Marit Bjørgen
Marit Bjørgen (født 1980) er en norsk tidligere langrennsløper som med åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer er tidenes mestvinnende vinterolympier.
| Marit Bjørgen | |||
|---|---|---|---|
 Bjørgen i 2013 | |||
| Født | 21. mars 1980[1][2][3] (44 år)Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Langrennsløper, sportskommentator | ||
| Partner(e) | Fred Børre Lundberg (2005–)[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (2005)
Fearnleys olympiske ærespris (2010) Holmenkollmedaljen (2010) Olavstatuetten (2003) Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (2005) Sportsjournalistenes statuett (2005)[5] Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (2012) Årets Peer Gynt (2012) (sammen med: Jens Stoltenberg) Årets trønder (2018)[6] Idrettsgallaens hederspris (2019) (sammen med: Ole Einar Bjørndalen) | ||
| Sport | Langrenn[3] | ||
| Høyde | 168 centimeter | ||
| Klubb(er) | Rognes Idrettslag Team Ragde Charge (2020–2022)[7] | ||
Hun er mestvinnende VM-medaljør i langrenn med 26 medaljer, hvorav 18 gullmedaljer; én fra 2003, tre fra 2005, fire fra 2011, fire fra 2013, to fra 2015 og fire fra 2017.
Hun ble kalt «VM-dronningen» av Ski-VM 2005 i Oberstdorf med tre gull, én sølv og én bronse.[8] Etter svake resultater i OL 2006, VM 2007 og VM 2009 ble hun «OL-dronning» i OL 2010 i Vancouver med tre gull, én sølv og én bronse.[8] Bjørgen ble dermed den tredje norske utøver gjennom tidene og den første siden 1924 med fem medaljer i ett og samme OL. Både i VM 2011 og VM 2013 vant hun fire gull og én sølv. I OL 2014 i Sotsji vant Bjørgen tre gull, mens hun vant to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer i vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
Bjørgen har deltatt i verdenscupen i langrenn fra 1999 til 2018 og har vunnet sammenlagt fire ganger, sprintverdenscupen fire ganger og distansecupen to ganger. Hun er med sine 114 seire den langrennsløperen i verden som har vunnet flest verdenscuprenn individuelt. Hun har også 29 verdenscupseire i stafett, samt 25 norske mesterskap i langrenn. Hun vant Tour de Ski 2015. Fra 2020 til 2022 deltok Bjørgen for langløpslaget Team Ragde Eiendom, senere Team Ragde Charge, i Ski Classics der hun ble nummer to i Vasaloppet 2021.
Bakgrunn og oppvekst
redigerMarit Bjørgen ble født på E.C. Dahls stiftelse i Trondheim og vokste opp på gården Bjørga i bygda Rognes i Midtre Gauldal kommune i Trøndelag. Bjørga ligger seks kilometer og 260 høydemeter opp fra Gaula og fylkesvei 30 gjennom Gauldalen, på vestsida av dalen. Marit Bjørgen vokste opp sammen med en ett år eldre bror og etter hvert ei seks år yngre søster. Besteforeldre og oldeforeldre bodde også på gården. Foreldrene drev med melkeproduksjon, og Marit Bjørgen var tidlig med i arbeidet på gården, hun fikk både stort ansvar og stor frihet.[9] Hun gikk på Rognes skole og på ungdomsskolen på Støren. Hun søkte og kom inn på NTG Lillehammer, men valgte heller å gå på idrettslinja på Gauldal videregående skole på Støren slik at hun kunne bo hjemme og ha familie og venner rundt seg.[10]
Bjørgen er samboer med den tidligere kombinertløperen og olympiske mester Fred Børre Lundberg.[11]
Karrieren før 2010
redigerSom barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett – langrenn, fotball og håndball – hun spilte håndball til hun var 18 år.[12] Hun var sju år gammel da hun deltok i sitt første skirenn, i Budal.[13] Da Marit Bjørgen var ni, opprettet Idar Terje Belsvik ei treningsgruppe for langrenn i Rognes Idrettslag der både Marit og hennes bror var med. Belsvik var hennes trener og smører helt til hun kom inn på juniorlandslaget.[14] Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn, var et skirenn i Funäsdalen da hun som 14-åring tapte for Mariana Handler.[15][14] Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,[16] og i 1999, som attenåring, vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km lange Rensfjellrennet.[17] Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 i Engelberg med en 39.-plass i et sprintrenn. I 2000 gikk hun på det norske laget som tok VM-gull i lagtempo på rulleski.[18]
Inn i verdenseliten (2002–2005)
redigerBjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk i NM på Steinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag i VM 2001 i Lahtis. Hun ble tatt opp på Norges Skiforbunds elitelag i 2001.[16] På sprinten i Düsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen i VM i 2003, og hun ble tildelt Olavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass i verdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn i Gällivare 20. november 2004. På landslaget var Svein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.[19][20]
Sesongen 2004/2005 vant hun verdenscupen sammenlagt klart foran Kateřina Neumannová og Virpi Kuitunen. I VM 2005 i Oberstdorf levde hun opp til favorittstempelet og fikk med seg fem medaljer hjem, deriblant gullmedalje på 30 km klassisk, som tidligere ikke hadde vært regnet som en av hennes sterke distanser. Denne sesongen gav henne Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Hun mottok også Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2005, og hun fikk to priser på Idrettsgallaen 2006: prisen for «styrke, hurtighet og spenst» og «utøvernes pris».
Sykdom og nedturer (2006–2009)
redigerUnder åpningsdagene i OL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom, som også noen dager i forveien. Hun klarte en sølvmedalje på 10 km klassisk, bak Kristina Šmigun, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vant verdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.
Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningen Tour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to i verdenscupen, ble også 2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form i VM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. I et forsøk på forbedring foran neste sesong gikk Bjørgen etter denne sesongen tilbake til den tidligere landslagstreneren Svein Tore Samdal som sin personlige trener mens Egil Kristiansen, som da hadde vært landslagstrener ett år, fortsatte som landslagstrener.[21]
Før sesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. I verdenscupåpningen på Beitostølen vant hun sin første verdenscupseier i et distanseløp i fristil. Den 2. desember vant hun 10 km klassisk i Kuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. I Tour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Hun gikk dermed glipp av alle verdenscuppoengene hun så ut til å vinne i de første løpene. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på dobbel jaktstart i Falun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen i Bormio. Hun kom på 11.-plass i verdenscupen til slutt. De dårlige resultatene førte til debatt om Bjørgens treningsmetoder.[22][23]
Selv om målet for sesongen 2008/09 var å være i toppform i VM i Liberec, ble sesongen lik den forrige, hun var i toppform i starten av sesongen og så gikk det nedover etter jul. Hun fikk fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to i Tour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bak Charlotte Kalla på 10 km fristil i åpningen i Gällivare og bak Virpi Kuitunen på 10 km klassisk i Oberhof i Tour de Ski. Like før VM ble hun syk, og for første gang siden VM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Fjerdeplass på stafetten ble beste resultat. I VM i Liberec innså hun at hun måtte kutte ut den harde bolktreninga fordi det ble for tungt å ta seg igjen etter de harde periodene.[24] Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.
