Miksebord

enhet som brukes til lydmiksing for opptak eller fremføring

Miksebord eller miksepult er et apparat laget for å kunne stille inn blandingsforhold mellom flere elektriske signaler, kalt inngangskanaler.

SSL SL9000J (72 spors) miksebord ved innspillingstudioet Cutting Room Recording Studio i New York.
En lydmann justerer en mikser mens han passer lyden til et band.

De har oftest som oppgave å skape et ønsket lydbilde ved musikkproduksjon. Miksebord blir også brukt til kontroll av videosignaler til film og fjernsyn. Miksebord kalles også apparater som styrer scenebelysning, gjerne synkront til lyd- og videosignaler. Resultatet er for lyd ett eller flere stereosignal(er) og for video et bilde. Hver enkelt inngangskanal er monauralt for lyd og for video kan det være et ur, senderlogo eller undertitler som inngangssignaler i tillegg til hovedbildet. Lydmiksere har også lydstyrkeindikatorer for hver inngangskanal og for utgangskanaler. Pulten har en mikrofon som kan brukes til kommunikasjon med musikere (talkback). Et miksebord for en stor konsert kan ha 48 kanaler. Et miksebord for et profesjonelt innspillingsstudio kan ha så mange som 96 kanaler.[1]

For fleksibilitet har hver inngangskanal i en pult for lyd et utvalg individuelle innstillingsmuligheter, som kildevalg, tonekontroller (equalizere), kompressor (som eksempelvis kan forsterke de svake delene av et signal uten å forsterke de sterke delene), ekko- og romklangs-funksjoner, støykontroll (noise gate, som automatisk sperrer kanaler med for lite lyd i), panorering (venstre-høyreplassering av kanalen i lydbildet), mute (sperring) og styring (routing) av utgangssignalet til forskjellige enheter, som monitorhøyttalere eller undergrupper.

De to hovedoppgavene for en lydmikser er produksjon og postproduksjon. Produksjon foregår ved opptak og ved musikkfremføring. Opptak som ikke er live kan gjøres på forskjellige tidspunkter for individuelle kunstnere, og lagres oftest i mange kanaler, altså før nedmiksing. Ved postproduksjon blir forhandene mangespors opptak behandlet og blandet sammen for å gi den endelige utgaven (versjonen) av et verk før utgivelse. Senere kan andre operatører danne andre utgaver av verket, basert på de samme originalopptakene, som blir lagret. Ved postproduksjon er inngangssignalene således alltid konserver (flerspors analoge eller digitale opptak), men dette kan fravikes etter behov, for eksempel ved å skifte ut solisten.

Teknisk utvikling

rediger

Miksepulter utviklet seg ikke primært for musikkbruk for konserter, men heller innen vitenskap, konserter og kringkasting. Rørteknologien lot ikke enkelt plass til mange kanaler, så flerkanals bord utviklet seg primært med transistorteknologien.

Bordene fikk ikke bare flere kanaler, men også flere kontroll- eller innstillings-muligheter etter som tiden gikk. Digitalteknikken ble først brukt til å lese av innstillingene og lagre dem for senere referanse. Etter disse data kunne pulten settes opp manuelt slik den var på en gitt dag engang. Det kom etter hvert til at digitaldelen registrerte alle innstillinger mens produksjonen fant sted. Slik kunne en pult inklusive musikkinnhold settes tilbake til en gitt tid og ny miksing kunne begynne derfra. Faderne, som styrer lydmengden fra hver kanal, ble motordrevne for å kunne sette dem korrekt og klare til bruk.

Etter hvert ble det vanlig å digitalisere lyden slik at bare mikrofonforsterkere og høyttalerdrivere (effektforsterkere, sluttrinn) var analoge. Alt der imellom ble værende som computerdata. Digitalteknikken frembrakte digitale pendanter til tradisjonelle analoge funksjoner; såkalte DSP-er (Digital Signal Processors) kan programmeres til å utføre det meste, også til funksjoner som analoge kretser ikke er i stand til å utføre.

Med disse kretsene bortfalt nesten hele miksepulten som en fysisk gjenstand. Den lever videre som bilder av en interaktiv pult på skjermer. Her kan en klikke seg frem til enhver kanal og ethvert effektapparat den har, og finne et vell av innstillingsmuligheter som ikke var mulig på et analogt bord, samt presis timing av alle hendelser, samt nesten-gratis lagring av alle signaler. Slik sett er miksepulten blitt redusert til et rack med A/D-konvertere for inngangene, noen få D/A-konvertere for stereoutganger og et computer-program for resten. Programmet betjener minst to monitorer; én for miksen på en tidsakse, og én for å styre miksepulten på alle nivåer.

Selv om programmer og den enda nødvendige hardwaren ikke er helt billige, er utgiftene for den ikke-akustiske delen av et studio blitt vesentlig redusert som følge av digitalteknikken. Også multikanals båndopptakere og deres pleie faller bort, som alle analoge effektapparatene som nå er blitt til programsnutter. Disse igjen har forskjellige egenskaper alt etter tilbyder. Programdelene installeres og kopler seg digitalt til en inngang og utgang i hovedprogrammet som en PLUG-IN-modul.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger

(en) Audio consoles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata
  NODES