Lillehammer-kuppet

Lillehammer-kuppet, også kjent under den amerikanske betegnelse Operation Claw, var en felles svensk-amerikansk etterretningssaksjon, med norsk støtte.^[1] Aksjonen ble gjennomført på Lillehammer like etter den tyske kapitulasjonen på slutten av andre verdenskrig. Etter avtale mellom amerikanerne og den tyske overkommandoen for Wehrmacht i Norge ble 35 tyske etterretningsspesialister og diverse utstyr overført først til Sverige og så til amerikanske leire i det okkuperte Tyskland.

Etterretningsmaterialet fra Lillehammer-kuppet, blant annet en sovjetisk kodebok, kom amerikanerne til nytte under den kalde krigen. Lillehammer-kuppet var omstridt både i samtiden og i ettertid. I samtiden var det kontroversielt at amerikanerne tok seg til rette i det som var ansett som britisk område, ved å sikre seg informasjon om sin allierte Sovjetunionen, i samarbeid med det nøytrale Sverige. I ettertid har den norske motstandsmannen Kai Holsts plutselige død i juni 1945 blitt sett i sammenheng med Lillehammer-kuppet.

Bakgrunn for aksjonen

Allerede før krigen i Europa var avsluttet hadde de forskjellige allierte statene begynt jakten på tyske vitenskapsmenn og annen tysk ekspertise.^[2] Signaletterretning hadde vært sentral under andre verdenskrig, særlig hadde britenes arbeide med å knekke koden fra den tyske Enigma-maskinen vært en viktig faktor.^[3] Jaltakonferansen i februar 1945 hadde avslørt store interessekonflikter mellom de vestlige allierte på den ene siden og Stalin på den andre, og forholdet mellom partene hadde kjølnet kraftig.^[4]

Amerikansk etterretning var svært interessert i de tyske ekspertenes kunnskap om sovjetiske forhold og rett etter krigens avslutning i Europa begynte de et samarbeide med den tyske generalmajor Reinhard Gehlen. Hans organisasjon Fremde Heere Ost (FHO) hadde ledet tysk etterretning på østfronten. Det var ledd i et organisert fremstøt for å få tak i så mye tysk etterretningsinformasjon- og personell som mulig. Operasjonen gikk under navnet _target Intelligence Committee (TICOM).

Samtidig pågikk krigen i Stillehavet, USA og Sovjetunionen var fremdeles allierte og USA påregnet sovjetisk innsats mot Japan. De allierte definerte Norge som «britisk område»,^[5]^[6] samtidig som britisk og amerikansk etterretning hadde et anstrengt forhold i Norden.^[7] Både for USA og det nøytrale Sverige var saken derfor svært følsom og ble behandlet i største hemmelighet.^[8]

Amerikansk-svensk samarbeide

Kai Holst, kjentmann for den britisk-norske aksjonen, ble rapportert død for egen hånd bare et døgn senere.

I Wehrmachts leir på Lillehammer satt en gruppe på 35 tyske eksperter på signaletterretning. De hadde arbeidet på østfronten mot sovjetiske styrker, og hadde et arkiv og inngående kjennskap til sovjetiske forhold. Dette var kunnskap de vestlige allierte, og særlig amerikanerne, ønsket å få innsyn i og som trolig også kom til nytte under den kalde krigen.

I samarbeid med den amerikanske etterretningsorganisasjonen Office of Strategic Services (OSS) og med godkjenning og støtte fra den norske legasjonen i Stockholm, dro representanter for den svenske etterretningsorganisasjonen C-byrån, ledet av kaptein Algot Törneman,^[9] sammen med to norske etterretningsspesialister til Lillehammer den 9. og 10. mai 1945.^[1]^[10] Den tyske ekspertgruppen ble tatt ut fra leiren og fraktet til Sverige.^[11]^[12] Etter noen ukers opphold i Sverige ble de den 12. juni 1945 fløyet fra Torslanda flyplass ved Gøteborg til Tyskland. Der ble gruppen internert i en amerikansk leir ved Wiesbaden.^[12]

