Nedre Foss
Nedre Foss er et fossefall og var en gård på Grünerløkka i Oslo, med kvern for maling av korn før 1200 og kontinuerlig mølledrift til 1985.
I 2008 bestemte Oslo kommune at området rundt hovedbygningen, hvor Bellona hadde kontorer fra 1998 til 2010, skulle utvikles til en ny bypark. I 2017 åpnet Nedre Foss park.
Hovedbygningen ble restaurert og åpnet som restaurant i 2015. 30. desember samme år ble deler av gården totalskadet i en brann.[1] I november 2017 gjenåpnet restauranten Nedre Foss gård.[2]
Beliggenhet
redigerDet gjenværende området Nedre Foss avgrenses i dag av Akerselva i vest, Grüners gate og Kuba i nord, Grünerhagen i øst og Nordre gate og Grünerbrua i syd. I 2011 ble det bygget en gangbru over elven fra Nedre Foss til Vulkan (Anne Holsens bru).
Gårdens og mølledriftens historie
redigerDet finnes opplysning om Foss som kvernsted underlagt Hovedøya kloster i skriftlige kilder tilbake til 1220.[3] Gårdens område gikk fra Akerselva til dagens Toftes gate og Sannergata.
Gården lå godt plassert for næringsdrift, siden den eneste broen over Akerselva inntil Nybrua kom i 1625, lå her. Broen er siden 1672 kalt Grünerbrua. Det ble krevet inn avgift for passering av broen helt til 1865. Opp til Nedre Foss kom også lasteprammene, siden det bare er en meter høydeforskjell herfra til Akerselvas utløp.
I 1217 sto et slag ved gården, da ribbungelederen Gudolv og alle hans 70 menn ble angrepet og drept av hæren til Håkon Håkonsson og Skule Jarl.
Kongen overtok gården ved reformasjonen i 1537, og påla tidlig på 1600-tallet bøndene å hogge tømmer og kjøre det til oppgangssagen som da var kommet ved Nedre Foss. Gården kaltes «Kongens Mølle» så lenge det var krongods. I 1723 hadde Nedre Foss to møller og åtte kverner.
Laksen gikk opp til Nedre Foss. Fisket, som grunneierne hadde enerett til, ga inntekter.
Øvre Foss gård, med hovedbygning litt syd for dagens Sannerbrua, ble fradelt i 1668.
Fredrik Grüner kjøpte gården i 1671 og familien, som har gitt navn til Grünerløkka, eide Nedre Foss mølle 1672–1758 og 1803–1911. Grüner-slektens stamfar, Boye Fredriksøn, hadde i 1614 fått forpaktning på Nedre Foss, som da dekket 550 dekar. På slutten av 1700-tallet anla familien en storslått hage i renessansestil i hellingen øst for hovedbygningen, det som er parken Grünerhagen i dag.
I 1801 var jordbruket ved gården stort sett nedlagt. Planer om oppmudring av elva og etablering av havn ved Nedre Foss ble diskutert i 1840- og 50-årene, men strandet. I 1850-årene stykket Grüner ut 53 tomter på 30 mål syd for gården, og den trehusbebyggelsen som blir kalt «New York» grodde opp. Senere la leiegårdene lenger oppover Grünerløkka beslag på det meste av gårdens areal, etter at Thorvald Meyer hadde kjøpt grunn fra Grüner i 1870-årene. Edvard Munch laget «Fra Nedre Foss 1880» og «Kongens Mølle efter Flom» da han bodde i Fossveien.[4]
I 1927 kjøpte Bjølsen Valsemølle Nedre Foss mølle, og drev den til møllehuset ble revet i 1986. Siloen ble brukt som kornsilo til 2000, da Studentsamskipnaden i Oslo kjøpte den og bygget den om til 226 studentboliger i 16 etasjer.
Et reguleringsforslag fra Nora Eiendom om utbygging av arealene som var igjen på Nedre Foss ble avvist etter sterke protester i 1986.
Bilder
rediger-
Nedre Foss i Akerselva nær Grünerbrua, trolig på 1860-tallet -
Nedre Foss, foto mellom 1880 og 1910. -
Gangbrua som ble åpnet i januar 2011 over Akerselva til Vulkan -
Nedre Foss, sett ovenfra -
Nedre Foss, sett nedenfra -
Grünerløkka studenthus i den tidligere kornsiloen
Referanser
rediger- ^ «Deler av Nedre Foss gård på Grünerløkka totalskadet i brann». osloby. 30. desember 2015. Besøkt 31. desember 2015.
- ^ – Jeg tror ikke det er brukt så mye penger på noe annet restaurantkjøkken i Norge. dn.no, 1.10.2017. Besøkt 24.7.2019.
- ^ «Foss» i Oslo byleksikon, 2010-utgaven, side 174.
- ^ * Sigurd Senje: Akerselva. Oslo, Topografisk Forlag, 2005, side 114 (opplysning om Edvard Munch). ISBN 82-7981-033-1
Litteratur
rediger- Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 67, 137
- Finn Holden: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie. Oslo, Andersen & Butenschøn, 2003, side 41, 79, 94 ISBN 82-7694-142-7
- Gunnar Jerman: Akerselva fra sagatid til opera. Oslo, Schibsted, 2003, side 23, 35, 36, 82, 122, 124, 144. ISBN 82-516-1981-5