likestillingslov i dag, må gi like muligheter for kvinner og menn», sa viserektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen etter at universitetet søkte om å få kvotere menn inn på psykologiutdanningen, men fikk avslag på grunn av bestemmelsene i likestillingsloven.[2]
Mannsutvalget, som ble oppnevnt i 2022 for å «utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn»,[3] har foreslått å innføre en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.
«Likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf slår fast at loven har til særlig hensikt å bedre kvinners og minoriteters stilling. Mannsutvalget mener det er et prinsipielt problem at ett kjønn er prioritert særskilt i lovens formålsbestemmelse», skriver utvalget, og legger til:
«Mannsutvalget mener at formålsbestemmelsen ikke stemmer med lovens faktiske formål. Det er historisk begrunnet at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Utvalget mener at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som gruppe som er mest utsatt for diskriminering og at denne presiseringen dermed har mistet eksistensgrunnlaget sitt.»[4]
Forslaget har vakt reaksjoner fra personer som ikke ønsker en kjønnsnøytral likestillingslov. Eva Stenbro, journalist, skribent, konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Assange-utvalget i Norsk PEN, skriver at «foreslå å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral, slik mannsutvalget gjør, er å friskmelde en tilstand som overhodet ikke er i nærheten av å være i orden.»[5]
«Det vil være skadelig for likestillingsarbeidet. Utgangspunktet for loven blir da at det ikke er noen forskjell på menn og kvinners situasjon i samfunnet» har Julie Lødrup, førstesekretær i Landsorganisasjonen i Norge (LO), uttalt om forslaget.[6]
Formål
redigerPå tross av sitt formelle korttittel fremmet likestillingsloven aldri likestilling generelt, men kun likestilling mellom kjønnene. Den hadde et spesielt fokus på å bedre kvinners stilling i samfunnet, ut fra kvinner i større grad enn menn var tradisjonelt diskriminert i samfunnet. Den skulle sikre at kvinner og menn gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling.
Formålet med loven var at de to kjønn skulle få like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid, men det var uttrykkelig sagt at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». Likestillingsloven var en delvis gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggende menneskerettigheten til ikke å bli diskriminert, men mens Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter forbyr diskriminering uansett diskrimineringsgrunnlag, begrenset den norske loven seg kun til kjønn. I tillegg til norsk lov og menneskerettslige regler kom EØS-rettslige forpliktelser til anvendelse. EØS-avtalens artikkel 69 om lik lønn for arbeid av lik verdi og artikkel 70 om prinsippet om lik behandling av kvinner og menn og en rekke EF-direktiver ble gjennomført via bestemmelser i likestillingsloven.
Likestillingslover for andre diskrimineringsgrunnlag
redigerNorsk likestillingslovgivning har tradisjonelt vært preget av hvilke grupper som har hatt tilstrekkelig politisk tyngde for å bli beskyttet i lovverket. Det tok over et kvart århundre før Stortinget vedtok en likestillingslov for noe som helst annet diskrimineringsgrunnlag enn kjønn. Dette skjedde i 2005 med lov om etnisk diskriminering m.v., som samtidig hadde et klart svakere vern mot rasisme og etnisk diskriminering enn kjønnslikestillingsloven mot kjønnsdiskriminering. I 2008 ble lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne vedtatt. Barne- og likestillingsdepartementets prosess for å få til en felles likestillingslov for alle diskrimineringsgrunnlag, ble stoppet av likestillingsminister Audun Lysbakken i 2011 på grunn av press fra feminister i Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som ønsket at kjønnslikestilling fremdeles skulle ha en særstilling i norsk lovverk.[7] I stedet for en felles lov, ble i stedet de tre eksisterende lovene supplert med Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 21. juni 2013. Selv om lovene i noe grad ble harmonisert, var det fremdeles sterkest vern mot kjønnsdiskriminering. Aldersdiskriminering var fremdeles fortsatt ikke inkludert.
Felles likestillingslov for alle diskrimineringsgrunnlag ble først vedtatt i 2017, da mot stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som argumenterte at det var viktig å opprettholde en eksklusiv gullstandard for kjønnslikestilling som ikke måtte deles med andre diskrimineringsgrunnlag.[8]
Den 10. juni 2005 ble FNs kvinnekonvensjon (De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner) inkorporert i loven som § 1b, som gjeldende norsk lov (i kraft 1. juli 2005). Denne paragrafen ble opphevet den 19. juni 2009, men til gjengjeld er kvinnekonvensjonen inkorporert i Menneskerettighetsloven av 1999 som gjeldende norsk lov. FNs Rasekonvensjon og FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter ble derimot ikke inkorporert.
Referanser
rediger- ^ «https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillingsloven». Besøkt 22. februar 2021. Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ «Vil endre loven for å kvotere inn mannlige studenter». nrk.no. 8. februar 2017. Besøkt 4. mars 2021.
- ^ https://mannsutvalget.no/mandat/. Besøkt 30. april 2024.
- ^ regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/?ch=5#kap11-5-1. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ «Nå taper begge kjønn». nettavisen.no. 25. april 2024. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ «Mener kvinner må komme først». klassekampen.no. 27. april 2024. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ Dag Øistein Endsjø Lysbakkens homosvik‘', Dagbladet 20. juli 2011.
- ^ Marie Simonsen Dette er slutten på gullstandarden i norsk likestilling, Dagbladet 7. april 2017.