Overføringen av de tyske ekspertene på Lillehammer, som OSS kalte Operation Claw, ble styrt fra høyeste hold. Fra amerikansk side var sjefen for OSS, generalmajor William J. Donovan involvert, fra svensk side sjefen for forsvarsstaben, generalmajor Ehrensvärd.^[12] Den kjente svenske politidirektøren Harry Söderman var også involvert i aksjonen fra svensk side.^[13]

Den britisk-norske aksjon i juni 1945

Først i juni kom en britisk aksjon, støttet av norsk personell^[14] i gang i Wehrmacht-leiren for å finne gestapofolk og annet tysk nøkkelpersonell som forsøkte å gjemme seg blant vanlige soldater i tyske militærleirer.^[11] Styrken, som Kai Holst og andre nordmenn var kjentmenn for, ble imidlertid snart klar over at en del tysk nøkkelpersonell var blitt fjernet i aksjonen en måned før.^[15]

Kai Holst hadde arbeidet ved militæravdelingen (Mi4) ved den norske legasjonen,^[16] og dro etter razziaen uventet rett tilbake til Stockholm. Dagen etter ble han funnet skutt på et loft i Stockholm. Offisiell dødsårsak ble oppgitt å være selvmord, men verken Holsts familie eller flere av hans kolleger fra motstandsbevegelsen har akseptert det og mener at han ble likvidert.^[17] Det kan være at Holst hadde med seg informasjon fra Lillehammer som kunne skade denne operasjonen og derfor måtte bøte med livet, en teori fremsatt av historikeren Tore Pryser.^[18]

Etterspill

Operation Claw ble begynnelsen på etterkrigstidens samarbeid mellom svenske og amerikanske hemmelige tjenester, i strid med Sveriges erklærte nøytralitet.^[7] Fra amerikansk side ble operasjonen ansett som en stor suksess og de ansvarlige for aksjonen fra OSS' side, William T. Carlson og Joseph T. Kloman, ble begge hedret med utmerkelser hvor aksjonen spesielt ble nevnt.^[19]^[20] For den svenske C-byrån ble Lillehammer-kuppet raskt en vanskelig sak. Selv om den ble forsøkt hemmeligholdt lakk det ut informasjon om aksjonen til pressen og C-byrån ble oppløst i februar 1946.^[21]

Informasjonen om Lillehammer-kuppet var i årene etter krigen hemmeligstemplet, og fremdeles er ikke alt tilgjengelig. En rapport om saken i britiske National Archives er båndlagt frem til 2020.^[22]