Gullsesongen 2009/2010
rediger
Forsesongen
redigerI starten på OL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv om OL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening.[25] Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser i den nasjonale åpningen på Beitostølen, og i verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mens Anna Haag ble nummer tre.
Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil i Davos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten i Rogla etter å ha spurtslått polske Justyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.
Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok i Tour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiske Otepää.
OL i Vancouver
redigerI OL i Vancouver gikk Bjørgen inn til bronse på den innledende 10 km fristil, bak Charlotte Kalla og Kristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 ble hun olympisk mester på sprint klassisk. Hun gikk raskest i prologen og vant både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gikk hun inn til en klar seier foran Justyna Kowalczyk og Petra Majdič. Bjørgen ble dermed den andre norske kvinne som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første var Bente Skari i OL 2002 i Salt Lake City. Norge hadde dessuten to stafettgull fra tidligere, i 1968 og 1984. 19. februar gikk Bjørgen inn til OL-gull nummer to da hun vant 15 km dobbel jaktstart (fellesstart med skibytte) med 8,9 sekunders margin til Anna Haag med Justyna Kowalczyk på bronseplass.
Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på 4 × 5 km stafett. Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på 30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje i OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i Sommer-OL 1920 i Antwerpen og den andre var skøteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m). For sine fremragende prestasjoner i OL ble Bjørgen tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt på regjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.[26]
I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke et legemiddel mot astma med et virkestoff som stod på WADAs liste over forbudte substanser, også slik listen var etter revisjonen per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.[27] Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[28] Kowalczyk mente at det burde opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.[29] Bjørgen fortalte at hun hadde fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.[30]
Sesongavslutningen
redigerEtter de olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. I Lahtis vant hun dobbel jaktstart med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten i Drammen. Finske Saarinen og Muranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.
I Holmenkollen 13. mars vant Bjørgen 30 km fellesstart foran Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gang på 25 år ble det tredobbelt norsk i verdenscupen i kvinnelangrenn. Forrige gang var også i Holmenkollen, 16. mars 1985, da ble det firedobbelt ved Anette Bøe, Grete Nykkelmo, Brit Pettersen og Anne Jahren. Under Holmenkollarrangementet tildelte Skiforeningen Bjørgen Holmenkollmedaljen. I juryens begrunnelse heter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[31] 14. mars gikk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdenscupseier da hun vant sprint fristil i Holmenkollen.
På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gikk Bjørgen inn til sin femte verdenscupseier på rad da hun vant verdenscupfinalen i Sverige. Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm samt 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart i Falun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdenscupen sammenlagt samt både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.
På Idrettsgallaen 2011 ble Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelige utøver» i 2010.
Sesongene fra 2010 til 2015
redigerGullsesongen 2010/2011
rediger
Sesongen 2010/11 fortsatte Bjørgen der hun slapp foregående sesong, med seier i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen og i de to første verdenscuprennene. I det første i Gällivare vant hun med 41 sekunder på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» i Kuusamo, vant hun både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gikk inn til en suveren sammenlagtseier etter den avsluttende jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunnet sju verdenscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant Bjørgen også de påfølgende tre rennene i Davos og La Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunnet ti verdenscuprenn på rad av dem hun stilte til start i. Som foregående sesong valgte hun å droppe Tour de Ski for i stedet å konsentrere seg om sesongens store mål, VM i Holmenkollen.[32] Hun vant sin 43. verdenscupseier i Otepää 22. januar 2011 og gikk dermed forbi Bente Skari i antall verdenscupseire.[33] Under NM 2011 på Steinkjer gikk hun til topps på alle tre individuelle distanser.
Bjørgen var storfavoritt foran VM i Holmenkollen. Hun innfridde allerede på den innledende sprinten i fristil der hun vant foran Arianna Follis og Petra Majdič. 26. februar tok hun sin andre gullmedalje, da på 15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått sammen med Justyna Kowalczyk og Therese Johaug store deler av løpet, rykket Bjørgen ifra dem like før mål, og vant med margin på 7,5 sekunder på førstnevnte.[34] Bjørgen vant også 10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som vant 4×5 km stafett. Der gikk hun sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttende 30 km fristil ble Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykket fra og vant en suveren seier. Bjørgen endte dermed med fire gull og én sølv i VM, og kunne med rette for andre gang tituleres «VM-dronning».
I Lahtis kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og ble dermed for første gang på over et år beseiret i et verdenscuprenn i distanselangrenn. Hun vant sprinten i Lahtis og tangerte Jelena Välbes 45 seire i verdenscupen. Hun vant verdenscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermed Bjørn Dæhlies 46 verdenscupseire. Totalt ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt etter Justyna Kowalczyk. Hun vant også den avsluttende NM-øvelsen i 30 km fristil i Storelva i Tromsø.
Bjørgen ble av sportsjournalister fra 79 land kåret til verdens beste kvinnelige utøver for 2011.[35] På Idrettsgallaen 2012 ble Marit Bjørgen tildelt de to prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets forbilde» for innsatsen i 2011.[36]
Sesongen 2011/2012
redigerSesongen 2011/12 startet som den forrige: Bjørgen vant det første verdenscuprennet i 10 km fri foran Charlotte Kalla, men denne gang på Sjusjøen. Dette var hennes 47. seier, hun passerte Bjørn Dæhlie og troner alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. En uke senere vant hun både klassisk sprint, 5 km fri og sammenlagt i «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vant også sesongens tredje distanserenn, 15 km fri i Davos. Bjørgen ble syk og reiste hjem i stedet for å delta i Rogla siste helg før jul.[37]
I en mesterskapsfri sesong var Tour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Justyna Kowalczyk startet med å vinne de tre første etappene. Bjørgen vant de fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vant den åttende etappen. Før den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme ledet Kowalczyk med elleve sekunder. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gikk Kowalczyk ifra og vant med 28 sekunder. Kowalczyk var i storform i januar og vant ytterligere tre renn før Bjørgen vant igjen, 10 km fristil i Rybinsk. Etter seieren på 15 klassisk i Nové Město na Moravě tok Bjørgen tilbake ledelsen i verdenscupen.[38] På hjemmebane i Szklarska Poręba vant Kowalczyk igjen og overtok igjen ledertrøya i verdenscupen.[39] I mars kom Bjørgen tilbake i toppform og vant de fire siste verdenscuprennene: i Lahtis, Drammen, Holmenkollen og verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Hun vant verdenscupen sammenlagt, 270 poeng foran Justyna Kowalczyk.
