Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Den klassiske logikk går tilbake på Aristoteles’ syllogismelære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av filosofiens hoveddisipliner.

Den moderne logikk kan spores tilbake til 1800-tallet. Det var på denne tiden at bl.a. George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde de første forsøkene på gi logikken en matematisk fremstilling (se boolsk algebra og formal logikk). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er setningslogikken. Andre grener er predikat-, klasse- og relasjonslogikken.

I løpet av 1900-tallet ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og sannsynlighet. Resultatet var utviklingen av bl.a. flerverdi-, fuzzy- og kvantelogikken.

Se også

Fornuft, evnen til logisk tenkning
Naturlov
Psykologikk
Feilslutning – tankefeil – logisk feil (formell feil),
Betingelse (conditio) beskriver et logisk eller faktisk avhengighetsforhold
Faktum, et saksforhold som ikke logisk kan motsies
Syllogisme, logiske slutninger som består av to premisser
Logisk positivisme (nypositivisme eller logisk empirisme), filosofisk retning utviklet på 1920-tallet
Formal logikk (utsagnslogikk eller setningslogikk)
- Sannhetsfunksjon (Logisk konnektiv), logisk operasjoner eller junksjon
- Konjunksjon, sannhetsfunksjon i setningslogikk
- Inklusiv disjunksjon (adjunksjon), sannhetsfunksjon i setningslogikk
- Subjunksjon (implikasjon), sannhetsfunksjon i setningslogikk
Aritmetisk logisk enhet
Programmerbar logisk styring (PLS)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.