Wikipedia

Lucas Cranach den eldre

Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).

Lucas Cranach den eldre
Cranachs selvportrett 77 år gammel.
Født4. okt. 1472[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kronach (Prince-Bishopric of Bamberg, Det tysk-romerske rike)[4][5][6][2]
Død16. okt. 1553[7][8][2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Weimar (Det tysk-romerske rike)[9][6][2]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, grafiker, bygningstegner, designer, kunstner, tegner, kobberstikker, farmasøyt, forlegger Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleBarbara Brengbier
FarHans Maler[10]
Hans Sunder[6]
MorBarbara Hübner[10]
BarnHans Cranach[6][11]
Lucas Cranach den yngre[6][11]
NasjonalitetDet tysk-romerske rike[12]
Tyskland[6]
GravlagtWeimar
Signatur
Lucas Cranach den eldres signatur
Lucas Cranach den eldre på Commons
Cranachs signatur, en bevinget slange.

Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.

Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».[13]

Liv og karriere

rediger
 
En altertavle av Cranach, Kristus forlater sin mor. Kunsthistorisches Museum, Wien. Malt før 1520.
 
«Cranachhaus» i Weimar (til venstre)

Lucas Cranach ble født Lucas Maler,[14] og var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige Matthias Grünewald.

I 1501 reiste Cranach som 29 år gammel mann til Wien og ble der til 1504. Malerier fra denne tiden viser tydelige spor av innflytelse fra Donauskolen. I Wien knyttet han de første kontaktene med ledende humanister. Allerede mot slutten av oppholdet i Wien signerte Cranach bildene med Lucas Cranach (dvs Lucas (fra) Kronach). I 1505 dukker han for første gang opp i dokumenter fra Wittenberg og ble ansatt som hoffmaler hos Fredrik den vise.[15] Senere var han i tjeneste hos Johan den standhaftige og deretter Johann Fredrik I. Hos Fredrik den vise innrettet Lucas Cranach et verksted som straks begynte å blomstre opp og vokse; til oppgavene hørte ikke bare maleriutsmykking av klostre og kirker, men også å lage utkast til dekorasjoner for bruk ved festlige anledninger. Snart beskjeftiget han seg også med grafiske trykk som han i likhet med Albrecht Dürer distribuerte gratis.

Fra og med 6. januar 1508 gav tjenesteherren Cranach rett til å bruke en bevinget slange med en rubinring i snuten som familievåpen. Samme år sendte kurfyrsten ham på et diplomatisk oppdrag til Mechelen i Nederlandene der han sammen med andre familiemedlemmer laget portretter av keiser Maxmilliam I og den senere keiser Karl V. I 1512 (sannsynligvis) giftet Cranach seg med Barbara Brengebier (død 25. desember 1540), datter av Jobst Brengebier, borgermesteren i Gotha.

Samme år startet Cranach et skjenkested for vin; i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg, få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet. I 1524 traff han Albrecht Dürer i Nürnberg, og i den anledning tegnet Dürer et sølvstiftportrett av Cranach. I perioden 1519/1520 og gjentatte perioder fra 1535 satt han som Kämmerer («kommunekasserer») i Wittenberg. Videre var han medlem av byrådet i perioden 1528/1529, var i gjentatte perioder fra 1537 til 1544 borgermester, og fungerte i perioder som Altbürgermeister (omtrent «viseborgermester»).

I Wittenberg ble han venn av Philipp Melanchthon og Martin Luther. Cranach og kona var forlovere da Luther giftet seg med Katharina von Bora, og Cranach sto også fadder for Luthers eldste sønn, Johannes eller Hans, født 1526. Cranach ble ikke bare den tyske reformasjonens viktigste maler, gjennom grafikken som ble distribuert i reformatoriske skrifter over hele Tyskland deltok han også i datidens religiøse debatt.