Sesongen 2012/2013
rediger
Etter å ha blitt slått av Therese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen sesongen 2012/13, slo Marit Bjørgen tilbake og vant verdenscupåpningen i Gällivare. Hun vant også sesongen andre verdenscuprenn, «mini-touren» i Kuusamo. Hun valgte å stå over rennene i Canada for å forberede seg til ett av sesongens store mål, Tour de Ski 2012/13. Under trening hjemme i Trøndelag like før jul opplevde hun hjerterytmeforstyrrelse, og på grunn av dette stod hun over Tour de Ski denne sesongen.[40] I «come-backet» etter hjerterytmeforstyrrelsen, i franske La Clusaz, gikk hun til topps på 10 km klassisk, fellesstart. I NM 2013 på Gåsbu i Hamar gikk hun inn til en suveren seier på 10 km fri med individuell start, 37 sekunder foran Therese Johaug. I sprint ble det tredjeplass, mens hun på 15 km duatlon vant sitt 16. NM-gull. Hun tangerte dermed rekorden over norske mesterskap i langrenn som Oddvar Brå hadde fra 1987 og som Bente Skari tangerte i 2003.
I VM 2013 i Val di Fiemme ble det fire gull og én sølv på de fem distansene Bjørgen gikk. På den første VM-distansen, sprint klassisk vant hun foran Ida Ingemarsdotter og Maiken Caspersen Falla. På 15 km duatlon ble det firedobbel norsk seier: Bjørgen vant foran Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Størmer Steira. Det var Bjørgens tiende VM-gull, og hun passerte dermed Bjørn Dæhlies ni VM-gull. På 10 km fri teknikk med individuell start ledet også Bjørgen underveis, men måtte til slutt ta til takke med sølv, slått av Therese Johaug med russiske Julija Tsjekaljova på tredjeplass.
Det norske stafettlaget på 4×5 km var storfavoritter etter de fire løperne på laget var de fire beste på 15 km duatlon.[41] Det ble gull foran Sverige og Russland med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira hadde gått de tre første.[42] Hun oppnådde sesongens hovedmål, å vinne 30 km klassisk, etter å ha distansert Kowalczyk og Johaug like før mål. Det var Bjørgens tolvte VM-gull, og hun hadde bare Jelena Välbe (14) foran seg på listen over mestvinnende VM-medaljører i langrenn.
Sesongen 2013/2014
redigerMarit Bjørgen ble også sesongen 2013/14 slått av Therese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen. I likhet med forrige sesong revansjerte Bjørgen seg med seier i verdenscupåpningen som denne gang var «mini-Touren» i Kuusamo. Bjørgen plusset på seiersrekken med to verdenscupseire i Davos. I Tour de Ski 2013/14 vant Bjørgen prologen i Oberhof, men etter de to neste etappene ble hun syk og reiste hjem. I midten av januar ble hun nummer tre på 10 km klassisk i Norgesmesterskapet på ski 2014 som på grunn av snømangel var flyttet fra Molde til Lillehammer. Therese Johaug og Heidi Weng tok de to første plassene. I de siste to verdenscuprennene før vinter-OL 2014 i Sotsji viste Bjørgen gryende storform og vant både 10 km klassisk og sprint fristil.
15 km duatlon var OLs første distanse. Bare Bjørgen klarte å følge Charlotte Kallas rykk i den siste bakken to kilometer før mål. Inn mot mål gikk Bjørgen forbi Kalla og gikk i mål til sitt fjerde OL-gull totalt. Heidi Weng fikk bronse. På sprint fristil tre dager senere ble Bjørgen utslått i semifinalen etter å ha falt på oppløpet. På 10 km klassisk endte hun på en 5.-plass. Justyna Kowalzcyk vant suverent foran Charlotte Kalla og Therese Johaug. På 4 × 5 km stafett var Norge storfavoritter etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de siste tre årene. I det varme været rundt Laura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom på det norske laget; Norge endte på femteplass med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen hadde gått de tre første.
Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg representerte Norge i lagsprint for kvinner. Østberg hadde første etappe og Bjørgen hadde ankeretappen. I semifinalen vant de suverent foran Sverige og USA. I finalen var det Norge og Finland som var de største favorittene. Etter en god etappe av Bjørgen ledet de med noen sekunder på Finland. Østberg gjorde det samme på etappene sine og de vant klart foran Finland på 2.-plass og Sverige på 3.-plass.
På 30 km fristil sikret Bjørgen seg sitt tredje gull i Sotsji-OL. Det var denne seieren Bjørgen hadde siktet seg inn mot som et hovedmål i dette OL.[43] Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikret tredobbelt norsk. Det var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[44] Dette var Bjørgens sjette OL-gull, hun rykket dermed opp på tredjeplass på listen over mestvinnende vinterolympiere, på plassen bak Bjørn Dæhlie på andre med Ole Einar Bjørndalen på første.
Bjørgen vant både i Lahtis og Holmenkollen og lå 39 poeng bak Therese Johaug i verdenscupsammendraget før verdenscupfinalen i Falun. Bjørgen vant sprinten og lå bare tre poeng bak Johaug før de siste to øvelsene.[45] På 15 km duatlon gikk Johaug ifra Bjørgen og fikk 15 sekunders ledelse før den avsluttende jaktstarten over 10 km fri.[46] Dette klarte Bjørgen aldri å ta igjen, og hun endte opp med andreplass både i verdenscupen sammenlagt og i distansecupen. Bjørgen hadde vunnet flest bonuspoeng i løpet av sesongen og kunne innkassere BMW xDrive-trofeet, en BMW X1.[47]
Da Bjørgen vant 30 km fristil i NM del to på Gålå tok Bjørgen sitt syttende NM-gull. Hun er dermed mestvinnende langrennsløper i antall NM-gull.[48]
I juli 2014 mottok Bjørgen den internasjonale prisen «Fair Play Mecenate».[49] På Idrettsgallaen 2015 ble hun kåret til Årets kvinnelige utøver for 2014.
Sesongen 2014/2015
redigerSesongen 2014/2015 startet med hard kniving mellom Bjørgen og Therese Johaug. Bjørgen og Johaug vant hvert sitt renn i den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen. Av sju konkurranser i verdenscupen før jul vant Bjørgen fire, Johaug to, mens Ingvild Flugstad Østberg vant ett sprintrenn. I Tour de Ski 2015 vant Bjørgen de fem første rennene. Ingen hadde gjort det før henne.[50] Bjørgen vant sammenlagt ett minutt og 39 sekunder foran Therese Johaug, med Heidi Weng på tredjeplass og Ragnhild Haga på fjerde.
Etter seier i sprint og andreplass på 10 km i Östersund i de siste rennene før VM i Falun, hadde Bjørgen allerede vunnet verdenscupen sammenlagt.[51] I VM gikk Bjørgen til topps på den første distansen, sprint klassisk, foran Stina Nilsson og Maiken Caspersen Falla. Det ble sjetteplass på 15 km duatlon, og Bjørgen valgte å stå over lagsprinten. På 10 km fri med intervallstart ble det smørebom på hele det norske laget, og Bjørgen havnet på 31.-plass. Bjørgen gikk fjerde etappe på det norske laget som tok gull på 4 x 5 km stafett. Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de første tre etappene. Dette var Bjørgens 14. gullmedalje i VM. Hun gikk dermed forbi Jelena Välbe som mestvinnende VM-medaljør i langrenn, men fortsatt likt i antall gullmedaljer. På den avsluttende 30 km klassisk tok Bjørgen sølv, bak suverene Therese Johaug.
