Nebukadnesar I (akkadisk: Nabû-kudurrī-úṣur (AN-AG-ŠA-DU-ŠIŠ),[2] eller Nábû-ku-dúr-uṣur,[3] i betydningen «Nabû, beskytt min eldste sønn/beskytt grensene») var konge i Babylonia fra ca. 1121 f.Kr. til ca. 1100 f.Kr. som den fjerde kongen av det andre dynastiet av Isin og det fjerde dynastiet av Babylon. Han regjerte i 22 år i henhold til den babylonske kongelisten C,[2] og var den mest framtredende monarken i dette dynastiet. Han er kjent for å ha startet et stort felttog mot Elam som en hevn for at elamittene hadde ført krig mot babylonerne. Han invaderte deres hovedstad Susa. Han brakte også tilbake en stor Babylons store kultstatue av Marduk som tidligere hadde blitt røvet. Dette førte til at Elam mistet mye av sin betydning og ble delt i mindre riker. Han førte siden kriger mot Assyria, men var ikke så fremgangsrik der. Han var ellers meget opptatt av vitenskap og lærdom.

Nebukadnesar I
Født12. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død1104 f.Kr.Rediger på Wikidata
Babylon
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Babylon Rediger på Wikidata
FarNinurta-nadin-shumi
BarnEnlil-nadin-apli
NasjonalitetBabylonia[1]

Han er ikke i slekt med sin senere navnebror, Nabû-kudurrī-uṣur II, som har blitt kjent under den hebraiske formen for navnet hans «Nebukadnesar». Følgelig er det anakronistisk, men ikke upassende å bruke denne betegnelsen med tilbakevirkende kraft på den eldre kongen, ettersom han ikke dukker opp i Bibelens Det gamle testamentet. Han er dog feilidentifisert i Krøniken angående styret til Šamaš-šuma-ukin[4] som broren til Širikti-šuqamuna sannsynligvis i stedet for Ninurta-kudurrῑ-uṣur I.[5] Han etterfulgte sin far, Ninurta-nādin-šumi, og ble på sin side etterfulgt av sønnen Enlil-nādin-apli, broren Marduk-nādin-aḫḫē og deretter nevøen Marduk-šāpik-zēri, de eneste medlemmene av denne familien som er kjent for å ha regjert under dynastiet.

Enmeduranki-legenden, eller Kongedømmets avkom,[6][7] er en sumerisk-akkadisk komposisjon som relaterer til Nebukadnesars begavelse ved å ha perfekt visdom (nam-kù-zu) av guden Marduk og hans påstand om å tilhøre en «fjern slektslinje av kongedømme fra før flommen» og å være et «avkom av Enmeduranki, kongen av Sippar». Det begynner med en klagesang over tidligere hendelser:

«På den tiden, i en tidligere konges regjeringstid, endret forholdene seg. Det gode gikk bort og det onde var regelmessig, Herren ble sint og ble rasende. Han ga ordre og landets guder forlot det […] dets folk ble oppfordret til å begå forbrytelser. Fredens voktere ble rasende, og gikk opp til himmelens kuppel, rettferdighetens ånd sto til side. …som vokter levende vesener, la folket på kne, de ble alle som de som ikke har noen gud. Onde demoner fylte landet, namtar-demonen […] de gjennomtrengte kultsentrene. Landet ble mindre, dets rikdommer endret seg. Den onde elamitten, som ikke aktet (landets) skatter, […] hans kamp, ​​hans angrep var raskt. Han ødela boligene, han gjorde dem til en ruin, han bar bort gudene, han ødela helligdommene.»[8]
Kongedømmets avkom, linjene 15-24.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nebuchadrezzar-I[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babylonian King List C, 4
  3. ^ Synchronistic King List, tablet excavation number Ass. 14616c (KAV 216), ii 15.
  4. ^ Šamaš-šuma-ukin Chronicle (ABC 15), tablet BM 96273.
  5. ^ Grayson, A.K. (1975): Assyrian and Babylonian chronicles. J. J. Augustin; s. 231.
  6. ^ The seed of kingship tablet K 4874.
  7. ^ «Roles and Titles of the Seventh Antediluvian Hero in Mesopotamian Traditions: The Case of King Enmeduranki» (PDF), Marquette.edu
  8. ^ Pitkanen, P. (2004): Central Sanctuary and Centralization of Worship in Ancient Israel. Gorgias Press. ISBN 978-1-4632-0368-9; s. 34.

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Done 2
himmel 1
see 1