I 1547 ble Cranachs tredje tjenesteherre, hertug Johann Fredrik I slått av de keiserlige troppene under slaget ved Mühlberg, og tatt til fange. Wittenberg var beleiret, og fra huset sitt skrev Cranach til stormester Albrecht av Brandenburg i Königsberg for å informere om situasjonen, og viste ved det hvor knyttet han var til hertugen:

«Jeg kan ikke skjule for Deres Nåde at vår kjære prins er røvet fra oss, [han] som helt fra sin ungdom har vært en sann prins for oss, men Gud vil hjelpe ham ut av fangenskapet, for keiseren er dristig nok til å gjenopplive paveveldet, noe Gud helt sikkert ikke vil tillate.»

Tre år senere fulgte Cranach på oppfordring den fortsatt tilfangetatte hertugen til Augsburg og deretter til Innsbruck. Også under sin herres fangenskap arbeidet han for hertugen og dennes besøkere – verkstedet i Wittenberg hadde sønnen Lucas overtatt. I Augsburg ble Cranach kjent med Tizian. To år senere fulgte han hertugen til hans nye residens i Weimar.

81 år gammel døde Lucas Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt Cranachhaus. Cranach ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar; på gravsteinen sto det «der schnellste Maler».

Familie

rediger

Med sin hustru Barbara Brengbier fra Gotha hadde han følgende barn:

  • Hans Cranach (ca. 1512–1537), også billedkunstner
  • Lucas Cranach den yngre (1515–1586), også billedkunstner, og overtok verkstedet til sin far, hans barnebarn av Augustin (1554–1595) og barnebarn Lucas (1586–1645) førte familiens kunstnertradisjon videre.
  • Barbara (dato ukjent), gift med Christian Brück (Pontanus), sønn av Gregor Brück (som ble gift i 1515 med Anna Bule [+ 1527], datter av Kilian Bule, og i 1535 med Barbara Wollner), og fra denne familielinjen kommer blant andre Catharina Elisabeth Goethe, mor til den berømte dikteren Johann Wolfgang von Goethe.
  • Maria (omkring 1517 i Wittenberg-før 1556 i Torgau), gift 1. gang i 1537 med NN, før 1641 kalt enke; og gift 2. gang i Wittenberg i 1541 med Lorenz Kreich (Torgau 1518/19-Tiefurt ved Weimar 11. januar 1592), som etter sin far arvet apoteket i Torgau i 1556, 1576 det kursachsisk privilegerte apotek i Weimar, hvor han i 1578 fikk borgerrett.[16] Sønnen Lorenz Kreich (den yngre), hertugelig lüneburgsk rittmester, ble gift i Ratzeburg Dom den 26 august 1680 med Gesche Dorotea von Hoinckhusen (1654/55-), yngste datter av Henricus v. Hoinckhusen (Lübeck 1610-Ratzeburg 1683), den i 1623 fødte hertug Christian Ludwig I av Mecklenburg-Schwerins råd (og ~ 2° etter 1567 med Sophie Rosina v. Cramm) og 1. hustru Magda Molterich (eller snarere Wolterich?) (Hamburg 1627-begr. i Ratzeburg i des. 1566).
  • Ursula (dato ukjent), første ekteskap den 3. mai 1537 (ektefelle ukjent) og andre ekteskap i 1544 med Georg Dasch
  • Anna (* ukjent – 1577), gift med Caspar Pfreund

Kunst og arbeider

rediger
 
Martin Luther (1529, Uffizi).

Cranach var aktiv i flere kunstgrener: Han virket som dekoratør, malte portretter og altertavler, laget tresnitt, graverte kobberstikk og tegnet matriser for preging av mynter.

Tidlig i fyrstenes tjeneste overrasket han hoffet med sin realisme som var i hans stilleben, leker og gevir på veggene på landstedene i Coburg og Locha. Hans bilder av dåhjort og villsvin ble betraktet som framragende, og hertugen oppmuntret hans lidenskap for denne formen for kunst ved å ta ham med på jakt hvor han kunne tegne skisser av «hans nåde» i jakten på hjort eller villsvin.

Før 1508 hadde han malt flere alterstykker for festningskirken i Wittenberg i konkurranse med Albrecht Dürer, Hans Burgkmair og andre. Hertugen og hans bror ble portrettert i forskjellige positurer og et antall av de beste tresnitt og kobbersnitt ble utgitt.