Bjørgen vant begge rennene i Lahtis og den avsluttende tremila i Holmenkollen. Dette var Bjørgens seier nr. 75 i et verdenscuprenn og hennes femte på tremila i Holmenkollen.[52] Bjørgen sikret seg denne sesongen seier både i sprintcupen og i distansecupen i tillegg til i verdenscupen sammenlagt.
Det var lenge usikkert hvorvidt Bjørgen ville legge opp eller ikke etter sesongslutt, men 13. april 2015 gjorde hun det klart at planen var å satse i minst én sesong til.[53] Den 23. juni 2015 kom hun derimot med nyheten om at hun ventet barn med samboeren Fred Børre Lundberg, og dermed ville stå over sesongen 2015/2016.[54] Hun fødte en sønn 26. desember 2015.
I 2015 endret Det internasjonale skiforbundet tellingen av verdenscupseire slik at også etappeseire i «tour»-konkurranser teller som verdenscupseire. Bjørgen hadde dermed ikke 75, men 102 verdenscupseire.[55]
Karrieren fra 2015
redigerSesongen 2015/16
redigerBjørgens første skirenn etter fødselen var det lokale Marit Bjørgen-rennet på Støren, et renn på 42 km. Der vant hun klassen K36–40, som eneste deltaker, med tiden 2.16.32.[56] Hun planla å delta i NM del 2 på Beitostølen i mars, men måtte stå over på grunn av belastningsskade i hoften. Samme skade gjorde at hun også måtte stå over Skarverennet.[57] Hun trente etter dette ikke for fullt gjennom sommeren 2016.
Sesongen 2016/17
redigerI sesongåpningen på Beitostølen 19. november vant Bjørgen 10 km fristil, elleve sekunder foran Heidi Weng. Hun vant også 10 km klassisk i verdenscuprenn-åpningshelgen i Kuusamo 27. november, hennes 103. verdenscupseier gjennom karrieren.[58] Bjørgen valgte å stå over Tour de Ski 2016/17 for å konsentrere seg om VM i Lahtis.[59] Hun vant verdenscuprennene i Ulricehamn (10 km fri teknikk), i Falun (15 km klassisk) og i Otepää (10 km klassisk) som var det siste rennet før VM. Innimellom dette vant hun også 10 km klassisk og 15 km duatlon i NM på Lygna.
I VM ble hun utslått i kvartfinalen på sprinten, der hun deltok som tittelforsvarer. Hun tok gull på 15 km duatlon; Det var hennes femtende VM-gull, og hun står dermed alene som mestvinnende i antall gullmedaljer i ski-VM.[60] Hun vant også 10 km klassisk med en seiersmargin på 41 sekunder til sølvmedaljevinneren Charlotte Kalla; Det var hennes største seiersmargin på alle hennes til da seksten VM-gull.[61] På 4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull foran Sverige og Finland. Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk de tre første etappene. På avslutningsdistansen 30 km fristil ble det firedobbelt norsk: Marit Bjørgen vant foran Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga. Det var Bjørgens 18. VM-gull.
Den 12. mars 2017 tok Bjørgen en suveren seier på 30 km klassisk i Holmenkollen. Det var hennes sjette seier på tremila i Holmenkollen, på dagen tolv år etter hennes første. Hun avsluttet verdenscupsesongen med to etappesire og seier sammenlagt i verdenscupfinalen i Quebec. I NM del to på Gålå vant hun 5 km og 30 km og kom opp i 21 NM-gull, alle i individuelt.[62]
Sesongen 2017/18
redigerBjørgen vant både 10 km klassisk og 10 km fristil i sesongåpningen på Beitostølen 17. og 19. november. Hun kom ikke videre fra prologen i verdenscupåpningen i Ruka; Bare to norske kvinner gikk videre, og smøresjef Knut Nystad innrømmet smørebom.[63] På del to av «mini-touren», 10 km klassisk, gikk Bjørgen til topps og sikret seg sin 111. verdenscupseier. Deretter fulgte en del renn der Bjørgen havnet utenfor pallen før hun slo til med seier i det siste verdenscuprennet før jul, 10 km jaktstart i Toblach. Hun gikk ut 22 sekunder bak Charlotte Kalla, men tok henne igjen og spurtslo sine norske lagvenninner Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.[64] Det var Bjørgens 112. verdenscupseier. Bjørgen valgte i likhet med de foregående sesongene å stå over Tour de Ski. I Norgesmesterskapet på ski 2018 på Gåsbu vant Bjørgen alle de tre individuelle konkurransene: sprint klassisk, 10 km fri og 15 km duatlon. Bjørgen kom dermed opp i 24 norske mesterskap.
I vinter-OL 2018 fikk hun sølv på åpningsdistansen, 15 km skiathlon, bak Charlotte Kalla. På 10 km fristil med intervallstart tok Bjørgen bronse, bak Ragnhild Haga og Charlotte Kalla. På 4 × 5 km stafett gikk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga gikk de tre første etappene. Bjørgen gikk ut på siste etappe 3,4 sekunder bak Russland og Sverige.[65] Bjørgen gikk opp i teten og dro og rykket på den siste bakketoppen slik at spurtsterke Stina Nilsson ikke klarte å ta henne igjen. På lagsprinten, som gikk i fristil, ble det bronse til det norske laget der Bjørgen gikk sammen med Maiken Caspersen Falla. Bjørgens mål for OL var en individuell gullmedalje. Det lyktes hun med i den avsluttende øvelsen i OL, 30 km langrenn i klassisk stil. Bjørgen gikk tidlig opp i teten, og feltet skrumpet inn. På den andre av fire 7,5 km-runder var det ingen konkurrenter som klarte å henge med. Bjørgen vant til slutt med hele 1 minutt og 49,5 sekunder til finske Krista Pärmäkoski og med svenske Stina Nilsson på tredjeplass.[66] Det var Bjørgens åttende OL-gull, likt med Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Alle tre har fire sølvmedaljer, men Bjørgen har flere bronsemedaljer enn de andre to og er dermed tidenes mestvinnende vinterolympier.[67] Hun klatret også opp på sjetteplass over alle olympiere, etter Michael Phelps med 23 gull og Larisa Latynina, Paavo Nurmi, Mark Spitz og Carl Lewis som alle har ni gull. For andre gang vant Bjørgen fem medaljer i ett OL. Bjørgens OL-gull sikret også at Norge ble beste nasjon i vinter-OL 2018 på plassen foran Tyskland. Bjørgen fikk utdelt gullmedaljen på OLs avslutningsseremoni med 40 000 tilskuere til stede etter at hun var norsk flaggbærer under innmarsjen.
