Matilda av Ringelheim
Matilda av Ringelheim (Mechthild, Mathilde, Maud, Mathildis), født ca 895 i Engern i Westfalen (i Øst-Franken), død 14. mars 968 i Quedlinburg, var hertuginne, senere dronning av Sachsen og gift med kong Henrik I av Sachsen som også var kjent under navnet Henrik Fuglefangeren på grunn av sin store lidenskap for falkejakt. Han var sønn av Liudolf av Sachsen og hørte til den saksiske adelsslekten liudolfingene. Matilda var datter av grev Dietrich (Theoderik) av Sachsen (muligens 872–916)[6] og Reinhildis av Danmark (el. Reinhild av Friesland) som var av dansk-frisisk slekt.[7] Hun kunne føre sine aner tilbake til den legendariske sachsiske lederen Widukind (ca. 730–807) som kjempet mot Karl den store i sakserkrigene. Matilda og Henrik ble foreldre til den senere keiser Otto I av det tysk-romerske rike.
| Matilda av Ringelheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 896 Enger (Stamhertugdømmet Sachsen, Østfrankerriket)[1] | ||
| Død | 14. mars 968 Quedlinburg (Det tysk-romerske rike)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Henrik I av Sachsen (911–) (kildekvalitet: cirka)[3] | ||
| Far | Dietrich of Ringelheim | ||
| Mor | Reginhilde | ||
| Barn | Hedvig av Sachsen Otto I av Det tysk-romerske rike[4] Gerberga av Sachsen Henrik I av Bayern Bruno av Sachsen[5] | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Germany | ||
| Gravlagt | Quedlinburg kloster | ||
Familie
redigerMathilda ble som ung pike sendt til Herford kloster ved Teutoburger Wald der hennes mormor Mathilda (Maud) var abbedisse.
Mathilda ble i 909, 14 år gammel, gift med Henrik, sønn av hertug Otto I av Sachsen etter at Henriks ekteskap med Hatheburg (eller Liutgard) var blitt erklært ugyldig.[8] De ble gift i Wallhausen. Henrik etterfulgte sin far Otto som hertug av Sachsen i 912, og Matilda ble heruginne. I 919 døde kong Konrad I av Tyskland og Henrik ble valgt til tysk (øst-frankisk) konge av de tyske fyrstene i Fritzlar. Matilda var dronning av Tyskland til Henriks død i 936.
Henrik og Matilda hadde fem barn:
- Hedvig av Sachsen (910–965), gift med grev Hugo den store av Paris og mor til kong Hugo Capet av Frankrike
- Otto (912–973), konge av Tyskland fra 936 og keiser av det tysk-romerske rike fra 962
- Gerberga av Sachsen (913–984), gift (1) med hertug Giselbert av Lothringen og (2) kong Ludvig IV av Frankrike (Vestfrankerriket)
- Henrik I av Bayern (919 el. 921–955), hertug av Bayern fra 948, gift med Judith av Bayern (925 – 985)
- Bruno av Sachsen (Bruno den store), (925–965), erkebiskop av Köln og den siste hertugen av Lotharingia
Klostergrunnleggeren
redigerI 929 hadde hennes mann gitt henne en stor formue som Matilda brukte til å grunnlegge et nonne- og et munkekloster i Quedlinburg (klostrene St. Servatius og St. Wigbert), Pöhlde i Braunschweig (hvor hun hadde 3.000 munker), Enger og Nordhausen, alle i Harz og omegn. Hennes eget barnebarn, Matilda av Quedlinburg (datter av keiser Otto I) ble abbedisse i nonneklosteret i Quedlinburg i 966.
For sitt oppofrende arbeid for kirken og klostrene ble hun kanonisert (utnevnt til helgen). Av sin første biograf, munken Widukind av Corvey ble hun kalt Mirae sanctitatis femina, «Kvinne av underbar hellighet».
Hennes minnedag er 14. mars. Hun blir fremstilt som dronning med pisk og kirkemodell, mens hun deler ut almisser. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. [9]
Kamp om kongetronen
redigerEtter Henriks død i 936 mente Matilde at den nest eldste sønnen, Henrik, som var hennes favoritt, skulle etterfølge faren som konge av Sachsen. Hun overtalte noen få adelsmenn til å stemme på ham. Men den eldste sønnen Otto ble valgt og kronet til kong Otto I (936–973) den 8. august 936. Henrik, med tilnavnet den Trettekjære, aksepterte ikke avgjørelsen og prøvde tre år senere å rive til seg tronen med makt. Men han mislyktes og måtte søke fred med sin bror. Mathilde klarte å skape fred mellom brødrene, og Otto benådet ham. På morens anmodning ble Henrik også utnevnt til hertug av Bayern.
Matilda støttet også sin svigersønn Giselbert av Lothringen mot Otto, og hun hadde sannsynligvis også det avgjørende ord da hennes yngste sønn ble utnevnt til hertug av Lotharingia.
Som resultat av det dårlige forholdet til Otto delte Matilda ut sin arv til de to andre sønnene og forlot hoffet. Hun trakk seg tilbake til sin eiendom i Westfalia. I 947 klarte imidlertid Ottos (første) hustru Edith (Ædgyth) av Wessex med støtte fra adelen å forsone Otto med sin mor og hun vendte tilbake til hoffet.
Sønnen Henrik fortsatte å være en kilde til problemer. Han gjorde på nytt opprør mot Otto i 953 og senere slo han med stor grusomhet ned et opprør blant sine egne bayerske undersåtter. Da Mathilde så ham for siste gang i 955, profeterte hun hans død og tryglet ham om å angre og gjøre bot før det var for sent.
Da Otto i 962 dro til Roma for å krones til keiser i det tysk-romerske rike var det Matilde som styrte i hans fravær. Denne kroningen regnes som starten på Det hellige romerske imperium av den tyske nasjon. Hun fikk også oppleve sønnesønnen Otto IIs kroning til medkeiser i 967. Da Otto IIs sønn Otto III døde barnløs i 1002, ble Henrik av Bayerns sønn, den hellige Henrik II, tysk konge og senere keiser.
Død
redigerMot slutten av 967 ble en feber som en tid hadde plaget henne, plutselig verre. Hun forsto at hun var døende og sendte bud på Richburga, hennes tidligere hoffdame, nå abbedisse i Nordhausen, og sa at hun måtte dra i all hast til Quedlinburg fordi hennes mann Henrik hadde bestemt at de skulle begraves der. Hun reiste dit i januar 968. Hennes barnebarn, biskop Vilhelm av Main, besøkte henne, hørte hennes skriftemål og salvet henne.
Hun døde den 14. mars 968 i Quedlinburg. Hennes legeme var blitt fraktet til kirken da det kom sendebud fra hennes datter Gerberga med et klede brodert med gull, akkurat i tide til å legges over kisten. Mathilde ble gravlagt i domkirken i Quedlinburg ved siden av sin mann og hadde stort ry for godhet blant folket. Hun ble æret lokalt som helgen straks etter at hun var død.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10324.htm#i103239, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Årstall er hentet fra en uverifisert genealogisk nettside
- ^ Biografi over Mathilde av Ringelheim på Den katolske kirkes nettsted
- ^ Hatheburg hadde som enke gått i kloster, men forlatt klosteret for å gifte seg med Henrik. Kirken erklærte ekteskapet for ugyldig. Henrik og Hatheburg hadde sønnen Thankmar (908 – 938).
- ^ Attwater/John, Attwater/Cumming, Bentley, Butler (III), Benedictines, Delaney, Bunson, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer/Adam, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Eksterne lenker
rediger- (en) Matilda of Ringelheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons