Mwambutsa IV Bangiriceng av Burundi
Mwambutsa IV Bangiricenge (født 1912, død 26. april 1977) var konge av Burundi fra 16. desember 1915 til 8. juli 1966. Han fikk tittelen Mwami – konge.
| Mwambutsa IV Konge («Mwami») av Burundi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1912 Muramvya (Kingdom of Burundi, Tysk Øst-Afrika) | ||
| Død | 26. april 1977 Genève, Sveits | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Ektefelle | Thérèse Kanyonga Menyo (1930–1946) (avslutningsårsak: skilsmisse) Queen Baramparaye, Queen Mother of Burundi | ||
| Far | Mutaga Mbikije | ||
| Søsken | Ignace Kamatari | ||
| Barn | Rudoviko Rwagasore (sammen med: Thérèse Kanyonga Menyo) Rosa Paula Iribagiza, Crown Princess of Burundi (sammen med: Thérèse Kanyonga Menyo) Régina Kanyange of Burundi (sammen med: Thérèse Kanyonga Menyo) Ntare V av Burundi (sammen med: Queen Baramparaye, Queen Mother of Burundi) | ||
| Nasjonalitet | Burundi | ||
| Gravlagt | Feuillasse Cemetery[1] | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen | ||
| Regjeringstid | 16. desember 1915 - 8. juli 1966 | ||
| Forgjenger | Mutaga IV Mbikije | ||
| Etterfølger | Ntare V Ndizeye | ||
Han tok over etter Mutaga IV Mbikije. Som andre burundiske konger var han etnisk ganwa. I løpet av de første årene av hans styre ble Burundi overført fra tysk til belgisk styre som en følge av første verdenskrig. Han var fremdeles leder for landet da det ble uavhengig i 1962 og dannet et konstitusjonelt monarki som led under mye vold, blant annet attentater på tre statsministre. Han måtte hele tiden bytte statsministre for å holde seg inne med både hutuer og tutsier.
Kongen avla i oktober 1963 offisielt besøk i Norge.[2] Kong Mwambutsa ble da utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.[3]
Han ble avsatt av sønnen Ntare V i 1966 og flyktet til Sveits hvor han bodde fram til han døde i 1977.