Metallurgi
Metallurgi er læren om utvinning av metaller og halvmetaller av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling (metallografi).
De fleste metalliske grunnstoffer som brukes mest i legert form, f.eks. stål-, bronse- eller aluminiumlegeringer, og noen nesten 100 % rene grunnstoffer som f.eks. halvlederne har sine egenskaper fra iblanding av en nøye kontrollert mengde urenheter. Metallene er sterkere enn de fleste plastmaterialer og har større duktilitet enn de fleste keramiske materialer.
I motsetning til ingeniørene som beskjeftiger seg med metallenes statikk, interesserer metallurgene seg for de mikroskopiske mekanismene som får et metall eller en legering til å oppføre seg som det gjør. Oppførselen kommer av de mikroskopiske endringer som skjer på det atomære plan, og som påvirker metallets (eller legeringens) makroskopiske egenskaper.
Metallurgi brukes på elektroniske materialer, siden man bruker metaller som aluminium og kobber i kraftledninger, og kobber og edelmetaller til bittesmå, elektriske kretsløp på datachipper. Vitenskapen metallurgi brukes også innen sveising og lodding.
Den kanskje mest undersøkte legeringen innen metallurgi er stål, som er en jern-karbon legering med lavere karboninnhold enn 2 %. Er karboninnholdet høyere klassifiseres den som støpejern.[1]
Metallutvinning er kunsten å skille metaller og halvmetaller fra sitt malm, og rense dem til rent metall. For å omdanne metalloksider til metall må oksiden gjennomgå en reduksjon enten kjemisk eller gjennom elektrolyse.
I de senere år er det blitt mer vanlig å omtale metallurgi som materialteknologi. Dette fordi man kan bruke samme tilnærmingsmetoder for plaster, keramer og kompositter, som for metaller.
Se også
redigerReferanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Metallurgy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sciencedaily: "Brick Wall" Helps Explain How Corrosion Spreads Through Alloy 25-11-2004
- Støbejerns metallurgi og lidt om kinesisk støbejern
- Metallurgisk ordbok
