Wikipedia

Myske

Myske (Galium odoratum eller Asperula odorata) er en blomstrende, flerårig urt i maurefamilien med opprinnelse i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den vokser i moldrike løvskoger hvor den danner tette lave bestander i svak belysning. Planten er velduftende, især når dens blader eller stengler knuses. I Norge er myske også kjent som mysk, musk, møske og amur. Planten blir av og til forvekslet med myskemaure (Galium triflorum) og gulmaure (Galium verum).

Myske
Myske (Galium odoratum)
Nomenklatur
Galium odoratum,
Asperula odorata
(L.) Scop.[1], 1753
Populærnavn
Myske, mysk, musk, møske, amur
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøteordenen
FamilieMaurefamilien
SlektMaureslekta
Økologi
Habitat: moldrik jord i lauvfellende skog
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia

Beskrivelse

rediger

Myske er en teppedannende, vintergrønn, flerårig skyggeplante som blir 15−50 cm høy. Den vokser ofte langs bakken eller støtter seg til andre planter. Planten har en lang krypende jordstengel og mange utløpere. Stilkene er korte, vertikale, opprette og firkantede med ru hår og en hårring ved hvert ledd. Bladene er enkle, 2–5 cm lange, mangler hår og sitter i 6−9-tallige kranser. De enkelte bladene er lansettformede og broddspisse med små framoverrettede tagger langs kanten. Over- og undersiden er gressgrønn. Løvet holder seg friskt til langt ut på vinteren.

Blomstringen finner sted relativt tidlig på året, hovedsakelig i mai og juni, før mesteparten av lyset på bakken i skogen blir blokkert av løv som spretter. Blomstringen skjer ved at de ytterste halvskjermene hever seg over bladdekket. De små, hvite, traktformede blomstene med en diameter på 4−7 mm sitter enkeltvis i åpne halvskjermer. Hver blomst har fire kronblader som sitter sammen innerst ved festet. Fruktene er 2−4 mm store todelte spaltefrukter. De har små krokhår og spres ved å hekte seg midlertidig fast i tøy eller dyrepels. Denne måten å spre frø på er ikke helt uvanlig blant lave skyggevekster.

Rotnettet består av underjordiske stengler som er fint forgrenede. Finrøttene gjennomvever jordsmonnet helt. Den årlige tilveksten av myske er cirka 30 × 10 cm (høyde × bredde).

Habitat og utbredelse

rediger

Myske foretrekker å vokse i fuktig, mineralrik jord i områder med delvis eller hel skygge. I tørre somre trenger den hyppig vanning. Planten passer utmerket godt som bunndekke eller kantplante i skoglignende hager med sur jord der andre skyggeplanter ikke trives.

Myske forekommer naturlig i store områder på den nordlige halvkule. Den er godt utbredt i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, og er i tillegg innført og blir dyrket i Australia og Nord-Amerika. I Norge vokser myske gjerne vilt på steinete steder under løvtrær som alm, bøk og hassel i lavereliggende strøk nordover til Nordland. Langs vestkysten når den så langt nord som til polarsirkelen. Planten vokser derimot ikke i den nordlige delen av Østlandet. Den er også viltvoksende i Østjylland og på de danske øyene. Myske er imidlertid mer vanlig i Mellom-Europa enn i Norden.

Bruksområder

rediger
 
Tørket myske har en sterk søtlig duft og en svak bitter smak, og er mye brukt som et krydder og en naturlig luftfrisker i vanlige hjem, så vel som et sårhelende og betennelsedempende middel i folkemedisin.

Som det vitenskapelige artsnavnet odoratum («velluktende») antyder, har planten en sterk og behagelig lukt. Denne søte duften som minner om duften av nyslått høy, stammer fra plantens innhold av stoffet kumarin og blir sterkere når planten visner og tørker. Den tørkede, svartfargede planten blir brukt i potpourri, som er en blanding av tørkede urter, blomster, røtter, frø og krydder som gir en god, naturlig lukt i hjemmet. Tidligere ble tørket myske ofte også hengt opp i klesskap for å holde møll og andre skadeinsekter borte, og for å gi klærne en frisk og sommerlig duft. I stuen ble myske hengt opp som pynt i form av grønne myskekranser.

Myske benyttes som smaksstoff eller krydder i visse viner, likører, konfekter og leskedrikker. I Tyskland blir planten hovedsakelig brukt til å smakstilsette «maitrank» (kalt Maibowle på tysk), en frisk drikk som lages ved å legge myske i hvitvin, samt som smakstilsetning til sirup til øl (Berliner Weisse), brandy, pølser, gelé, syltetøy, en leskedrikk (Tarhun, som er georgisk), iskrem og en urtete med milde sedative egenskaper. I Tyskland blir myske også tilsatt i bruspulver. «Kornsnaps» eller vodka med tilsatt smak av myske er en populær festdrink blant unge tyskere, spesielt i Nord-Tyskland. Et annet populært festelement er gelé med vodka og myske.[2]

Myske er en velkjent medisinplante. De overjordiske delene av myske ble mye brukt i folke- og urtemedisinen gjennom middelalderen og i senere tid, først og fremst i forbindelse med hoste, sår hals, hudsår og fordøyelses- og leverproblemer. Planten har på grunn av sine astringerende, antiseptiske, urindrivende, betennelseshemmende, sårhelende, beroligende og styrkende egenskaper vært brukt som urindrivende middel, mot blærestein, gulsott, underlivsbetennelse, gallestein, leverbetennelse, byller og sår som ikke ville gro av seg selv. Kumarin, stoffet som gir planten den karakteristiske friske duften, er bundet som glykosidet asperulosid og disse stoffene har en blodrensende og blodkarutvidende virkning sammen med flavonoidene som også finnes i planten. Medisiner laget av myske har derfor også vært benyttet til å motvirke hjerte- og karsykdommer, som for eksempel åreknuter og årebetennelse.

I folkemedisinsk tradisjon kan myske brukes til å varsle været med, da det sies at den dufter kraftigere før det kommer nedbør.

Referanser

rediger
  1. ^ «Galium odoratum information from NPGS/GRIN». Germplasm Resources Information Network. Besøkt 16. mai 2008. 
  2. ^ Sweet Woodruff Vodka Jelly Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. (på engelsk)

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myske&oldid=23551357»
  NODES
INTERN 1