 
Portrett av en prinsesse fra Sachsen.

Cranachs første graverte portrett av Luther er fra 1520, og viser Luther som augustinermunk.

Cranach og hans verksted skapte rundt 5000 malerier, og rundt 1000 av disse eksisterer fortsatt. En del finnes i Anhaltisches Gemäldegalerie (eller Georgium) i Dessau. Et portrett av en ung mann som ble avbildet på en tysk pengeseddel og tidligere tilskrevet Albrecht Dürer er nå blitt kreditert Lucas Cranach.

Cranach kunstneriske dyktighet var åpenbar allerede i det eldste bevarte bilde av ham, Hvile på flukten til Egypt, merket med initialene «L.C.», datert 1504. Scenen er lagt til en kilde ved utkanten av en furuskog; trærne er mosegrodd og med utsikt over en grønn dal i bakgrunnen som har lite med Egypt å gjøre, men desto mer med malerens egen fjellutsikt i Thüringen. En skare av små engler har samlet seg rundt jomfru Maria, en rekker fram bær til Jesusbarnet, en annen henter vann i et skjell og en tredje muntrer de trette reisende med fløytespill. Det er mer mørke i landskapet enn i hans senere malerier, og Ernst Gombrich mener å se noe av ånden til Stefan Lochner i den lyriske stemningen.[17]

 
Skjeggløs ung mann.

De bildene Cranach malte i begynnelsen av sin karriere var mer preget av påvirkning fra nederlandsk og tysk enn fra italiensk kunst. I hans samtid hadde det oppstått en etterspørsel etter rimelige bilder for private hjem, dels på grunn av fremveksten av et borgerskap med estetiske ambisjoner, og dels som imitasjon av de mektige malerier som folk hadde sett i kirkene og herskapsboliger. Behovet ble dekket av at bokhandlerne solgte tresnitt og graveringer ved markeder i Tyskland. Dette skapte et nytt kunstmarked, og gjengivelsen av italienske motiver i tresnitt og graveringer ble en viktig næringsvei for tyske kunstnere. Denne etterspørselen etter grafikk er også en medvirkende forklaring til at malere som Albrecht Dürer og Hans Holbein den yngre skapte relativt få malerier. Det kan også sees som en forklaring på den manglende dybde i mange av de senere verkene til Cranach; og det er en mulig forklaring på Cranachs relative likegyldighet for å benytte fargenes bredde, og at han viste liten interesse for lys og skygge som virkemiddel for å skape kontraster da han i sine senere år utviklet seg til en delvis overflatisk hoffmaler.

Det konstante fokuset på kontur og på svart-hvitt-kontraster synes å ha påvirket hans syn, og førte til de uvanlige overgangene fra blekt lys til mørkt grå som ofte preget hans studier av hud, samtidig som han ofte streket opp formens omriss i svart framfor modellering og chiaroscuro (lys-mørke). Det finnes riktignok en del bilder av Cranach hvor hudens fargenyanser viser lyshet og emaljert overflate, men disse er mer å betrakte som unntak.

Cranachs billedkomposisjon var ikke rikt utviklet og hans framstillinger av den menneskelige form og anatomi var likeledes primitiv, men han viste en del friskhet i tegningen av objektet. Hans kopperstikk og tresnitt er absolutt det beste i hans kunstneriske produksjon, og jo tidligere de er i dato, desto mer fremragende er deres kraft. Et påfallende eksempel for dette er St. Kristoffer fra 1506 eller platen av Kurfyrste Fredrik i bønn foran Jomfru Maria (1509).

 
Den gylne tidsalder eller Gullalderen fra 1530. Eies av Nasjonalgalleriet.
 
