London Burkers
London Burkers var en gruppe liktyver som operererte i London og som tilsynelatende baserte sin virksomhet på de beryktede Burke og Hare's praksis. De kom i søkelyset i 1831 for drapet på sine ofre som de solgte de til anatomer ved å lokke og medisinere dem i sine boliger i den nordlige enden av Bethnal Green i nærheten av St.Leonards, Shore i London.
Bakgrunn
redigerNova Scotia Gardens
redigerNova Scotia Gardens lå i området nordøst for St. Leonards, Shore. brukt murstein og leire hadde blitt dumpet, og området var begynt å bli fylt opp med avfall ("leystall", bokstavelig talt dritt). Hytter (sannsynligvis bygget fra boder) kom til å bli bygget her, men var uønsket, da de lå på bakkenivå og var utsatt for flom.[1]
Anatomi
redigerPå begynnelsen av det 19. århundre ble etterspørselen etter lovlig innhentede kadavre for studier til undervisning i anatomi i britiske medisinske skoler i stor grad oversteg tilbudet. I det 18. århundre hadde hundrevis blitt henrettet hvert år, ofte for ganske trivielle forbrytelser, men i det 19. århundre ble bare 55 personer hentettet hvert år, mens så mange som 500 kadavere var nødvendig.[2] Da den medisinske vitenskap begynte å blomstre økte etterspørselen etter lik kraftig og tiltrakk seg kriminelle elementer, villig til å skaffe seg lik med alle midler. Aktiviteter som førte til begrepet «kropp-snatchers», eller «oppstandelsesmenn» ga opphav til en offentlig frykt og avsky. Slektninger, eller folk som ble betalt av dem overvåket ofte nye graver i en periode etter begravelsen.
Drapene
redigerBurker-gjengen
rediger John Bishop, sammen med Thomas Williams, Michael Shields, en vaktmann i Covent Garden og James May, en arbeidsledig slakter, også kjent som «Jack Stirabout» og «Black Eyed Jack», dannet den beryktede gjengen for stjele ferske gravlagte legemer for salg til anatomer. I henhold til hans senere tilståelser, ble Bishop tillatt for å stjele (og selge) mellom 500 og 1 000 legemer [3] over en periode på tolv år. Likene ble solgt til anatomer, inkludert kirurger fra St. Bartholomew Hospital, St. Thomas' Hospital, og King's College. The Fortune of War Public House i Smithfield ble identifisert som et populært feriested for gravrøvere.[4]
"Italiensk Gutt" Mord
redigerI juli 1830 leide John Bishop rom i Nova Scotia Garden fra Sarah Trueby. Den 5. november 1831 ble et mistenkelig friskt lik av en 14-år gammel gutt levert av Bishop og May til King's College School of Anatomy i Strand. De hadde tidligere forsøkt å selge kroppen på Guy's Hospital, men ble avvist.[5] De krevde tolv guineas for legemet, men ble tilbudt ni. Ved inspeksjon av anatomen Richard Partridge som fikk mistanke om at legemet ikke hadde blitt begravd, og politiet ble tilkalt av Herbert Mayo, professor i anatomi kom politiet fra Covent Garden politistasjon. Mennene ble arrestert, og forble i varetekt til 8. november, til en coroners' jury ble holdt, og avsa en dom på "forsettlig drap mot noen person eller personer som var ukjente", men uttrykte sterk tro på at de innsatte, Bishop, Williams og May hadde deltatt i transaksjonen.
Den 19. november 1831 lette Joseph Sadler Thomas fra Metropolitan Police superintendent i (Covent Garden) Divisjon,[6] i hyttene på Nova Scotia Gardens og fant enkelte klær i en brønn i en av hagene, og også i etvav privetene, noe som tyded på flere mord. Fangene måtte møte i rettssaken, ført av Chief Justice Tindal, dommer Joseph Littledale og Baron Vaughan, i Old Bailey mellom 2. og 3. desember. Bishop (33 år gammel), Williams (i alderen 26) og May (30 år gammel) ble alle funnet skyldig i forbrytelsen.[4] for dørene ble åpnet for å tillate publikum å høre dommeren avsi dødsdommen.
Ved en ekstraordinær arrangement, rsnsaket politiet lokalene i Nova Scotia Gardens og fant 5 shilling. Det offentlige rev boligene, bit for bit,å som suvenirer. Politiet hadde forsøksvis identifisert den døde som Carlo Ferrari, en italiensk gutt, fra Piemonte, men etter rettssaken sa Bishop og Williams at kroppen tilhørte en Lincolnshire storfe drifter på vei til Smithfield.