Referanser

^ ^a ^b «Dagen efter meddelandet om den tyska kapitulationen i Norge kommit, en tisdag, infann sig Törneman på kallelse av Petersén hos denne vid ett-tiden på dagen. Hos Petersén befann sig den norska majoren Dahl, som då var chef för den norska underrättelsetjänstens kontor i Stockholm. Vid besöket framställdes en begäran att Törneman skulle fara till Lillehammer och där ta kontakt med Sala och av denne erhålla visst material. Mera sades icke den delen, och till Stockholm överföra detta material och i övrigt så mycket material som Törneman kunde få tag på från den tyska staben i Lillehammer. Törneman fick löfte om att få disponera den norska personal som fanns tillgänglig och han valde ut en löjtnant Sjetne och Hans Peter Eggen.», forklaring av Törneman i 1948, fra programmet «Den mystiska kofferten från Lillehammer», fra 21:05 i opptaket.
^ Bower, Tom (1987). The paperclip conspiracy : the battle for the spoils and secrets of Nazi Germany (1. publ. utg.). London: M. Joseph. ISBN 0-7181-2744-7.
^ Miller, A. Ray (2001). «The Cryptographic Mathematics of Enigma» (PDF). National Security Agency. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2009. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2009. Besøkt 3. mars 2013.
^ Gaddis, John Lewis (1972). The United States and the origins of the Cold War, 1941-1947 (9. opptrykk utg.). New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-08302-5.
^ Zimke, E. (1959). German northern theatre of operations, 1940-45. [S.l.]: U S Govt Printing Office. ISBN 0-16-001996-6.
^ «Det såkalte Lillehammer-kuppet, eller Operation Claw som OSS kalte det, skjedde bak ryggen på både britene og nordmennene. Britiske militærmyndigheter styrte den tyske kapitulasjonen i Norge. Følgelig var Salas mannskaper og arkiver britisk krigsbytte. Men britene ble altå (sic) lurt av svenskene som igjen samarbeidet med amerikanerne.», fra Svik og gråsoner, side 162.
^ ^a ^b USAs hemmelige agenter, side 147.
^ «Donovan fløy selv fra Washington til London til en konferanse om overføringen. Den skjedde i største hemmelighet. Særlig den svenske militærledelsen fryktet at overføringen skulle bli oppdaget og bli et problem for Sveriges offisielle nøytralitetspolitikk. I et memorandum datert 7. juni 1945 fra J. T Kloman til brigadegeneral Kessler, USAs militærattaché i Stockholm, går det fram at overføringen måtte skje fort In order to avoid all complications with the Norwegians and the Russians (T. Prysers utheving).», Svik og gråsoner, side 186.
^ «På kapitulationsdagen fick Algot Törnemann, med norskt påbro och med goda kontakter med norrmännen, i uppdrag att åka till Lillehammer för att hämta Sallas arkiv. Norrmännen i Stockholm hade godkänt aktionen.», fra programmet «Den mystiska kofferten från Lillehammer», fra 20:46 i opptaket.
^ Pryser, Tore (2010). Svik og gråsoner. Oslo: Spartacus. s. 161. ISBN 9788243005075.
^ ^a ^b Svik og gråsoner, side 161.
^ ^a ^b ^c Svik og gråsoner, side 185-186.
^ Svik og gråsoner, side 165.
^ «Razzianen var iverksatt og ledet av den britiske majoren W. D. MacRoberts fra Task Force med hjelp av norske etterretningsfolk og politi.», fra Svik og gråsoner, side 169.
^ USAs hemmelige agenter, side 151.
^ Fra varm til kald krig.
^ «Også en rekke andre venner og medarbeidere av Holst fra krigens dager avviser selvmords-hypotesen som 'vås'. Det svenske politiet viste liten evne eller vilje til å oppklare saken, hevder de.», Fra varm til kald krig, side 105.
^ Fra varm til kald krig, side 127-129.
^ USAs hemmelige agenter, side 148.
^ USAs hemmelige agenter, side 167.
^ USAs hemmelige agenter, side 152.
^ «Dyrhaug har også identifisert et dokument i det britiske National Archive med tittelen 'Post Use of a German Intelligence Unit by Sweden'». Men dette er båndlagt i 75 år og derfor ikke tilgjengelig før i år 2020. Svik og gråsoner, side 166.

Radio

Elgemyr, G., «Den mystiska kofferten från Lillehammer» og «Liket på Gärdet i Stockholm», Sveriges Radio P-1, 17. april og 20. april 1992

Litteratur

Tore Pryser, Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950, Universitetsforlaget, Oslo, 2012 ISBN 9788215020594
Tore Pryser, Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord. Oslo, Universitetsforlaget, 1994 ISBN 82-00-21942-9
Tore Pryser, Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig. Spartacus forlag, Oslo 2010 ISBN 9788243005075
Tore Pryser, USAs hemmelige agenter : den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig, Oslo, Universitetsforlaget, 2010 ISBN 9788215015866
Espen Haavardsholm, Taushetens pris, Oktober forlag, Oslo 1995 ISBN 8270947156
Ole Kristian Grimnes m.fl. Motstandskamp, strategi og marinepolitikk, Oslo, Universitetsforlaget, 1972 ISBN 82-00-03172-1

Eksterne lenker

«Utgir bok om tyske hemmelige tjenester», artikkel fra nettstedet til Høgskolen i Lillehammer
(no) «Lillehammer-kuppet» i Store norske leksikon

[Lillehammer02-1] «Dagen efter meddelandet om den tyska kapitulationen i Norge kommit, en tisdag, infann sig Törneman på kallelse av Petersén hos denne vid ett-tiden på dagen. Hos Petersén befann sig den norska majoren Dahl, som då var chef för den norska underrättelsetjänstens kontor i Stockholm. Vid besöket framställdes en begäran att Törneman skulle fara till Lillehammer och där ta kontakt med Sala och av denne erhålla visst material. Mera sades icke den delen, och till Stockholm överföra detta material och i övrigt så mycket material som Törneman kunde få tag på från den tyska staben i Lillehammer. Törneman fick löfte om att få disponera den norska personal som fanns tillgänglig och han valde ut en löjtnant Sjetne och Hans Peter Eggen.», forklaring av Törneman i 1948, fra programmet «Den mystiska kofferten från Lillehammer», fra 21:05 i opptaket.