Judit med Holofernes' hode, 1530, Jagdschloss Grunewald, Berlin

De endringene som markerte hans kunstneriske utvikling i løpet av reformasjonens strider har en utvikling fra tradisjonell gjengivelse av lidelse til en fortellende luthersk uttrykk. Tidlig i sin karriere malte han jomfru Maria, hans første tresnitt (1505) representerte Jomfruen og de tre helgener i bønn foran et krusifiks. Senere kom han med komposisjonene Ekteskapet til Sankt Katarina av Alexandria, en serie av martyrbilder, og scener fra Kristus' lidelser. Etter 1517 illustrerer han leilighetsvis fra temaer fra Det gamle testamente, men han forsøkte også å gi uttrykk for reformatorenes teologi. I et bilde fra 1518 i Leipzig hvor en døende mann tilbyr «sin sjel til Gud, sitt legeme til jorden, og sine verdslige verdier til sine slektninger», reiser sjelen seg for møte treenigheten i himmelen, og frelsen er tydelig vist som avhengig av troen og ikke i gode gjerninger.

 
Detalj av La de små barn komme til meg. Cranachs maleri «La de små barn komme til meg» har hengt i Larvik kirke siden kirken var ny i 1677. Maleriet måler 90 x 120 cm og er malt på trepanel. Det ble stjålet natt til 8. mars 2009.[18] Tre dager senere ble en mann pågrepet, og maleriet funnet og sikret.[19]
 
I 2011 samlet museet Louvre i Paris inn fire millioner euro for å sikre maleriet De tre gratier for sine samlinger.[20]

Igjen er synd og nåde blitt kjente emner i de billedmessige skildringene. Adam blir sett sittende mellom Johannes Døperen og en profet ved foten av et tre. Til venstre produserer Gud steintavlene, Adam og Eva tar del i den forbudte frukt, slangen er i bakgrunnen, og straffen er vist i form av døden og Satans rike. Til høyre, symboliserer unnfangelse, korsfestelsen og oppstandelsen forløsningen, og dette er behørig fremmet av Johannes døperen til Adam ved å peke på den korsfestedes offer. Det er to eksempler av denne komposisjon i galleriene i Gotha og Praha, begge datert 1529.

Mot slutten av sitt liv, etter at Luthers opprinnelige fiendskap mot store offentlige religiøse bilder hadde myknet, malte Cranach et stort antall «lutherske alterstykker» av siste nattverd og andre emner hvor Kristus ble avbildet på tradisjonelt vis, inkludert en glorie, mens apostlene, uten glorier, var portretter av ledende reformatorer. Han produserte også en rekke voldelige antikatolske propagandatrykk i grovere uttrykk, rettet mot pavedømmet og det katolske presteskapet. Hans mest kjente verk i denne retningen var en serie med trykk for pamfletten Passional Christi und Antichristi, hvor scener fra Kristi pasjon ble veid opp med forhånelse av katolske geistlige slik at hvor Kristus som fordrev pengeutlånerne fra tempelet ble veid opp av paven, eller «antikrist», som signerte avlatsbrev over et bord som fløt over av penger.

Et av de siste bildene som navnet Cranach er knyttet til et alterstykke som hans sønn, Lucas Cranach den yngre, fullførte i 1555. Det forestilte Jesus Kristus i to former, til venstre trampende på Døden og Satan, og til høyre den korsfestede med blod strømmende fra såret i siden. Johannes Døperen peker på den lidende Kristus mens blodstrømmen faller på Cranachs eget hode, og Martin Luther leser fra sin bok ordene «Kristi blod vil rense all synd».

Cranach komponerte tidvis bibelske emner med følelse og verdighet. Kvinne tatt i hor, i dag i München, er et fordelaktig vitnemål på hans evner, og ulike repetisjoner av Kristus som mottar barn, eksempelvis det norske maleriet La de små barn komme til meg som henger i Larvik kirke, viser hans evne til fremme vennlighet. Men han var ikke utelukkende en religiøs maler. Han var tilsvarende suksessfull og stundom komisk naiv i sine mytologiske emner, eksempelvis hvor Cupid som har stjålet en bikake, klager til Venus over at han har blitt stukket av en bie (Weimar, 1530; Berlin, 1534), eller hvor Herkules sitter på et dreiehjul og blir hånet av Omfale og hennes jomfruer.