Bjørgen vant tremila i Holmenkollen for sjuende gang etter at hun 1,5 km før mål hadde innhentet et forsprang på 36 sekunder.[68] Bjørgen avsluttet sin verdenscupkarriere med seier i verdenscupavslutningen i Falun. Det var hennes 114. verdenscupseier. I NM del to i Alta 6. april 2018 fortalte Bjørgen at hun ville legge opp som langrennsløper etter denne sesongen. Samme dag vant hun 5 km, noe som ble hennes 25. NM-gull i langrenn.[69] Samme kveld endret NRK TV sitt sendeskjema (Gullrekka) og satte inn et eget hyllestprogram om Marit Bjørgen i stedet for programmet Beat for beat.[70] Dagen etter tok hun sin siste NM-medalje, da hun havnet på 2.-plass i 30 km fristil.
På Idrettsgallaen 2019 ble Bjørgen tildelt tre priser: «Årets kvinnelige utøver» for 2018, «Årets navn» i 2018 som var stemt fram av publikum, og «Idrettsgallaens hederspris» som hun ble tildelt sammen med Ole Einar Bjørndalen.[71] På Adresseavisens nyttårskonsert i 2019 ble Bjørgen tildelt prisen «Årets trønder», etter at hun hadde vært blant de nominerte fem ganger tidligere.[72]
To sesonger med langløp (2020–2022)
redigerDen 26. mai 2020 informerte Bjørgen om at hun ville gjøre comeback som langrennsløper ved å delta på langløpslaget Team Ragde Eiendom – laget til Anders og Jørgen Aukland.[73][74] Hun vurderte å delta i Marcialonga 2021, men hadde ikke meldt seg inn igjen i Adams-systemet (Anti-Doping Administration and Management System) i tide for å få lov å delta der.[75] Vasaloppet 2021 ble eneste renn Bjørgen deltok i denne sesongen, der ble det andreplass etter at Lina Korsgren ble for sterk. Bjørgen vurderte å delta på tremila i NM del to i Granåsen, men denne ble avlyst på grunn av koronaen.[76]
I sin andre sesong i Ski Classics gikk Bjørgen nok en gang glipp av Marcialonga, denne gang på grunn av covid-19.[77] Hun ble nummer seks i Vasaloppet 2022, nummer fem i Birkebeinerrennet og nummer to i Reistadløpet fra Setermoen til Bardufoss.[78]
Etter langrennskarrieren
redigerUnder ski-VM 2021 var Bjørgen ekspertkommentator i TV2.[79]
Bjørgen deltok i New York Marathon 2022 der hun løp på 3.08.52.[80] I 2022 gav hun sammen med Guro Strøm Solli ut boka Marits metode som beskriver hennes treningsmetoder.[81]
Meritter
redigerOlympiske leker
rediger| Konkurranse | Sprint | Lagsprint | 10 km | Duatlon | 30 km | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 2002 Salt Lake City
|
Deltok ikke | Deltok ikke | Deltok ikke | 14.-plass K | Sølv 1 | 50.-plass F | |
 2006 Torino
|
18.-plass F | 4.-plass K | Sølv K | Deltok ikke | Deltok ikke | 5.-plass 4 | |
 2010 Vancouver
|
Gull K | Deltok ikke | Bronse F | Gull | Sølv K | Gull 4 | |
 2014 Sotsji
|
11.-plass F | Gull K | 5.-plass K | Gull | Gull F | 5.-plass 4 | |
 2018 Pyeongchang
|
Deltok ikke | Bronse F | Bronse F | Sølv | Gull K | Gull 4 |
Verdensmesterskap
rediger| Konkurranse | Sprint | Lagsprint | 10 km | Duatlon* | 30 km | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 2001 Lahtis
|
Deltok ikke | 24.-plass K | 19.-plass | Avlyst ** | Deltok ikke | Deltok ikke | |
| 2003 Val di Fiemme
|
Gull F | Deltok ikke | Deltok ikke | Deltok ikke | Sølv 2 | 24.-plass K | |
 2005 Oberstdorf
|
16.-plass K | Gull F | Bronse F | Sølv | Gull K | Gull 4 | |
 2007 Sapporo
|
10.-plass K | Bronse F | 22.-plass F | 12.-plass | 9.-plass K | Bronse 2 | |
 2009 Liberec
|
9.-plass F | Deltok ikke | 16.-plass K | 19.-plass | Deltok ikke | 4.-plass 1 | |
 2011 Oslo
|
Gull F | Deltok ikke | Gull K | Gull | Sølv F | Gull 4 | |
| 2013 Val di Fiemme
|
Gull K | Deltok ikke | Sølv F | Gull | Gull K | Gull 4 | |
 2015 Falun
|
Gull K | Deltok ikke | 31.-plass F | 6.-plass | Sølv K | Gull 4 | |
| 2017 Lahtis
|
16.-plass F | Deltok ikke | Gull K | Gull | Gull F | Gull 4 |
.* Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfulgt av 5 km fristil med jaktstart. Fra 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfulgt av 7,5 km fristil.
** 30 km langrenn for kvinner i 2001 måtte avlyses på grunn av sterk kulde (-23 °C).
F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer hvilken etappe Bjørgen gikk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.
| Nr. | Dato | Sted | Distanse |
|---|---|---|---|
| Distanserenn og sprint | |||
| 1. | 26. oktober 2002 | Düsseldorf |
Sprint fristil |
| 2. | 11. desember 2002 | Clusone |
Sprint fristil |
| 3. | 12. februar 2003 | Reit im Winkl |
Sprint fristil |
| 4. | 16. desember 2003 | Val di Fiemme |
Sprint klassisk |
| 5. | 18. januar 2004 | Nové Město |
Sprint fristil |
| 6. | 18. februar 2004 | Stockholm |
Sprint klassisk |
| 7. | 24. februar 2004 | Trondheim |
Sprint fristil |
| 8. | 26. februar 2004 | Drammen |
Sprint klassisk |
| 9. | 5. mars 2004 | Lahtis |
Sprint fristil |
| 10. | 12. mars 2004 | Pragelato |
Sprint fristil |
| 11. | 23. oktober 2004 | Düsseldorf |
Sprint fristil |
| 12. | 20. november 2004 | Gällivare |
10 km klassisk |
| 13. | 4. desember 2004 |  Bern |
Sprint fristil |
| 14. | 11. desember 2004 | Val di Fiemme |
15 km duatlon |
| 15. | 14. desember 2004 | Asiago |
Sprint klassisk |
| 16. | 8. januar 2005 |  Otepää |
10 km klassisk |
| 17. | 16. januar 2005 | Nové Město |
Sprint fristil |
| 18. | 12. mars 2005 | Holmenkollen |
30 km klassisk |
