Madame de Montespan

Madame de Montespan (født 5. oktober 1640 i regionen Poitou-Charentes i Frankrike, død 27. mai 1707 i Bourbon-l’Archambault), egentlig Françoise Athénaïs de Rochechouart de Mortemart, var en av Ludvig XIV av Frankrikes elskerinner.

Madame de Montespan
Født		ca. 5. okt. 1640 Lussac-les-Châteaux
Død		27. mai 1707 (66 år) Bourbon-l'Archambault
Beskjeftigelse		Hoffdame
Embete		Favoritt
Ektefelle		Louis Henri de Pardaillan de Gondrin
Partner(e)		Ludvig XIV
Far		Gabriel de Rochechouart de Mortemart
Mor		Diane de Grandseigne
Søsken		Louis Victor de Rochechouart de Mortemart Gabrielle de Rochechouart de Mortemart Marie-Madeleine de Rochechouart
Barn		10 oppføringer Françoise-Marie de Bourbon Louis Alexandre de Bourbon Louise Françoise av Bourbon Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine Louis Antoine de Pardaillan de Gondrin Louise Marie Anne av Bourbon Louis César, greve av Vexin Marie Christine av Pardaillan av Gondrin unknown son Bourbon louise Françoise de Bourbon
Nasjonalitet		Frankrike
Signatur
Våpenskjold
Madame de Montespan på Commons

Madame de Montespan med sine barn

Madame de Montespan med sine barn

Hun etterfulgte den tidligere elskerinnen Louise de la Vallière. Madame de Montespan fikk åtte barn med Ludvig og de ble oppfostret hos hennes etterfølger som elskerinne, Madame de Maintenon.

Liv og virke

Tidlig liv

Françoise de Rochechouart de Mortemart (som senere tilføyde navnet «Athénaïs») de Tonnay-Charente nedstammet fra to av de mest fornemme slekter i Frankrike gennom sine föreldre, Gabriel de Rochechouart, hertug av Mortemart og prins av Tonnay-Charente, og Diane de Grandseigne.

Likesom sin far beskrives hun som en person med sjarme og esprit. Under sin oppvekst delte hun sin tid mellom familiens landeiendommer og hoffet i Paris, dit hun reiste med sin mor. Da hun var tolv år påbegynte hun sin formelle utdannelse ved klosteret Sainte-Marie-des-Dames i Saintes.

I år 1661 ble hun tyve år gammel hoffrøken hos kongens svigerinne prinsessen Henrietta av England, som ved hoffet ble titulert Madame som tradisjonen bød. Lengre fram førte vennskapet mellom Françoise-Athénaïs mor og enkedronningen, Anna av Østerrike, til at hun fikk plass som hoffdame hos dronningen, Maria Teresia av Spania.

Ekteskap

I februar 1663 giftet hun seg med den ett år eldre Louis-Henri de Pardaillan de Gondrin, marki av Montespan (1640–1701). Françoise hadde tidligere vært forlovet med dennes bror som ble drept i samband med en duell. Bryllupet fant sted i Église Saint-Eustache i Paris. Paret fikk to barn.

Paret Montespan bodde i nærheten av Louvre, noe som innebar at Athénaïs de Montespan kunne fortsette som hovdame. Hun omtales under denne periode ikke bare for sin skjønnhet, men også for sin sjarme og konversasjon, preget av forfinet humor. Om dette vitner for eksempel forfatteren Saint-Simon og en av tidens berømte brevskrivere, Madame de Sévigné. Hun var også kultivert, intellektuell og politisk oppdatert.

Maîtresse-en-titre

Omkring år 1666 var det tydelig at Mme de Montespan forsøkte å overta plassen som Ludvig XIVs maîtresse fra hans daværende maîtresse-en-titre, Louise de la Vallière. En metode hun benyttet seg av, utover å la skjønnhet og sjarme ha sin virkning, var å stille seg av hos tronfølgeren, som kom å bli henne ubrytelig lojal og en trofast venn.

Montespan gjorde skandale ved hoffet ved å åpent nedvurdere dronningen, Maria Teresia av Spania. Hun var et moteikon hvis frisyre og klær ble kopiert ved hoffet, blant annet den løse modell som hun benyttet under sine graviditeter; også dronningen kopiere hennes frisyrer i den tro at hun da skulle få kongens interesse.^{[trenger referanse]} Hennes stilling som moteikon var selvstendig fra den som maitresse, noe som visere av at den fortsatte også etter at forholdet med kongen var avsluttet.^{[trenger referanse]} Montespan beskrives som svært vakker, kvikk, sjarmerende og flørtete, og hennes utpregede hedonisme gav henne økenavnet Quanto; italiensk for «så mye».^{[trenger referanse]}

Som maitresse medfulgte hun hoffet på dets reiser, blant annet kongens reise til krigen i De spanske Nederlandene i 1667. Hun fikk 1674 separasjon fra sin mann. I 1675 utbrøt en konflikt med kirken, som nektet å gi henne absolusjon med argumentet at hun var den kvinne hadde skandalisert hele Frankrike.^{[trenger referanse]} Montespan ble 1679 gjort til hoffmesterinne hos dronningen etter at grevinne de Soissons, som hadde hatt posten siden 1660, raskt hadde forlatt landet.

Fra 1676 kjølnet forholdet til kongen. Montespan skal tidlig ha benyttet seg av hva hun trodde var svart magi for å holde på kongens interesse, og gift mot sine rivaler. I 1679 ble Montespan dratt inn i den berømte giftmordsaffæren rundt La Voisin, ved at hennes kammerjomfru Claude de Vin des Œillets ofte ble nevnt under forhørene. Flere anklager ble lagt frem for Montespan; år 1665 skal hun ha konsultert Voisin for kjærlighetsmiddel (afrodisiaka), og i 1666 skal hun ha latt feire en sort messe over sin nakne kropp for å få bli kongens maitresse. Hun skal også ha planlagt å myrde kongen med gift. Montespan ble aldri offentlig anklaget og aldri kalt til forhør. Kongen, Louvouis og Madame de Maintenon besluttet i 1680 å i stedet avbryte rettsprosessen og dysse ned hele affæren. Hennes innblanding i giftmordsaffæren avsluttet til slutt hennes forhold med kongen.

Senere liv

Athénaïs de Montespan ble i sin bolig inntil kongens ved hoffet også etter at hennes stilling som maitresse opphørte. Kongen besøkte henne gjerne for en stunds samtale, selv om han ikke lengre var alene med henne, og hun ble innbudt til hans villa Marly. Hun var blitt overvektig og var ikke lenger betraktet som attraktiv. Ved dronningens død i 1683 opphørte hun å være dronningens overhoffmesterinne og hun ble da uten plass ved hoffet, men ble likevel tillatt å forbli. Men i 1684 måtte hun forlate sin bolig ved siden av kongens.

I 1691, elleve år etter giftmordsaken, forlot hun hoffet. Hun var blitt opprørt over å ha blitt fratatt omsorgen for sin datter uten å ha blitt spurt og krevde tillatelse til å forelate hoffet. Hennes krav var ment som en trussel, men hun ble tatt på alvor da kongen straks innvilget det. Hun bosatte seg som gjest i et kloster i Paris med en pensjon på en halv million franc. Hun viet seg til å gi donasjoner til sykehus og veldedighet og fremme kunstnere og, etterhvert, stadig strengere botsøvelser. Ved hennes død forbød kongen hennes barn å bære sorg.

Barn

Det første barn Athénaïs de Montespan fikk med kongen ble født i mars 1669. Den nyfødte piken, Louise Françoise de Bourbon (1669–1672), ble plassert hos en venn til Montespan, Françoise Scarron. Kongen kjøpte en liten villa i nærheten av Versailles der Scarron kunne oppfostre barna.

År 1673 legitimiserre kongen de barn han hadde med Athénaïs de Montespan, men uten å offentliggjøre deres mors navn. Dette idet hun fortsatt var gift med marki de Montespan, og man ville unngå å ge ham noen rett til de barn hans hustru hadde fått med kongen. Barna kom på grunn av morens plikter som kongens maitresse til å stå nærmere Scarron enn moren.

Barn med Ludvig XIV:

• Louise (1669-1672; død ved 3 års alder)
• Louis Auguste (1670–1736; hertug av Maine)
• Louis César (1672-1683; død ved 11 års alder)
• Louise Françoise (1673–1743; gift med Louis III av Bourbon)
• Louise Marie (1674-1681; død ved 7 års alder)
• Françoise Marie (1677–1749; gift med Filip av Orléans)
• Louis Alexandre (1678–1737; greve av Toulouse, admiral)

Litteratur

• Anne Somerset - The Affair of the Poisons: Murder, Infanticide, and Satanism at the Court of Louis XIV (St. Martin's Press (October 12, 2003) ISBN 0-312-33017-0)