I Tolkiens univers var Nazgûl menneskene som i det andre tideverv fikk de ni maktens ringer av Sauron. Ifølge Silmarillion var de mektige konger, krigere og magikere blant menneskene før de mottok ringene. Alle ni ble underlagt ringenes makt, og ble til Ringskrømt, vesener uten kropper som verken er døde eller levende. De ble Saurons mektigste tjenere, og underla seg ham uten betingelser. Det er mulig at han fikk makt over dem fordi han kontrollerte deres Ringer. De ble observert i Midgard for første gang i år 2251 i Andre tideverv, men lite er kjent om hva de gjorde inntil Sauron ble slått av den siste allianse i 3441. Etter det ble de ikke sett igjen før 1300 år senere i Tredje tideverv.

Vi vet egentlig ikke så mye om hvem Nazgûlene var før de ble Saurons tjenere, ettersom navnene til de fleste av dem ble glemt gjennom tidene. Ifølge Silmarillion var tre av Nazgûlene fra Númenor, og vi kan anta at Heksekongen var blant dem, fordi Sauron anså disse menneskene som de mektigste. Bare én av Nagûlene har sitt navn avslørt: Khamûl, en leder av Austringene, og nestkommanderende etter Heksekongen. Tolkien-entusiaster har også diskutert om Gothmog, som var nestkommanderende for Heksekongen under Slaget på Pelennor-enga, også var en av Nazgûlene.

Nazgûl stammer fra Saurons mørke språk og betyr Ringskrømt. Nazg, ring, finner vi også i inskripsjonen i den ene ringen. Gûl betegner de som tjener Sauron, som vesener fra åndeverdenen, og har sannsynligvis ikke noe å gjøre med det arabiske Ghûl.

Nazgûls fyrste, også kjent som Heksekongen av Angmar, grunnla i året 1300 i det tredje tidevervet Hekseriket Angmar. Derfra fyller han Arnor med krig, noe som fører til Arnors undergang.

Nazgûl forbereder Dol Guldur og Mordor på deres herres tilbakekomst. De erobrer Minas Ithil (som siden blir kalt Minas Morgul) og dreper Gondors siste konge. Først i året 3018 i det tredje tideverv kommer de fram som de Svarte rytterne. De leter etter Lommelun i Hobsyssel, for å finne den ene ringen og bringe den tilbake til Sauron. Gollum sa disse to ordene etter å ha blitt fanget av Mordors orker, og blitt utsatt for endeløse pinsler. Siden Hobbsyssel er et svært ukjent sted, leter de først i dalen der Anduin renner gjennom, Gollums opphavssted. Derfor kommer de ikke til Hobsyssel før utpå høsten og unngår så vidt å støte på Frodo, som har satt kursen mot Kløvendal (Imladris). Reisen til Kløvendal utvikler seg til å bli en flukt fra Nazgûl. På denne flukten blir Frodo stukket i skulderen av en Morgulklinge, på Blåstertopp, av Heksekongen. Ved Bruinen (Stribrumla) ved Kløvendal blir Nazgûlene skylt bort av en magisk flodbølge, manet fram av Elrond med hjelp av Gandalf.

Etter at dette har ført til at de har mistet både hestene og gevantene sine, kommer de først fram igjen i et senere kapittel som budbringere av skrekk og gru, ridende på vingede vesener. De fyller alle med skrekk og driver håpet ut av folkets hjerter. Ved beleiringen av Minas Tirith blir Nazgûls fyrste slått av Éowyn, og på den måten går den 1000 år gamle spådommen til alven Glorfindel i oppfyllelse, at Heksekongen ikke skal bli drept av noen mann.

Ettersom makten til Nazgûl er knyttet til ringens skjebne, forgår de resterende åtte ved ødeleggelsen av den ene ringen. Frodo Lommelun (med hjelp av Gollum) kaster Herskerringen i Dommedagsberget.

Autoritetsdata
  NODES