Mesoderm er et av tre kimlag som finnes på fosterstadiet hos alle dyr med tosidig symmetri. De to andre lag er ektoderm (utvendig lag) og endoderm (innvendig lag), med mesoderm som det midtre lag mellom dem.[1][2] Mesodermen vil gjennom fosterutviklingen gi opphav til nesten alle deler av kroppen, inkludert bindevev, muskler og mesothelium, og også de alle fleste blodceller og store deler av immunforsvaret. Mesothelium kler innsiden av bukhulen og hjerteposen og utsiden av innvollene og er en del av gonadene (resten blir kjønnsceller).[1]

Dannelse

rediger

Under de tidlige stadiene av fosterutviklingen vil de cellene som skal bli mesoderm skiller seg fra fosterets øvrige celler ved hjelp av signalstoffer mellom cellene. Når mesodermen først er dannet, får den en fram- og bakende gjennom signalene fra et sentrum som styrer hele dyrets lengdeakse hos dyr med tosidig symmetri.[3] Hos nesledyr, som ikke har bilateral symmetri, dannes det heller ikke virkelig mesoderm, og mellomrommet mellom endoderm og ektoderm er fylt med en geleé uten faste cellestrukturer.[4] Når mesiderm er dannet, vil den styre vekst av andre strukturer, slik som neuralplaten, forløperen til nervesystemet.

Vev med utgangspunkt i mesoderm

rediger

Mesoderm dannet samtidig som gastrulasjon, der dyret får en munn. Etter gastrulasjonen består fosteret av et indre og et ytre lag med celler (endoderm og ektoderm). Mesodermen oppstår som utposninger mellom disse, i det området som skal bli dyrets ryggside. Det er tre viktige komponenter, paraksiale mesoderm, mellom-mesoderm og sideplatene.

Hos dyr med segmentert kroppsbygning slik som leddormer, leddyr og ryggstrengdyr danner den paraksiale mesodermen somitter (de primitive segmentene). Selve somittene gir opphav til muskelvev, skjelett (brusk og beinvev) og underhuden.[1][2] Signalene son leder til dannelse av somitter kommer fra omkringliggende vev slik som ryggstrengen, neuralrøret (forstadiet til sentralnervesystemet) og huden. Mellom-mesodermen forbinder somittene med sideplaten. Den ender opp som det urogenitalsystemet (nyrer, gonader, deres tilknyttede kanaler) og binyrene.

De mesodermale sideplatene gi opphav til hjerte, blodkar og blodceller i sirkulasjonssystemet og underhuden på lemmene.[5] Andre deler av kroppen med opphav i mesoderm er musklene i tungen (somites occipitalis), ansikts-, tygge og svelgemusklene, bindevev, lærhuden, dura mater og røde- og hvite blodceller.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Ruppert, E.E., Fox, R.S., and Barnes, R.D. (2004). «Introduction to Bilateria». Invertebrate Zoology (7th utg.). Brooks/Cole. s. 217–218. ISBN 0-03-025982-7. 
  2. ^ a b Langman's Medical Embryology, 11th edition. 2010.
  3. ^ Kimelman, D. & Bjornson, C. (2004). «Vertebrate Mesoderm Induction: From Frogs to Mice». I Stern, Claudio D. Gastrulation: from cells to embryo. CSHL Press. s. 363. ISBN 978-0-87969-707-5. 
  4. ^ Seipel, Katja; Schmid, Volker (juni 2005). «Evolution of striated muscle: Jellyfish and the origin of triploblasty». Developmental Biology. 282 (1): 14–26. doi:10.1016/j.ydbio.2005.03.032. Besøkt 24. september 2015. 
  5. ^ Scott, Gilbert (2010). Developmental biology (ninth utg.). USA: Sinauer Associates. 
  6. ^ Dudek, Ronald W. (2009). High-yield. Embryology (4th utg.). Lippincott Williams & Wilkins. 
  NODES