Merovek
Merovek (latin: Meroveus eller Merovius, fransk: Mérovée; død 453/457) er den delvis legendariske grunnleggeren av frankerkongenes merovingerdynasti. Han var de saliske frankernes konge i årene etter 450. Ingen samtidige kilder omtaler ham, og der er lite informasjon om ham i senere frankisk historie. Gregorius av Tours nevnte ham som en mulig sønn av Klodio. Han var antagelig en av flere barbariske krigsherrer og høvdinger som gikk i forbund med den romerske generalen Flavius Aëtius for å stå imot hunerne under Attila i slaget på de katalauniske marker i Gallia.[2]
| Merovek Konge av de saliske frankere | |||
|---|---|---|---|
 Forsølvet bronseutsmykning av et kabinett som framstiller Meroveks seier over hunerne i 451. Av Emmanuel Fremiet, 1867 | |||
| Født | 415 | ||
| Død | 453/457 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Clodio[1] | ||
| Barn | Kilderik ? | ||
Hans navn ligner på det germanske Marwig, bokstavelig «navngjeten kriger», jf. māri, «navngjeten, kjent» + wīg, «kamp».[3][4] «Mero-» minner om mare, latin for «hav», og «-vek» om vacca, latin for «ku». Slik tenkte Fredegarius Scholasticus, som snakket latin og skrev Fredegars krønike, der han gjengir et sagn om kong Klodios dronning som tok et bad i sjøen, da «ett av Neptuns uhyrer» antastet henne; og slik ble hun gravid, «enten med uhyret eller med sin mann», og slik fikk Merovek sitt navn etter sitt mulige opphav.[5] Ian Wood tolker historien om en spøk for å svekke respekten for merovingerveldet.[6]
Det første frankiske kongedynasti i tidlig middelalder kalte seg selv for merovingere, «Meroveks etterkommere», men det foreligger ingen bevarte historiske bevis som kan bekrefte dette opphavet.
Bevis på eksistens
redigerDet er lite informasjon om Merovek i senere historie om frankerne. Gregorius av Tours navngir ham kun som far til Kilderik I samtidig som han betviler at han var sønn av Klodio.[7] Det er mulig at denne formuleringen forklares i sagnet om sjøuhyret omtalt i Fredegars krønike.[8] Denne senere krøniken har skutt inn denne beretninger der Merovek var sønn av Klodios dronning, men at hans far var bistea Neptuni, ett av Neptuns beist.[9] Det kan antyde at Merovek kan ha vært navnet på en germansk guddom eller halvgud fra tiden før frankerne ble kristne. Navnet Merovek minner om den nederlandske elven Merwede,[10] et område hvor de saliske frankerne oppholdt seg. Det blir derfor ikke ansett som utenkelig at Merovek kan ha vært en elvegud, men bortsett fra en viss etymologisk navnelikhet er det ikke noe mer som bekrefter en forbindelse.
Sagnet kan ha inngått i tradisjonen med å søke et guddommelig opphav for ætten, i dette tilfelle det rasktvoksende frankiske herredømmet i det vestlige Europa.[11] Ian Wood mener at bakgrunnen med et sjøuhyre som mulig far til Merovek i stedet for kong Klodio, heller ville undergrave respekten for merovingerne.[12] Sagnet om merovingernes opphav fra havet spiller en viktig rolle i Michael Baigents bok Hellig blod, hellig gral der oversjøiske i sagnet knyttes til Maria Magdalena og Jesus. Dette synspunktet ligger også til grunn for handlingen i DAn Browns roman DaVinci-koden.
Klodio, den tidvis antatte faren til Merovek, skal ha blitt beseiret av Flavius Aëtius ved Vicus Helena i Artois i 448. Forskeren Ian Wood har derfor plassert hans sønn til en gang i den andre halvdelen av 400-tallet.[13] Den samtidige romerske historikeren Priscus skriver at han i Roma støtte på «en gutt med dunete kinner og blondt hår ned på skuldrene, Flavius Aëtius hadde adoptert ham som sin sønn». Priscus skrev at det som fikk Attila til å gå i krig mot frankerne, var frankerkongens død og uenigheten om arverekken, der kongens eldste sønn var i forbund med Attila og den yngre med Aëtius. Ettersom Klodio døde umiddelbart før Attilas invasjon, kan dette tolkes som at Merovek virkelig var Klodios sønn.[14]
Referanser
rediger- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 47-49[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davies, Norman (1996): Europe: A History, Oxford University Press, s. 232.
- ^ Sammenlign med moderne nederlandske mare, «nytt, rykte», vermaard, «kjent, berømt» og vecht, «kamp»
- ^ Green, D.H. (1998): Language and History in the Early Germanic World. Cambridge, England: Cambridge University Press.
- ^ Rachel Singer: The sea monster that started a medieval dynasty
- ^ Ian Wood: Deconstructing the Merovingian Family[død lenke]
- ^ Gregory of Tours: The History of the Franks, II.9
- ^ Settipani, Christian (1990): Addenda to Les Ancêtres de Charlemagne (PDF)
- ^ Pseudo-Fredegar, Hist. III, 9.
- ^ Rückert, Emil (1836): Oberon von Mons und die Pipine von Nivella; Weidmann'sche Buchhandlung, Leipzig, Tyskland.
- ^ Todd, Malcolm (2004): The Early Germans
- ^ Ian Wood: Deconstructing the Merovingian Family[død lenke]
- ^ Wood, Ian (1994): The Merovingian Kingdoms 450 – 751, Pearson Education Ltd., ISBN 9781317871163
- ^ MacDowall, Simon (20. september 2015). Catalaunian Fields AD 451: Rome's last great battle. ISBN 9781472807441.
Litteratur
rediger- Todd, Malcolm (2004): The Early Germans, 2. utg., Wiley-Blackwell
- Wood, Ian (1994): The Merovingian Kingdoms 450–751, London: Longman Group.