Tilståelsen
redigerBishop og Williams deltok i gudstjeneste i fengslets kapell søndag 4. desember. Etterpå ble de plassert i den samme cellen og de ordinære fsngevoktere i London fikk skriftlige tilståelser.
John Bishop innrømmet at Lincolnshire-gutten ble tatt 3. november fra Bell i Smithfield, med den unnskyldning at han skulle oovernatte på Nova Scotia Gsrdens. Ved ankomst, ble han dopet med rum og laudanum. Bishop og Williams gikk deretter for å drikke på kroen Feathers, i nærheten av kirken. Da de kom tilbake hadde guttenmistet bevisstheten og så slo de ham i hodet la ham i brønnen og bant føttene. Etter en kort kamp var gutten død, igjen gikk de ut, og på deres retur kledde av gutten og la ham i en sekk.[3]
De tilstod også drapet 9. oktober på en nødlidende, Frances Pigburn, som sov tungt i Shoreditch. De lokket henne inn i tilstøtende tom hytte.Metoden var den samme, men denne gangen hadde de i sin tid i London Lærling i Old Street. Kroppene ble tatt til St Thomas', for en kirurg mr. South. På grunn av en forsinkelse i å akseptere, ble de deretter tatt med til en mr Grainger og solgt fikk åtte guineas.[3]
Et ytterligere offer, en gutt som het Cunningham ble funnet sovende på grise-markedet i Smithfield fredag, 21. oktober, igjen tilbød de ham losji, samme som var blitt lovet Carlo. Han ble dopet med en blanding av varmt øl, sukker, rom og laudanum, og drept i tillegg. Han ble avkledd,og deretter solgt for åtte guineas til en mr. Smith på St. Bartholomew's Hospital.[3]
Tilståelsen frikjent de andre medlemmer av gjengen, som ofte hjalp til med levering av de drepte.
Herettelsen
redigerBishop og Williams ble hengt i Newgate 5. desember 1831 for drapet,[3] foran en flokk på tretti tusen. Kanskje hadde en utsettelse av hans Majestet glede, som det var akseptert at han ikke hadde noen kjennskap til drapene. Kroppene ble fjernet samme kveld, Bishop til King's College og Williams til Theatre of Anatomy i Windmill Street, Haymarket, for disseksjon.Tirsdag og onsdag, samler store folkemengder seg for å se deres levninger.
I det samme året ble Catherine Walsh fra Whitechapel, drept. Hun tjente til livets opphold ved å selge blonder og bomull, myrdet av Elizabeth Ross som solgte kroppen til kirurger. Hun ble hengt for mord.[7] Disse drapene og West-Port mordene, førte til passering av loven Anatomi Act 1832 som til slutt sørget for en tilstrekkelig og legitime tilførsel av lik til medisinske skoler
Innen 1840 hadde området rundt Nova Scotia Gardens degenerert til en beryktet slum. Det er av denne grunn at filantropen Angela Burdett-Coutts leide området, og etter leieavtalens utløpt, etablerte hun Columbia Market i 1869.
Referanser
rediger- ^ "Bethnal Green: The North West: Hackney Road", A History of the County of Middlesex: Volume 11: Stepney, Bethnal Green (1998), pp. 112-14 date accessed: 21 January 2007.
- ^ East London History Arkivert 13. februar 2007 hos Wayback Machine. accessed 24 Jan 2007
- ^ a b c d e Newgate Calendar Vol.5 (1831) accessed 21 January 2007
- ^ a b Old Bailey on-line - Trial transcript accessed 15 April 2009
- ^ Kings College London FAQ 52 Arkivert 14. juli 2007 hos Wayback Machine. accessed on 24 Jan 2007
- ^ Early Murder Investigations accessed 24 Jan 2007
- ^ East London History[død lenke] accessed 25 Jan 2007
Litteratur
rediger- Helen MacDonald Legal Bodies: Dissecting Murderers at the Royal College of Surgeons, London 1800-1832 - in Traffic: An Interdisciplinary Postgraduate Journal, No.2, 2003 pp. 9–32 ISSN 1447-2538
- Sarah Wise The Italian Boy: A Tale of Murder and Body Snatching in 1830s London (Metropolitan Books, 2004) ISBN 0-8050-7537-2
- Lisa Rosner The Anatomy Murders (University of Pennsylvania Press, 2010) ISBN 0-8122-4191-6
Eksterne lenker
rediger- Rory McGrath ' s Bloody Storbritannia, dokumentar