Humor og patos er stundom kombinert med en sterk effekt i bilder som Sjalusi (Augsburg, 1527; Wien, 1530), hvor kvinner og barn er trengt sammen i grupper hvor de hvisker og tisker mens de ser på de kjempende mennene som slåss vilt rundt dem. Svært realistisk må et tapt bilde fra 1545 ha vært hvor harer ble fanget og stekt av friluftsmenn. I 1546, muligens under italiensk innflytelse, komponerte Cranach Fons Juventutis (Ungdomskilden), i dag i Berlin, som ble utført av hans sønn (som malte i en nær identisk stil). Det er et bilde hvor gamle kjerringer går opp i en renessansefontene, og blir mottatt av riddere og pasjer etter hvert som de går ut av den med ungdommens sjarme.

Cranachs fremste beskjeftigelse var å male portretter, noe som er den største andelen av hva han gjorde, og det er hovedsakelig gjennom hans virke at ettertiden vet hvordan de tyske reformatorene og deres adelige støttespiller så ut som. Han malte ikke bare Martin Luther, men også Luthers hustru, mor og far. Likevel portretterte han stundom også tilhengerne av pavedømmet, eksempelvis Albrecht av Brandenburg, erkebiskop og kurfyrste av Mainz, Antoine Perrenot de Granvelle, og hertugen av Alva.

Et dusin malerier av Fredrik III og hans bror Johann er alle datert 1532. Det er karakteristisk for Cranachs ferdighet, og et bevis på at han satt på tilgjengelig materiale for mekanisk reproduksjon. I tillegg til de portretter nevnt i forrige avsnitt kan det av Johann, kurfyrsten av Sachsen, som i dag er i Dresden nevnes som et fremstående eksempel på hans portrettarbeider.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Artnet, oppført som Lucas Cranach the Elder, Artnet artist ID lucas-cranach-the-elder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Kunstarkivet, abART person-ID 16853[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 18978, besøkt 19. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lucas-Cranach-the-Elder[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118522582, besøkt 5. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Early Modern Letters Online, oppført som Lucas Cranach, Early Modern Letters Online person ID dad78298-9230-4cf7-9cc0-908e266a64ef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Web umenia, Web umenia creator ID 1685, besøkt 7. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500115364, utgitt 8. mars 2021, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ KulturNav, KulturNav-ID 7beec69e-af4a-47f6-aa43-d80bc456e2af, utgitt 12. februar 2016, besøkt 24. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Thiis Stang, Ragne & Østby, Leif: Vår verdens kunsthistorie. Oslo 1979. 3. utg. Side 120-121
  14. ^ ADB oppgir navnet som Sunder (Alfred Woltmann i Cranach, Lucas der Ältere. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 559–562). I PND kalles han Sünder. Dette navnet er tilbakevist av Schepers i Lucas Cranach – Ein Maler-Unternehmer aus Franken (1994) hvor det skrives at Lucas var sønn av Hans Maler ... som var maler... Hans Sunder, som man lenge holdt for å være Lucas' far, var skredder.
  15. ^ 24. juni 1504 ble han utbetalt 50 gylden som lønn for et halvt års arbeid som pictor ducalis (ca. «hertugens maler»).
  16. ^ von Weltzien, Wolf Ludeke (1995). «von HOINCKHUSEN 1610, + 1773». Familien aus Mecklenburg und Vorpommern. Beiträge zur Norddeutschen Geschichte. 1000 Jahre Mecklenburg. Band 4. Buch und Bild Verlag, Hans-Joachim Schörle, Nagold. s. 120. 
  17. ^ Gombrich, E.H.: Verdenskunsten. Side 272. Oslo 1979
  18. ^ «Verdifullt renessansemaleri stjålet fra Larvik kirke»
  19. ^ Aftenposten: «En person tatt for kunsttyveriet»
  20. ^ «Le Louvre cherche des mécènes pour l'achat des Trois Grâces de Lucas Cranach», Libération, 15. november 2010; «Louvre ber om hjelp til å kjøpe maleri» Arkivert 18. november 2010 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad , 16. november 2010, samt «The Three Graces by Lucas Cranach Join the Collections of the Louvre Museum», artdaily.org.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lucas_Cranach_den_eldre&oldid=23130542»
  NODES
Chat 1
design 1
Done 2
eth 3
himmel 1
orte 2
see 3