[2] Bower, Tom (1987). The paperclip conspiracy : the battle for the spoils and secrets of Nazi Germany (1. publ. utg.). London: M. Joseph. ISBN 0-7181-2744-7.

[engima_cryptographic_mathematics-3] Miller, A. Ray (2001). «The Cryptographic Mathematics of Enigma» (PDF). National Security Agency. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2009. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2009. Besøkt 3. mars 2013.

[4] Gaddis, John Lewis (1972). The United States and the origins of the Cold War, 1941-1947 (9. opptrykk utg.). New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-08302-5.

[5] Zimke, E. (1959). German northern theatre of operations, 1940-45. [S.l.]: U S Govt Printing Office. ISBN 0-16-001996-6.

[6] «Det såkalte Lillehammer-kuppet, eller Operation Claw som OSS kalte det, skjedde bak ryggen på både britene og nordmennene. Britiske militærmyndigheter styrte den tyske kapitulasjonen i Norge. Følgelig var Salas mannskaper og arkiver britisk krigsbytte. Men britene ble altå (sic) lurt av svenskene som igjen samarbeidet med amerikanerne.», fra Svik og gråsoner, side 162.

[ReferenceA-7] USAs hemmelige agenter, side 147.

[8] «Donovan fløy selv fra Washington til London til en konferanse om overføringen. Den skjedde i største hemmelighet. Særlig den svenske militærledelsen fryktet at overføringen skulle bli oppdaget og bli et problem for Sveriges offisielle nøytralitetspolitikk. I et memorandum datert 7. juni 1945 fra J. T Kloman til brigadegeneral Kessler, USAs militærattaché i Stockholm, går det fram at overføringen måtte skje fort In order to avoid all complications with the Norwegians and the Russians (T. Prysers utheving).», Svik og gråsoner, side 186.

[Lillehammer01-9] «På kapitulationsdagen fick Algot Törnemann, med norskt påbro och med goda kontakter med norrmännen, i uppdrag att åka till Lillehammer för att hämta Sallas arkiv. Norrmännen i Stockholm hade godkänt aktionen.», fra programmet «Den mystiska kofferten från Lillehammer», fra 20:46 i opptaket.

[10] Pryser, Tore (2010). Svik og gråsoner. Oslo: Spartacus. s. 161. ISBN 9788243005075.

[Svik161-11] Svik og gråsoner, side 161.

[Svik185-186-12] Svik og gråsoner, side 185-186.

[Svik165-13] Svik og gråsoner, side 165.

[Svik169-14] «Razzianen var iverksatt og ledet av den britiske majoren W. D. MacRoberts fra Task Force med hjelp av norske etterretningsfolk og politi.», fra Svik og gråsoner, side 169.

[15] USAs hemmelige agenter, side 151.

[VarmKald95-16] Fra varm til kald krig.

[VarmKald105-17] «Også en rekke andre venner og medarbeidere av Holst fra krigens dager avviser selvmords-hypotesen som 'vås'. Det svenske politiet viste liten evne eller vilje til å oppklare saken, hevder de.», Fra varm til kald krig, side 105.

[VarmKald127-129-18] Fra varm til kald krig, side 127-129.

[19] USAs hemmelige agenter, side 148.

[20] USAs hemmelige agenter, side 167.

[21] USAs hemmelige agenter, side 152.

[Svik166-22] «Dyrhaug har også identifisert et dokument i det britiske National Archive med tittelen 'Post Use of a German Intelligence Unit by Sweden'». Men dette er båndlagt i 75 år og derfor ikke tilgjengelig før i år 2020. Svik og gråsoner, side 166.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]