| 19. | 16. mars 2005 | Göteborg |
Sprint fristil |
| 20. | 19. mars 2005 | Falun |
15 km duatlon |
| 21. | 22. oktober 2005 | Düsseldorf |
Sprint fristil |
| 22. | 19. november 2005 | Beitostølen |
10 km klassisk |
| 23. | 26. november 2005 | Kuusamo |
10 km klassisk |
| 24. | 10. desember 2005 | Vernon |
15 km duatlon |
| 25. | 4. mars 2006 | Mora |
45 km klassisk |
| 26. | 15. mars 2006 |  Changchun |
Sprint fristil |
| 27. | 28. oktober 2006 | Düsseldorf |
Sprint fristil |
| 28. | 24. mars 2007 | Falun |
15 km duatlon |
| 29. | 24. november 2007 | Beitostølen |
10 km fristil |
| 30. | 2. desember 2007 | Kuusamo |
10 km klassisk |
| 31. | 21. november 2009 | Beitostølen |
10 km fristil |
| 32. | 19. desember 2009 |  Rogla |
Sprint klassisk |
| 33. | 6. mars 2010 | Lahtis |
15 km duatlon |
| 34. | 11. mars 2010 | Drammen |
Sprint klassisk |
| 35. | 13. mars 2010 | Holmenkollen |
30 km fristil |
| 36. | 14. mars 2010 | Holmenkollen |
Sprint fristil |
| 37. | 21. mars 2010 | Stockholm/Falun |
Verdenscupfinalen* |
| 38. | 20. november 2010 | Gällivare |
10 km fristil |
| 39. | 28. november 2010 | Kuusamo |
«Mini-Tour»** |
| 40. | 11. desember 2010 | Davos |
10 km klassisk |
| 41. | 12. desember 2010 | Davos |
Sprint fristil |
| 42. | 18. desember 2010 |  La Clusaz |
15 km fri, fellesstart |
| 43. | 22. januar 2011 | Otepää |
10 km klassisk |
| 44. | 19. februar 2011 | Drammen |
10 km klassisk |
| 45. | 13. mars 2011 | Lahtis |
Sprint klassisk |
| 46. | 20. mars 2011 | Stockholm/Falun |
Verdenscupfinalen* |
| 47. | 19. november 2011 | Sjusjøen |
10 km fristil |
| 48. | 27. november 2011 | Kuusamo |
«Mini-Tour»** |
| 49. | 10. desember 2011 | Davos |
15 km fristil |
| 50. | 4. februar 2012 | Rybinsk |
10 km fristil |
| 51. | 11. februar 2012 | Nové Město |
15 km klassisk |
| 52. | 4. mars 2012 | Lahtis |
Sprint klassisk |
| 53. | 7. mars 2012 | Drammen |
Sprint klassisk |
| 54. | 11. mars 2012 | Holmenkollen |
30 km klassisk |
| 55. | 18. mars 2012 | Stockholm/Falun |
Verdenscupfinalen* |
| 56. | 24. november 2012 | Gällivare |
10 km fristil |
| 57. | 2. desember 2012 | Kuusamo |
«Mini-Tour»** |
| 58. | 19. januar 2013 | La Clusaz |
10 km klassisk, fellesstart |
| 59. | 24. mars 2013 | Stockholm/Falun |
Verdenscupfinalen* |
| 60. | 1. desember 2013 | Kuusamo |
«Mini-Tour»** |
| 61. | 14. desember 2013 | Davos |
15 km fristil |
| 62. | 15. desember 2013 | Davos |
Sprint fristil |
| 63. | 1. februar 2014 | Toblach |
10 km klassisk |
| 64. | 2. februar 2014 | Toblach |
Sprint fristil |
| 65. | 2. mars 2014 | Lahtis |
10 km fristil |
| 66. | 9. mars 2014 | Holmenkollen |
30 km klassisk |
| 67. | 29. november 2014 | Kuusamo |
Sprint klassisk |
| 68. | 7. desember 2014 | Lillehammer |
«Mini-Tour»*** |
| 69. | 20. desember 2014 | Davos |
10 km fristil |
| 70. | 21. desember 2014 | Davos |
Sprint fristil |
| 71. | 11. januar 2015 | |
Tour de Ski 2014/15 sammenlagt |
| 72. | 14. februar 2015 | Östersund |
Sprint klassisk |
| 73. | 7. mars 2015 | Lahtis |
Sprint fristil |
| 74. | 8. mars 2015 | Lahtis |
10 km klassisk |
| 75. | 15. mars 2015 | Holmenkollen |
30 km fristil |
| 76. | 27. november 2016 | Ruka |
10 km klassisk |
| 77. | 21. januar 2017 | Ulricehamn |
10 km fristil |
| 78. | 29. januar 2017 | Falun |
15 km klassisk |
| 79. | 19. februar 2017 | Otepää |
10 km klassisk |
| 80. | 12. mars 2017 | Holmenkollen |
30 km klassisk |
| 81. | 19. mars 2017 | Québec |
Verdenscupfinalen |
| 82. | 17. desember 2017 | Toblach |
10 km klassisk, jaktstart |
| 83. | 11. mars 2018 | Holmenkollen |
30 km fristil |
| 84. | 18. mars 2018 | Falun |
Verdenscupfinalen |
| Etappeseiere i Tour de Ski**** | |||
| 1. | 31. desember 2006 | München |
Sprint fristil |
| 2. | 1. januar 2012 | Oberstdorf |
10 km skibytte, fellesstart |
| 3. | 3. januar 2012 | Toblach |
3,3 km klassisk, individuell start |
| 4. | 4. januar 2012 | Toblach |
Sprint fristil |
| 5. | 5. januar 2012 | Toblach |
15 km fri, jaktstart |
| 6. | 28. desember 2013 | Oberhof |
3 km fristil, prolog |
| 7. | 3. januar 2015 | Oberstdorf |
3 km fristil, prolog |
| 8. | 4. januar 2015 | Oberstdorf |
10 km klassisk, jaktstart |
| 9. | 6. januar 2015 | Val Müstair |
Sprint fristil |
| 10. | 7. januar 2015 | Toblach |
5 km klassisk, individuell start |
| 11. | 8. januar 2015 | Toblach |
15 km fristil, jaktstart |
| Andre etappeseiere**** | |||
| 1. | 20. mars 2010 | Falun |
10 km duatlon |
| 2. | 26. november 2010 | Kuusamo |
Sprint klassisk |
| 3. | 27. november 2010 | Kuusamo |
5 km klassisk |
| 4. | 18. mars 2011 | Falun |
2,5 km klassisk |
| 5. | 19. mars 2011 | Falun |
10 km duatlon |
| 6. | 25. november 2011 | Kuusamo |
Sprint klassisk |
| 7. | 26. november 2011 | Kuusamo |
5 km fristil |
| 8. | 14. mars 2012 | Stockholm |
Sprint klassisk |
| 9. | 16. mars 2011 | Falun |
2,5 km fristil |
| 10. | 30. november 2012 | Kuusamo |
Sprint klassisk |
| 11. | 1. desember 2012 | Kuusamo |
5 km fristil |
| 12. | 2. desember 2012 | Kuusamo |
10 km klassisk, jaktstart |
| 13. | 22. mars 2013 | Falun |
2,5 km fristil |
| 14. | 23. mars 2013 | Falun |
10 km klassisk, fellesstart |
| 15. | 14. mars 2014 | Falun |
Sprint klassisk |
| 16. | 5. desember 2014 | Lillehammer |
Sprint fristil |
| 17. | 18. mars 2017 | Quebec |
