Livstykke
Livstykke eller liv er navn på ulike typer tettsittende, ermeløse klesplagg som dekker overkroppen. Betegnelsen brukes både om korsett- eller vestliknende plagg som bæres sammen med kjoler og skjørt, en mote som oppstod i Europa omkring 1650 og fortsatt brukes i mange folkedrakter for kvinner, og om en type undertøy som barn og kvinner tidligere brukte sammen med strømper.
Livstykke kalles ofte bodice på engelsk og andre språk. Barneundertøyet kan kalles Leibchen på tysk.
Opplut er også betegnelse på livstykket.
Del av kjoledrakt
rediger
Livstykker var særlig vanlig i den europeiske kvinnedrakten på 1600- og 1700-tallet.
Plagget er kjent som underplagg siden middelalderen, men ble etter hvert båret sammen med kjoler slik at de dekorerte kantene ble synlige i utrigningen. Slike vestformede plagg, ofte kalt kjoleliv, bluseliv eller snøreliv, ble lukket med hekter eller snører og brukt over skjorter og serker.
Livstykker brukes fortsatt sammen med stakker i flere norske bunader og i andre folkedrakter, for eksempel Dirndl (Landhausmode), tradisjonell sydtysk og østerriksk kvinnedrakt med skjørt og snøreliv (eller tilsvarende kjole), hvit bluse og forkle.
-
Rikt dekorert livstykke med hekter på tsjekkisk folkedrakt. -
Ung kvinne i kvinnedrakt med livstykke sydd etter forbilder fra 1600-tallet. -
Maleriet «Skuronn» viser en kontinental bondejente fra 1800-tallet iført vanlig livstykke med snøring. Hun bærer ellers skjørt, arbeidsforkle, serk og skaut.
Undertøy for kvinner og barn på 1900-tallet
rediger
Livstykke er også navn på en type strikket trøye som ble lukket med knapper eller hekter foran og utstyrt med knapper eller elastiske strømpeholdere til å holde strømper oppe. Slike livstykker ble innført på 1880-tallet som en sunnere og mer behagelig form for undertøy enn korsettet. Plaggene ble brukt av voksne kvinner som undertøy til reformdrakten fram til omkring 1910 og av barn, særlig jenter, til 1950-tallet.[1]
Livstykke ble brukt for å holde oppe lange strømper som endte midt på låret eller opp mot skrittet, i den kalde årstiden. Plagget besto av en litt lang singlet som hang som en trøye fra skuldrene, men i et litt stivere bomullsstoff enn undertøyet. Livstykket hadde gjerne knepping i full høyde, ofte på ryggen, det siste gjorde det nokså umulig for barnet å kle på seg selv. I nedkant hadde livstykket to – noen ganger fire – elastiske band med huller. De lange strømpene hadde isydd en knapp øverst, som ble kneppet på det elastiske bandet. Dette gjorde det enkelt å tilpasse lengden slik at strømpene av ull eller bomull ble holdt oppe i passe høyde. Alternativt kunne de elastiske bandene være påsatt clips, slik at det ikke var nødvendig med knapp på strømpene.
Ennå på 1920-tallet var det vanlig at gutter brukte korte bukser også om vinteren helt fram til de var konfirmerte, og da med lange svarte ullstrømper under om vinteren. Men livstykket gikk gradvis ut av bruk, det vil si det ble brukt bare av stadig mindre barn. På 1950-tallet var det for gutters vedkommende stort sett bare brukt opp til skolealder. Plaggene ble for jenters vedkommende avløst av hofteholdere eller strømpebelter, mens guttene gikk med legg- eller ankelsokker med sokkeholdere – alternativt knesokker med strikk.
Etter hvert som strømpebukser ble mer og mer vanlig fra 1960-tallet av, gikk livstykket helt ut av bruk.
Se også
rediger- Korsett, snøreliv med vertikale, bøyelige spiler for å støtte kroppen eller skape en slankere figur
- Vest (klesplagg), midjelangt klesplagg uten ermer
- Dirndl (Landhausmode), tradisjonell sydtysk og østerriksk kvinnedrakt med skjørt og snøreliv (eller tilsvarende kjole), hvit bluse og forkle
- Brystholder (BH), undertøy for å støtte brystene på en kvinne
- Solliv, ulike varianter av BH-liknende topper og livstykker som brukes i varmt vær
- Singlet
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Bodices – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'livstykke'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