10 km klassisk, fellesstart |
| 18. | 19. mars 2017 | Quebec |
10 km fristil, jaktstart |
| 19. | 25. november 2017 | Ruka |
10 km klassisk, intervallstart |
| Verdenscupseiere totalt: 114 | |||
|
* Verdenscupfinalen i 2010 og 2011 bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon samt en avsluttende 10 km fri med jaktstart. I 2012 og 2013 var prologen i fristil og duatlon byttet ut med 10 km klassisk. | |||
| Nr. | Dato | Sted | Distanse |
|---|---|---|---|
| 1. | 26. oktober 2003 | Düsseldorf |
Sprintstafett, fristil |
| 2. | 23. november 2003 | Beitostølen |
4 x 5 km stafett |
| 3. | 7. desember 2003 | Toblach |
Sprintstafett, fristil |
| 4. | 14. desember 2003 | Davos |
4 x 5 km stafett |
| 5. | 11. januar 2004 | Otepää |
4 x 5 km stafett |
| 6. | 15. februar 2004 | Oberstdorf |
Sprintstafett, fristil |
| 7. | 22. februar 2004 | Umeå |
4 x 5 km stafett |
| 8. | 24. oktober 2004 | Düsseldorf |
Sprintstafett, fristil |
| 9. | 21. november 2004 | Gällivare |
4 x 5 km stafett |
| 10. | 5. desember 2004 | Bern |
Sprintstafett, fristil |
| 11. | 23. oktober 2005 | Düsseldorf |
Sprintstafett, fristil |
| 12. | 20. november 2005 | Beitostølen |
4 x 5 km stafett |
| 13. | 29. oktober 2006 | Düsseldorf |
Sprintstafett, fristil |
| 14. | 19. november 2006 | Gällivare |
4 x 5 km stafett |
| 15. | 25. november 2007 | Beitostølen |
4 x 5 km stafett |
| 16. | 17. februar 2008 | Liberec |
Sprintstafett, klassisk |
| 17. | 24. februar 2008 | Falun |
4 x 5 km stafett |
| 18. | 23. november 2008 | Gällivare |
4 x 5 km stafett |
| 19. | 7. mars 2010 | Lahtis |
4 x 5 km stafett |
| 20. | 21. november 2010 | Gällivare |
4 x 5 km stafett |
| 21. | 19. desember 2010 | La Clusaz |
4 x 5 km stafett |
| 22. | 16. januar 2011 | Liberec |
Sprintstafett, klassisk |
| 23. | 20. november 2011 | Sjusjøen |
4 x 5 km stafett |
| 24. | 12. februar 2012 | Nové Město |
4 x 5 km stafett |
| 25. | 25. november 2012 | Gällivare |
4 x 5 km stafett |
| 26. | 20. januar 2013 | La Clusaz |
4 x 5 km stafett |
| 27. | 8. desember 2013 | Lillehammer |
4 x 5 km stafett |
| 28. | 18. desember 2016 | La Clusaz |
4 x 5 km stafett |
| 29. | 22. januar 2017 | Ulricehamn |
4 x 5 km stafett |
| Sesong/Resultat | Sammenlagt | Distansecupen | Sprintcupen | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plassering | Poeng | Plassering | Poeng | Plassering | Poeng | ||
| 2000/01 | 53. | 55 | – | – | 48. | 19 | |
| 2001/02 | 32. | 131 | – | – | 36. | 44 | |
| 2002/03 | 6. | 508 | – | – | 1. | 485 | |
| 2003/04 | 2. | 1139 | 11. | 394 | 1. | 745 | |
| 2004/05 | 1. | 1320 | 1. | 740 | 1. | 625 | |
| 2005/06 | 1. | 1036 | 4. | 642 | 1. | 394 | |
| 2006/07 | 2. | 941 | 4. | 405 | 6. | 216 | |
| 2007/08 | 11. | 690 | 6. | 502 | 16. | 188 | |
| 2008/09 | 10. | 708 | 9. | 435 | 15. | 147 | |
| 2009/10 | 2. | 1320 | 2. | 636 | 2. | 484 | |
| 2010/11 | 2. | 1578 | 2. | 775 | 4. | 403 | |
| 2011/12 | 1. | 2689 | 1. | 1448 | 3. | 521 | |
| 2012/13 | 4. | 1148 | 6. | 492 | 7. | 256 | |
| 2013/14 | 2. | 1498 | 2. | 705 | 3. | 433 | |
| 2014/15 | 1. | 2172 | 1. | 962 | 1. | 610 | |
| 2015/16 | – | – | – | – | – | – | |
| 2016/17 | 5. | 1307 | 2. | 854 | 15. | 153 | |
| 2017/18 | 5. | 1078 | 5. | 636 | 26. | 82 | |
Se også
redigerFotnoter og referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Marit Bjorgen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marit-Bjorgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bjorgen-marit[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.fis-ski.com, besøkt 3. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.langrenn.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «–Jeg er stolt av meg selv». Aftenposten. 26. februar 2010.
- ^ Stenvold 2021, s. 20–22.
- ^ Stenvold 2021, s. 38.
- ^ «Bjørgen ble mamma igjen». ABC Nyheter (på norsk). 25. mars 2019. Besøkt 25. mars 2019.
- ^ Stenvold 2021, s. 39.
- ^ Stenvold 2021, s. 24.
- ^ a b Adresseavisen 25. februar 2010
- ^ Stenvold 2021, s. 28.
- ^ a b Adresseavisen, 22. januar 2011
- ^ Resultatliste fra Rensfjellrennet 1999[død lenke]
- ^ Norsk skigull i sommervarmen. vg.no (31. august 2000)
- ^ VG 27. februar 2010
- ^ «Støtter Bjørgens treningsopplegg». Dagsavisen. 14. mars 2008. Arkivert fra originalen 8. mai 2021. Besøkt 25. februar 2010.
- ^ «Bjørgen tilbake til Samdal». fvn.no (på norsk). 4. april 2007. Besøkt 14. desember 2022.
- ^ Samdal får skylda for Bjørgen-svikt. dagbladet.no (2. februar 2008)
- ^ Bjørgen og Skofterud skværet opp nettavisen.no (1. februar 2008)
- ^ «- Jeg trente feil i tre år». Aftenposten. 10. november 2012.
- ^ «Slik har Bjørgen reist seg». aftenposten.no. 20. desember 2009.
- ^ «Idrettshelter i festhumør». Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. 17. april 2010. Arkivert fra originalen 12. april 2010. Besøkt 18. april 2010.
- ^ Søknadsformular i norsk versjon fra Antidoping Norge[død lenke], besøkt 28. februar 2010
- ^ NRK: «Kowalczyk gjentar Bjørgen-kritikk» besøkt 27. februar 2010/
- ^ Dagbladet:«Hvis Norge ikke har noe å skjule, burde de ikke bry seg», besøkt 27. februar 2010
- ^ Dagbladet: «Alt startet da Marit sa jeg ikke fortjente medaljen», besøkt 27. februar 2010
- ^ «Bjørgen fikk Holmenkollmedaljen». NRK. 13. mars 2010.
- ^ «Bjørgen kopierer gullresepten». Aftenposten. 15. juni 2010.
- ^ Du må vinne eitt til for å slå henne, Marit – NRK-artikkel om Marit Bjørgens og Bente Skaris verdenscupseire
- ^ a b (no) «Ladies' Pursuit 7.5 km Classic + 7.5 km Free Results» (PDF). FIS. 26. februar 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2011. Besøkt 26. februar 2011.
- ^ «Bjørgen årets kvinnelige idrettsutøver». TV2. 28. desember 2011.
- ^ Sande, Bård (4. januar 2019). «Marit Bjørgen er Årets trønder 2018». NRK. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ «Bjørgen melder sykdomsforfall - drar hjem». NRK. 16. desember 2011.
- ^ «Knuste Kowalczyk og tok tilbake ledertrøyen». Aftenposten. 11. februar 2012.
- ^ «Kowalczyk overlegen på hjemmebane». Aftenposten. 18. februar 2012.
- ^ «Bjørgen mister Tour de Ski». NRK. 23. desember 2012.
- ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
- ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
- ^ Intervju med Bjørgen på TV2 under OL
- ^ De elleve første gangene: I 1924 (2): I kombinert med Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten og Thoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I 1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og John Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten, Ole Hegge og Reidar Ødegaard; I 1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten, Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn med Birger Ruud, Hans Beck og Kåre Walberg; I 1936 i kombinert med Oddbjørn Hagen, Olaf Hoffsbakken og Sverre Brodahl; I 1948 i spesielt hopprenn med Petter Hugsted, Birger Ruud og Thorleif Schjelderup; I 1964 på 5000 m skøyter med Knut Johannesen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier; I 1992 på 30 km med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli; I 1994 i alpin kombinasjon med Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.
- ^ Bjørgen vant – nå skiller det kun tre poeng opp til Johaug. NRK (14. mars 2014)
- ^ – Jeg må tenke minst mulig, ellers blir jeg tullete. NRK (16. mars 2014)
- ^ Bjoergen and Sundby win BMW xDrive Trophy Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. FIS (16. mars 2014)
- ^ Bjørgen historisk med sitt 17. NM-gull. VG (29. mars 2014)
- ^ Marit Bjørgen mottok "Fair Play Mecenate” for 2014[død lenke]. www.idrett.no (22. juli 2014)
- ^ Bjørgen for suveren - spenningen er duellen om 2.-plassen. vg.no (8. januar 2015)
- ^ Bjørgen har vunnet verdenscupen allerede Arkivert 19. februar 2015 hos Wayback Machine. abcnyheter.no (15. februar 2015)
- ^ De fire første var i 2005, 2010, 2012 og 2014.
- ^ Bjørgen fortsetter langrennskarrieren: – Jeg er 100 prosent klar, VG Nett
- ^ Mørtvedt, P; Skjerdingstad, A (23. juni 2015). «Marit Bjørgen er gravid». NRK. Besøkt 23. juni 2015.
- ^ NRK. «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK (på norsk). Besøkt 22. mars 2017.
- ^ Langrenn.com - Slik gikk det i Marit Bjørgens comeback, besøkt 27. november 2016.
- ^ TV2 - Marit Bjørgen må droppe Skarverennet, besøkt 27. november 2016.
- ^ Langrenn.com - Marit Bjørgen vant verdenscupen i Kuusamo, besøkt 27. november 2016.
- ^ «Bjørgen dropper Tour de Ski – satser alt på Lahti-VM». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017.
- ^ «Bjørgen brast i gråt før gulløpet etter «Snap» av sønnen». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017.
- ^ Sæther, (NTB) NTB-Egil (28. februar 2017). «Bjørgen føler at det nærmer seg slutten». rbnett.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017.
- ^ «Utklassing av Marit Bjørgen». www.tronderbladet.no. 1. april 2017. Besøkt 6. april 2017.
- ^ «Norsk fiaskoprolog i Kuusamo - Våre store stjerner slått rett ut». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 26. januar 2018.
- ^ «Marit Bjørgen vant jaktstarten i Toblach - Femdobbelt norsk». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 26. januar 2018.
- ^ «Kjempeetappe av Haga reddet Norge - Bjørgen parkerte Nilsson». TV 2 (på norsk). Besøkt 21. februar 2018.
- ^ «Marit Bjørgen utklasset rivalene fullstendig: Nå er hun tidenes største». Aftenposten. Besøkt 26. februar 2018.
- ^ «Marit Bjørgen ble tidenes vinterolympier med et suverent gull på OL-tremila» (på norsk). 25. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018.
- ^ «Slik «lurte» Bjørgen alle på tremila - og vant» (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
- ^ «NM-GULL til Marit Bjørgen på 5 km». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 6. april 2018.
- ^ NRK. ««Gullrekka» må vike for Bjørgen». NRK. Besøkt 9. april 2018.
- ^ Hjellen, Bjørnar (5. januar 2019). «Bjørgen og Bjørndalen delte Idrettsgallaens hederspris». NRK. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Sande, Bård (4. januar 2019). «Marit Bjørgen er Årets trønder 2018». adressa.no. Arkivert fra originalen 31. august 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ NRK.no - Bjørgen overrasker – gjør comeback med brødrene Aukland, besøkt 27. mai 2020.
- ^ Aftenposten.no - Bjørgen tilbake i sporet: Skal gå Vasaloppet, besøkt 27. mai 2020.
- ^ Bjørgen får ikke konkurrere i år. Nettavisen. besøkt 21. mars 2021.
- ^ Bjørgen avslutter sesongen[død lenke]. Adresseavisen. Besøkt 21. mars 2021.
- ^ NTB (27. januar 2022). «Bjørgen er koronasmittet – Marcialonga ryker». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2022.
- ^ NTB (2. april 2022). «Bjørgen med sterk spurt bak Andersson: – Jeg er gammel og seig, så jeg holder ut». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. desember 2022.
- ^ «Marit Bjørgen blir TV 2-ekspert under ski-VM». www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022.
- ^ «Bjørgen maratondebuterte i New York: – Kom godt fra det». www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022.
- ^ «Fleipet om Bjørgen-bok: – Livsfarlig hvis Frida Karlsson leser denne». www.aftenposten.no. Besøkt 13. desember 2022.
- ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015.
- ^ Therese Johaug data.fis-ski.com. Besøkt 11. januar 2016
Litteratur
rediger- Sverker Sörlin (2011). Kroppens geni : Marit, Petter og langrenn som lidenskap. Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-3407-2.
- Ingerid Stenvold (2021). Vinnerhjerte : Historien om Marit Bjørgen. J.M. Stenersens Forlag. ISBN 9788272017247.
Eksterne lenker
rediger- (en) Marit Bjørgen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marit Bjørgen på Internet Movie Database
- (de) Marit Bjørgen – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Marit Bjørgen – Olympics.com
- (en) Marit Bjørgen – Olympic.org
- (en) Marit Bjørgen – Olympedia
- (en) Marit Bjørgen – FIS (langrenn)